Hvorfor antallet tilfeller av angst øker blant tenåringer

Tenåringer lever i en merkelig tid, full av angst og følelser av ensomhet, usikkerhet og avvisning. Selv om det er tusenvis av plattformer tilgjengelig for sosial tilkobling, er det på dette stadiet av utviklingen de finner det vanskelig å forholde seg til andre.

Skrevet og verifisert av psykologen Cristina Roda Rivera.

Siste oppdatering: 12 desember, 2022

Pandemien var en katalysator for mange psykiske problemer hos barn og unge. Nedlukking avslørte virkelig den mentale sårbarheten til de yngre generasjonene. Antallet tilfeller av angst i skjøt været både i denne og andre deler av befolkningen.

Data om psykiske lidelser i ungdomsbefolkningen er knusende. En helt ny rekke faktorer er lagt til de vanlige hormonelle endringene og utfordringene som overgangen til voksenlivet medfører. Dette har ført til de verst tenkelige konsekvensene. For eksempel en økning i selvskading og selvmord.

I dag, hvis du skulle spørre en tenåring hva som kjennetegner denne tiden i livet deres, er det høyst sannsynlig at de vil si et totalt fravær av mening. For noen år siden ville de imidlertid ha identifisert mer konkrete problemer. Likevel, i dag føler de seg ofte desorienterte over hvordan livene deres egentlig føles og hva det faktisk betyr å ha mål.

Uten å være i stand til å se vennene sine hver dag og være overbelastet med fritidsaktiviteter, har de ikke tid til å utvikle følelsen av eksistens som genereres i spontane og ikke-så-overlagte situasjoner. Den slags situasjoner der de kan være i kontakt med naturen eller ikke kan gjøre noe uten å føle skyld. Det eneste verktøyet de har igjen for å “underholde” seg selv i dag er en mobiltelefon eller et nettbrett. Samtidig føler de at de voksne rundt dem alltid kritiserer dem.

Hvorfor øker antallet tilfeller av angst blant tenåringer?

En studie som ble utført på økt forekomst av psykiske helseproblemer under pandemien etterlot liten tvil om unge menneskers psykiske lidelse. Barn og tenåringer dukket opp på toppen av studiens liste over ofre for sin mentale helse på grunn av nedstengningen.

For å vurdere mulige årsaker til at antallet tilfeller av angst øker blant tenåringer, skal vi se på endringene som har skjedd i miljøet vårt, typene som har gjort alle mer sårbare.

1. De har mistet meningen med livet

En studie som ble utført med tenåringer om meningen med livet nevnte følelsen av tomhet de føler. Ved mange anledninger synes de det er overveldende. De pleide å være bekymret for å passe inn. I dag er de ekstremt skeptiske til den virkelige verdien målene deres kan ha.

Studien hevdet at unge mennesker anser at familie og venner er deres viktigste kilde til mening.

Men hvis dette er tilfelle, hvorfor blir tiden de kan tilbringe med dem stadig mer redusert?

2. Uten direkte erfaringer er tenåringer ofte redde for å ta telefonen

Når de ikke har daglige interaksjoner og opplevelser med venner og familie, har de for mye tid til å gruble over fortiden. Det er ingenting som distraherer dem, og kroppene deres får ikke en gang sjansen til å bli sliten. Dessuten er det ingen ekte og autentisk daglig opplevelse av kontakt med andre, som er det de trenger for å danne sin identitet.

For bare 15 år siden snakket en tenåring på fasttelefon i timevis. De ville gå ut, få venner og møte folk fra andre nabolag. De møttes for å se en film på kino, noe som ble en unik felles opplevelse.

Nå for tiden har de det for travelt, eller det er i det minste sånn det føles. De gjør alltid noe på nettet eller ser på noe. Når det er sagt, i virkeligheten, når det kommer til å utforske utover skjermene og oppdage noe nytt, er mange av dem uerfarne.

3. De føler at de ikke har de samme generasjonsverdiene

Et annet stort problem er generasjonsgapet som eksisterer mellom foreldre og barn i dag. Det sies at hvis det er kjærlighet og forståelse, kommer familien alltid godt ut. Ikke desto mindre er dette også basert på deling av verdier, slike som ikke er diametralt motsatte.

I dag ser vi tenåringer som er totalt koblet fra foreldrenes smak og preferanser. De føler seg stadig mer distansert fra deres verdier og holdninger.

