Hvordan man kan identifisere og håndtere emosjonelt sjokk

Å miste en man er glad i, motta dårlige nyheter eller ha en ulykke er hendelser med en enorm emosjonell innvirkning. Å vite hvordan de skal håndteres kan forhindre utviklingen av mulige traumer. I denne artikkelen forklarer vi hvordan du håndterer emosjonelt sjokk.
Hvordan man kan identifisere og håndtere emosjonelt sjokk
Valeria Sabater

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 18 september, 2023

Emosjonelt sjokk er en normal psykofysisk respons på en unormal og traumatisk opplevelse. Ofte oppstår eksistensielle situasjoner der det plutselig oppstår en omstendighet som individet ikke er forberedt på. Smerten og forvirringen er så enorm at de blir stående fast og ikke klarer å reagere.

Uønskede hendelser har stor innvirkning på hjernen og kroppen. Høye nivåer av nevrotransmittere frigjøres, som kortisol eller adrenalin, følelsene er overveldende, og den som lider kan ikke tenke klart. De trenger «psykologisk førstehjelp». Med andre ord strategier for å behandle situasjonen mer nøyaktig.

I denne artikkelen kan du oppdage de tilbakevendende aspektene ved emosjonelt sjokk som er vanskelig å assimilere.

Emosjonelt sjokk er ikke en patologisk opplevelse. Det er en normal reaksjon når man prøver å behandle noe som er vanskelig å akseptere.

Emosjonelt sjokk

Emosjonelt sjokk er en reaksjon fra kropp og sinn på en uventet og svært stressende omstendighet. Det er ikke en patologisk opplevelse, som sådan. Tvert imot er denne responsen den normale mekanismen i hjernen når den må akseptere noe uventet som den ikke kan integrere umiddelbart.

Måten emosjonelt sjokk håndteres på dikterer beskyttelsen (eller mangelen på) av den lidendes mentale helse på lang sikt. Derfor, hvis emosjonelt sjokk ikke blir behandlet tilstrekkelig, er det risiko for at de utvikler psykiske lidelser.

En studie utført av Pennsylvania State University (USA) slår fast at emosjonelle reaksjoner på stressende hendelser utløser fremtidig depresjon. Fortsett å lese for å finne mer informasjon om dette emnet.

Bekymret mann som sitter i stuen i et hus og lider av emosjonelt sjokk
Emosjonelt sjokk manifesterer seg med en rekke fysiske og emosjonelle symptomer.

Manifestasjonen av emosjonelt sjokk

Emosjonelt sjokk er fremfor alt en psykobiologisk hendelse regulert av sentralnervesystemet. Det første som oppleves er en fysiologisk respons drevet av adrenalin og kortisol. Målet med denne mekanismen er å forberede seg på kjemp-, flykt- eller frys-responsen.

Utvalget av opplevelser, følelser og prosesser er ekstremt bredt. Det er vanlig at hvert individ manifesterer denne emosjonelle påvirkningen på en bestemt måte. Når flere individer blir utsatt for samme uønskede hendelse, vil hver enkelt reagere forskjellig. Men som regel er de tilbakevendende responsene som følger:

  • Kvalme
  • Hodepine
  • Muskelspenninger
  • Panikkanfall
  • Trykk i brystet
  • Emosjonell nummenhet
  • Dyspné eller kortpustethet
  • Takykardi, svimmelhet, tap av bevissthet
  • Hjernetåke eller problemer med å tenke klart
  • Voldelige eller selvskadende reaksjoner, for eksempel å slå andre
  • Umiddelbar emosjonell utløsning som tårer, skrik og hulking
  • Blokkering eller frysing, vet ikke hvordan man skal reagere, føler seg paralysert
  • Å ikke akseptere det som skjedde og lide av derealisering (føle at det som omgir dem ikke er ekte)
  • Opplever et bredt spekter av negative følelser, for eksempel frykt, sinne, tristhet og fortvilelse
  • Dissosiasjon, kobling fra den umiddelbare virkeligheten

Emosjonelt sjokk manifesterer seg med et bredt spekter av egenskaper. Faktisk kan to personer bli utsatt for den samme smertefulle og stressende opplevelsen og utvise ekstremt forskjellige emosjonelle reaksjoner.

