Hvordan ser elever med skoleangst på skolen?

Ulike studier viser oss alarmerende data om studenters avvisning av skolen. Noen undersøkelser viser at mellom 28 og 35 prosent av elevene ikke ønsker å gå til klassen.

Hva føler elever om skolen? Dette viktige spørsmålet hjelper oss å forstå studenters holdning til læring. Hvis de ser på skolen som noe positivt, blir de selvmotiverte for å jobbe hardt. Det vil også være lettere å lære dem opp. På den andre siden finner man negative følelser forbundet med ineffektiv læring, avvisning av skolen samt skoleangst.

Ulike studier viser oss alarmerende data om studenters avvisning av skolen. Noen undersøkelser viser at mellom 28 og 35 prosent av elevene ikke ønsker å gå til klassen. Denne statistikken viser oss hvor alvorlig situasjonen er, og at vi må løse dette problemet, siden motivasjon er viktig i læringsprosessen.

Dette er enda mer bekymringsfullt hvis vi antar at de fleste av oss, inkludert barn, har en medfødt motivasjon for å skaffe seg kunnskap og selvrealisering. Skolen er en institusjon som i prinsippet bør være bestemt til å møte dette behovet. Dette er imidlertid ikke tilfellet, noe som fører oss til å konkludere med at det må være visse faktorer som negativt påvirker oppfatningen elever har av skolen.

Årsakene til at noen studenter avviser skolen

Skoleangst representerer den sentrale faktoren som i stor grad forklarer studenters avvisning av skolen. Å gå skole produserer en stor mengde stress hos studenter, noe som utløser en avvikende respons. Dette skjer når kroppen føler at angsten som oppfattes ved å gå på skolen er større enn den tilfredsstillelsen vi får fra læring og den selvrealiseringen vi kan føle når vi går til klassen. Vi må huske på at negative og kortsiktige aspekter (som skoleangst) har større styrke enn langsiktige positive stimuli (som selvrealisering som følge av å gå på skole).

Hvorfor lider elever av skoleangst? For å analysere dette problemet, er det best å endre perspektivet vårt. Vi må sette oss selv i skoene til et barn som går til klassen. Hvis vi gjør dette, vil vi umiddelbart innse at de har en altfor lang tidsplan, høy ytelse, kjedelige klasser og liten motivasjon.

Skoleplan

Barn står opp hver morgen fra mandag til fredag ​​for å være på skolen i 6 til 8 timer. I tillegg til dette må de fullføre en rekke hjemmelekser hver dag når de kommer hjem. Dette tar ytterligere 2 til 4 timer. Og hvis de ønsker å bestå eksamenene sine, må de studere i omtrent en time om dagen.

Hvis vi legger sammen alt dette, får vi omtrent 50 til 65 timer per uke, mye lengre enn en lovlig arbeidsuke. I tillegg okkuperer mange foreldre resten av tiden deres med fritidsaktiviteter. Dette resulterer i stor angst på grunn av at de ikke har ledig tid. Dette medfører i sin tur en avvisning av skolen og alt den representerer. Skolen er ikke interessant for dem, uansett hvor mye den kan være relatert til deres kunnskap. Fritid er viktig for alle barn.

Høyt press fører til skoleangst

Utdanningssystemet vårt bruker et evalueringssystem som vanligvis gir karakterer i form av bokstaver eller tall knyttet til skoleprestasjoner. Dette er et svært konkurransedyktig system. De som har gode karakterer blir rost, mens de med dårlige karakterer blir irettesatt.

I tillegg har vi en tendens til å tildele disse feilene eller suksessene til studenten alene. Faktisk er lærerne ansvarlige for studentene sine.

Denne situasjonen medfører spenning hos studenter. De føler seg presset mot å få de beste karakterene i klassen. De glemmer at deres endelige mål er å lære, assimilere kunnskap og skaffe seg muligheten til å finne ut informasjon og ressurser. På grunn av dette, vil studentene som ikke oppfyller resultatforventningene, trolig føle seg engstelige.

Forestill deg en skole som, i stedet for å presse studentene til å bestå eksamener, fokuserer på det de ikke kan og styrker det de er flinke til. Det er lett å forestille seg at angsten knyttet til ytelse vil forsvinne. De ville ikke måtte overholde høye standarder og ville ikke lenger se evalueringer eller tester som trusler.

Klasser basert på passiv læring

Denne faktoren har ikke direkte innflytelse på skoleangst, men oppfordrer elevene indirekte til å avvise skole. Hvis klassene ikke er spennende og interessante nok, vil de være mindre motiverte til å lære. Dette innebærer at hvis det er lite angst, vil ønsket studenten har om å lære forsvinne.

Under klassene gir lærerne vanligvis forelesninger, og studentene må huske informasjonen uten å stille spørsmål. Faktisk blir refleksjon mange ganger sett ned på. Studentene lærer overfladisk. Denne typen læring er veldig kjedelig og ikke veldig motiverende. Det er ikke veldig forskjellig fra andre oppgaver som for eksempel å huske en liste over tall.

For at studentene skal være motiverte til å lære, må den nye kunnskapen være relevant for dem. Det oppnås gjennom aktiv læring. Vi bør oppmuntre dem til å utforske intuitive teorier for å se virkeligheten på en ny måte. Et godt utdanningssystem er et som ikke gjør elever bekymret. Siden vi ikke kan tvinge dem til å lære, må selvrealisering være den inneboende motivasjonen som får dem til å fullføre skolen.