Tidligere ble denne typen familiemedlemmer stemplet som et svart får. I dag ser det ut til at det er en hel generasjon med svarte får. For eksempel kommer mange unge mennesker inn i voksenverdenen med følelsen av at andre generasjoner ikke har tatt nok vare på planeten. Eller de føler at de ikke har kjempet hardt nok for å få slutt på ulikhet. De føler at arven deres kompromitterer fremtiden deres.

4. Kraften til sosiale medier

Det er stadig flere studier som kobler tid brukt på datamaskinen med symptomene på depresjon og angst. En studie publisert i The Canadian Journal of Psychiatry hevder at overdreven skjermtid er en faktor som forsterker/reproduserer angstsymptomer i ungdomsårene.

Internett er en uuttømmelig kilde til informasjon. Det er også et scenario der sannhet og kvalitet forveksles med løgn og søppel. Etter hvert som generasjon Y og Z kommer inn i arbeidslivet eller høyere utdanning, begynner forskjellene mellom de som vokste opp med internett og de som ikke gjorde det å bli tydeligere.

Angst- og depresjonsforstyrrelsene til disse unge menneskene ser ut til å skyldes, i det minste delvis, deres økte bevissthet om verden rundt seg. De føler enten “kjedsomhet” når de må møte verden eller “avsky” av det som skjer i en annen del av verden. De blir bombardert med så mye informasjon at det tar energien til å møte hverdagen.

Å se bilder hver dag av mennesker som ser ut til å “leve drømmen” forårsaker også angst. Enten på sosiale medier, på jobb eller på skolen, føler de seg frustrerte når de sammenligner seg med andre. Dette genererer angst og depresjon.

Tenåringer har alltid sammenlignet seg med sitt nærmeste miljø, men de pleide også å samhandle med det. I dag sammenligner de seg selv med de beste versjonene av nettvennene sine og med andre kjendiser som de føler seg nærme, men som i virkeligheten ikke har noe til felles med dem.

5. De har høye forventninger til suksess

Mellom standardisert testing og en prestasjonskultur opplever dagens tenåringer former for press som deres tidligere generasjoner praktisk talt ikke var klar over. Alle kilder til press, enten det gjelder studier, første jobb eller sosialt image, har intensivert.

Det tydeligste eksemplet på dette er Japan. Det er landet med høyest selvmordsrate (14,3 mennesker av 100 000, ifølge WHO). Mellom 2017 og 2018 begikk 250 barn på barneskoler, ungdomsskoler og videregående selvmord i Japan. Dette faktum kan forstås bedre hvis vi tar i betraktning det akademiske presset som påvirker alle japanske barn. De streber alle etter å komme inn på gode universiteter og dermed tjene familiens respekt. For å oppnå dette må de naturligvis bestå ekstremt vanskelige opptaksprøver.

Løsningen ligger i det koordinerte arbeidet til flere sosiale aktører

Tenåringer tilbringer mer tid på rommene sine, snakker mindre og skaper konflikter for å fremheve sitt eget ubehag. Dessuten søker de ofte tilflukt i sosiale medier, unngår stressende situasjoner og bruker skadelige stoffer.

Løsningene på disse problemene må være nære og tilgjengelige. For eksempel, for at en tenåring med angst skal ta i bruk en annen rutine enn vanlig, må de nye planene være så tilgjengelige og appetittvekkende som mulig.

De må begynne å delta i sin egen virkelighet og ta del i lokale aktiviteter som frivillighet. Dette betyr at de vil være i stand til å utvikle sine sosiale ferdigheter og selvhevdelse på disse kritiske øyeblikkene i utviklingen.

Angst hos tenåringer kan behandles i terapi, men forbedres bare med tilgjengelige sosiale ressurser

Tenåringsangst slutter aldri å vokse, men løsningen ligger ikke bare i å gå i terapi. Tenåringen som går i terapi må fortsatt finne sine essensielle verdier. De må også være fast bestemt på å nå sine mål. Ansvaret ligger imidlertid ikke bare hos dem.

Deres mentale helse er også foreldrenes ansvar. De skal garantere at barna deres har rett til fritid, samt til å tilbringe kvalitetstid med familien sin. Av denne grunn bør myndigheter og helseagenter innlemme subsidierte primær-, sekundær- og tertiærforebyggingsplaner i sine agendaer for å garantere tilgang til mentale helseplaner og behandlinger.

Myndighetene bør også sørge for at arbeids- og studietilbud tilbys unge mennesker med det endelige målet om å tilby dem verdifulle jobber. Videre bør programmer for å gi dem tilgang til rimelige boliger implementeres. Dette vil gjøre dem i stand til å bli uavhengige av foreldrene sine.

Til slutt må vi ta et skritt videre i å forsvare tjenestene som ivaretar alles psykiske helse.