Hvorfor føler du deg trøtt, men får ikke sove?
Du har følt deg trøtt og søvnig hele dagen, og du gleder deg til sengetid, slik at du kan legge deg ned og nyte en god natts søvn. Men når tiden endelig kommer, får du ikke sove. Har du noen gang opplevd dette?
Faktisk er det få situasjoner som er så frustrerende som dette. Videre er det få ting som er så ødeleggende for din daglige funksjon, spesielt hvis de gjentas regelmessig. Derfor, hvis du er et av disse menneskene som hver dag føler du er søvnig, men du rett og slett ikke får sove, er denne artikkelen noe for deg.
Søvn er ikke bare en av de største gledene i livet, det er også en fysiologisk funksjon som er av avgjørende betydning for god helse. Likevel opplever flere og flere mennesker søvnløshet og lider av konsekvensene av utilstrekkelig hvile. Imidlertid finnes det flere tips som kan forbedre situasjonen, og i denne artikkelen skal vi dele dem med deg.
Hvorfor får du ikke sove?
Hvis du ofte stiller deg selv dette spørsmålet, føler du deg sannsynligvis ganske desperat. Faktisk forårsaker søvnløshet ikke bare fysisk tretthet, men også endringer i humøret og mangler i din kognitive funksjon.
Det finnes ikke en enkelt grunn som kan redegjøre for denne situasjonen. Faktisk kan biologiske, psykiske og miljømessige faktorer alle spille en rolle, noe som fører til manglende evne til å sovne og sove.
I denne artikkelen viser vi deg noen av de vanligste slik at du kan identifisere hvilke som er aktuelle i ditt tilfelle.
Døgnrytmer og forsinket søvnfase
Når det gjelder å sovne, er det et stoff som spiller en veldig relevant rolle. Dette er melatonin. Det er et hormon som kroppen din begynner å skille ut når det blir mørkt, slik at du kan føle deg søvnig og sovne noen timer senere. Dermed blir dine døgnrytmer (den indre biologiske klokken) synkronisert med lys-mørke-syklusene.
Imidlertid har hver person sine egne rytmer, og det er noen som har et forsinkelse eller et misforhold i denne forbindelse. Faktisk har de som lider av forsinket søvnfasesyndrom behov for å sovne og våkne minst to timer senere enn oss andre. Likevel må de også tilpasse seg samfunnets krav, og derfor lider de vanligvis av betydelig søvnmangel.
Det spiller faktisk ingen rolle hvor sliten du er klokken ti eller elleve om kvelden hvis kroppens leggetid ikke kommer før tidligst klokken to om natten.
Angst og bekymring
For å sovne må du være i en tilstand av ro, hvile og fredfullhet, ikke bare på et fysisk nivå, men også på et mentalt nivå. Imidlertid er det vanlig at mange mennesker bruker de siste øyeblikkene før de sovner til å tenke på bekymringene sine, de nåværende situasjonene de må håndtere, og ting som gjør dem engstelige.
Nattens stillhet, ensomheten og mangelen på ytre stimuli lar deg være alene med tankene dine. Hvis du ikke vet hvordan du skal håndtere det, kan du bli mer og mer våken ved å bekymre deg. Dermed blir søvnen stadig vanskeligere for hvert minutt som går.
Uregelmessige søvnrutiner
Kroppen trenger en rutine for å fungere skikkelig. Derfor er det viktig å gå til sengs og stå opp hver dag samtidig for å unngå søvnløshet. Hvis du har uregelmessige søvnrutiner, er det sannsynlig at du vil få større problemer med å sovne, selv om du føler deg søvnig, siden kroppen din ikke vet hva dem kan forvente.
Dårlig søvnhygiene
Søvnhygiene inkluderer en rekke anbefalinger du kan følge for å forbedre nattesøvnen. Imidlertid unnlater en stor del av befolkningen å følge flere av disse retningslinjene, så hvis du ikke får sove, spør deg selv hvilke av følgende aspekter du forsømmer:
- Hvis du tar en lur, må du passe på at de ikke overstiger 45 minutter, og at du ikke tar dem etter seks om kvelden.
- Unngå å innta koffein, tein, sjokolade og andre sentralstimulerende midler flere timer før du skal sove
- Prøv å unngå alkohol og tobakk, spesielt før du legger deg. Disse kan svekke hvilen din.
- Å drive med fysisk aktivitet på daglig basis er positivt, da det hjelper deg å bruke energi og komme deg til kvelden med større evne til å sovne. Unngå imidlertid å trene de siste timene på dagen, da dette kan aktivere deg og forhindre at du sovner.
- Ikke bruk elektroniske enheter om kvelden, og enda mindre når du allerede er i seng. Lyset fra skjermene og lyden forstyrrer din hvile betydelig og holder deg våken. Se i stedet etter aktiviteter som fremkaller avslapning og ro, for eksempel å lese en bok, meditere eller visualisere.
- Prøv å reservere soverommet, og spesielt sengen, bare for søvn og sex. Ikke jobb, spis eller se på fjernsyn i dette rommet. På denne måten hjelper du hjernen din med å lage en klar tilknytning: I sengen sover du.
Uegnet miljø
Til slutt er det viktig at du tar hånd om omgivelsene ved sengetid. Prøv å holde soverommet ryddig, ved passende temperatur, og mørkt og stille. Velg en passende madrass og pute og velg løs, behagelig pyjamas. Alle disse enkle tingene kan gjøre en forskjell.
Når du ikke får sove, må du ikke miste roen
Det er logisk å fortvile hvis du ikke får sove. Enda mer hvis dette skjer hver kveld i flere uker eller måneder. Hvis dette er tilfelle, er det sannsynlig at du har generert en slags avvisning eller motstand ved sengetid på grunn av det du regner med kommer til å skje. Mens du tar de nødvendige tiltakene for å forbedre denne situasjonen, må du være tålmodig og være rolig.
Hvis du lider av søvnløshet, kan du stå opp, forlate rommet og gjøre en annen aktivitet en stund til du føler deg døsig. Ved å gjøre dette, vil du unngå å øke angstnivået ditt.
I tillegg er det viktig at du konsulterer en spesialist hvis situasjonen blir langvarig. Psykoterapi kan hjelpe deg med å regulere angst og kverning. I tillegg finnes det behandlinger som melatonin eller fototerapi som kan være nyttige for deg. Imidlertid må de bare brukes etter råd fra en profesjonell. Til slutt, ikke fortvil. Som du kan se, er det alltid mulig å forbedre din hvile.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Giménez Badia, S., Albares Tendero, J., Canet Sanz, T., Jurado Luque, M., Madrid Pérez, J. A., Merino Andreu, M., & Sellés Galiana, F. (2016). Trastorno de retraso de la fase del sueño y del despertar. Síndrome de retraso de fase.
- Szeinberg, A., Borodkin, K., & Dagan, Y. (2006). Melatonin treatment in adolescents with delayed sleep phase syndrome. Clinical pediatrics, 45(9), 809-818.
- Sierra, J. C., Jiménez-Navarro, C., & Martín-Ortiz, J. D. (2002). Calidad del sueño en estudiantes universitarios: importancia de la higiene del sueño. Salud mental, 25(6), 35-43.
