Hvordan vil metaverset påvirke vår mentale helse?

Skrittet som Mark Zuckerberg har tatt med omdøpningen av selskapet sitt har vakt oppmerksomhet mot det såkalte metaverset. Faktisk er det allerede utført flere studier angående dette fenomenet. Hvis du vil vite mer, les videre.
Hvordan vil metaverset påvirke vår mentale helse?
Sergio De Dios González

Skrevet og verifisert av psykologen Sergio De Dios González.

Siste oppdatering: 30 desember, 2021

Nylig kunngjorde konsernsjefen for Facebook, Mark Zuckerberg, endringen av firmanavnet til selskapet (inkludert Facebook, Instagram og WhatsApp) til Meta. Det nye merket er direkte assosiert med konseptet som Zuckerberg og andre gründere i den teknologiske verden retter seg mot. Dette er metaverset.

Men hva er egentlig metaverset? Er det en realitet du kan forstå nå, eller er det bare et konsept som bruken av digital teknologi vil bli transformert fra? Viktigst av alt, hvordan vil metaverset påvirke vår mentale helse?

Metaverset

Konseptet med metaverset er relativt enkelt å forestille seg når du først forstår hva det vil innebære. Men på det nåværende tidspunkt er det ikke noe mer enn et sett med ideer og referanser. Likevel er ikke denne parallelle virkeligheten, der du kan samhandle med alle slags brukere som om det var den virkelige verden, et nytt konsept.

Du har faktisk sett denne ideen om virtuell virkelighet, der du relaterer via en avatar og forskjellige virtuelle virkelighetsenheter, i forskjellige litteratur- og science fiction-verk.

Konseptet stammer egentlig fra romanen Snow Crash, skrevet av Neal Stephenson i 1992. Dessuten har ideen også vært representert i ganske nyere filmer som Ready Player One. Faktisk lever karakterene i denne filmen parallelle liv mellom den virkelige verden og en virtuell verden til et stort teknologiselskap.

Mark Zuckerberg introduserer metaverset

Metaversets innflytelse på mental helse

Utover sine forretnings- og underholdningsmuligheter, utgjør metaverset visse problemer knyttet til den mentale helsen til potensielle brukere. Faktisk har psykologi utført studier i noen tid i denne forbindelse. De foreslår både problemer og fordeler ved bruk og glede av disse virtuelle og utvidede virkelighetene.

University of Oxford gjennomførte en slik studie. Den nevner de mulige fordelene som virtuell virkelighet kan ha for pasienter med schizotypiske egenskaper. Dette er personer med atferd og symptomer assosiert med schizofreni. Studien avslører at fordypning i virtuell virkelighet kan være nyttig i kontrollerte miljøer. Dette er hovedsakelig for behandling av visse fobier og lidelser.

For noen forskere er det kontrollerte miljøet nøkkelen. Metaverset foreslått av Mark Zuckerberg vil imidlertid ikke bli kontrollert. Av denne grunn bør vi undersøke hvordan metaverset i realiteten vil påvirke menneskers psykiske helse.

University of Cambridge gjennomførte en studie som nevner forholdet mellom tilsynekomsten av vrangforestillinger og bruken av virtuell virkelighet. Denne forskningen viser til at det å “separere oss selv” fra vår vanlige virkelighet kan føre til symptomer nær psykose.

Gutt med virtual reality-briller

Schizotypiske trekk i digital teknologi

Personer med schizotypiske tendenser er mye mer sannsynlig å bruke digital teknologi enn andre.

Å fordype seg i virtuelle virkeligheter som metaverset gir dem muligheten til å flykte fra den virkelige verden. Stedet hvor alle problemene til mennesker med angst, depresjon, psykoser og andre alvorlige psykiske tilstander oppstår.

Det som gir midlertidig lindring kan også bli et falskt fristed for personer med symptomer nær schizofreni. Hvorvidt det gjør metaverset trygt for andre gjenstår imidlertid å se.

Ifølge Facebook vil folk i løpet av de neste årene gå fra å se selskapet primært som et sosialt medieselskap til et som er metaversalt. Faktisk hevder selskapet at “metaverset er det høyeste uttrykket for sosial teknologi”. På den annen side er det også en teknologi som vil tvinge oss til å identifisere risikoen den utgjør for vår mentale helse.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Freeman, D., Antley, A., Ehlers, A., Dunn, G., Thompson, C., Vorontsova, N., Garety, P., Kuipers, E., Glucksman, E., & Slater, M. (2014). The use of immersive virtual reality (VR) to predict the occurrence 6 months later of paranoid thinking and posttraumatic stress symptoms assessed by self-report and interviewer methods: a study of individuals who have been physically assaulted. Psychological assessment26(3), 841–847. https://doi.org/10.1037/a0036240
  • Hillier, B., & Sethi, F. (2014). Two case reports: ‘delusions’ arising in virtual reality. Journal of Psychiatric Intensive Care, 10(1), 51-56. doi:10.1017/S1742646413000174

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.