Årsakene til emosjonelt sjokk

Alle kan være sårbare for å oppleve emosjonelt sjokk på et tidspunkt. Derfor er det behov for psykoedukasjon i denne forbindelse, for å hjelpe oss å forstå reaksjonene og vite hvordan vi skal handle for å hjelpe lidende. Noen av triggerne som genererer emosjonelt sjokk er som følger.

  • Å miste en jobb
  • Lide av en ulykke
  • Døden til en man er glad i
  • Få en medisinsk diagnose
  • Være vitne til en voldelig handling
  • Være vitne til en naturkatastrofe
  • Å være i en krig eller voldelig scenario
  • Lide av et overgrep, ran eller seksuelle overgrep
  • Lide av et forholdsbrudd eller utroskap

Diagnose og behandling av emosjonelt sjokk

Emosjonelt sjokk krever tilstrekkelig psykologisk overvåking. Det trenger ikke umiddelbar klinisk eller terapeutisk intervensjon. Dette er fordi det er en forståelig reaksjon på en omstendighet som individet ikke vet hvordan de skal behandle.

Som regel setter denne opplevelsen seg gradvis etter at de aksepterer det som har skjedd uten behov for spesialisert behandling. Men hvis opplevelsen vedvarer over tid og det er klare hindringer for at de kan ta tilbake tøylene i livet, vil de trenge psykologisk terapi.

Er intervensjon nødvendig?

Denne typen sjokk er en prosess organisert i en rekke ekstremt klare stadier. De er som følger:

  • Påvirkningsfase. Den uønskede hendelsen har nettopp skjedd og den lidendes kropp og sinn reagerer på en virkelig stressende og intens måte.
  • Mellomfase. På dette stadiet assimilerer den lidende opplevelsen. De går gjennom noen dager når de sliter med ulike følelser. For eksempel frykt, fortvilelse og tristhet.
  • Akseptfase. Faktumet fortsetter å påføre dem smerte, men de viser klar aksept og vilje til å gå videre.

Klinisk intervensjon er nødvendig hvis den lidende fortsetter å sitte fast i påvirkningsfasen eller en mellomtilstand, der vanskelige følelser endrer alle områder av livet deres.

De mest passende behandlingene

For å hjelpe den som lider av emosjonelt sjokk og unngå risikoen for at det resulterer i posttraumatisk stresslidelse, er psykologisk førstehjelp (PFA) hensiktsmessig. Forskning utført av University of Miami (USA) bekrefter dets egnethet som tidlig hjelp i katastrofesituasjoner eller uønskede hendelser. Handlingene involvert i denne umiddelbare oppmerksomhetsstrategien er som følger:

  • Betrygg den lidende
  • Observer og lytt til dem
  • Søk støtte for dem (bekjente, slektninger)
  • Gi dem klar, rettferdig og forståelig informasjon
  • Etabler et bånd av nærhet, empati og beskyttelse
  • Gi det de trenger for at de skal føle seg komfortable og trygge

På den annen side, hvis psykologisk intervensjon er nødvendig, er aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) og EMDR-terapi nyttig. Disse modellene lar individet behandle den uønskede hendelsen, og favoriserer omformulering av mål, verdier og nye planer.

Det viktigste for den enkelte som nettopp har fått emosjonelt sjokk er et bånd av nærhet, trygghet og komfort. Gradvis vil de være i stand til å behandle den uønskede hendelsen.

Mann som gråter i mørket på grunn av emosjonelt sjokk
Hvis symptomene på emosjonelt sjokk vedvarer, er det tilrådelig å søke psykologisk terapi.

Emosjonelt sjokk, traumatisk sjokk og sentimentalt sjokk

Før vi konkluderer, bør vi utdype litt om temaet psykisk sjokk. Mennesker kan oppleve ulike typer psykiske påvirkninger eller emosjonelle sjokk. Livet er tross alt ikke bare gull og grønne skoger, og ingen av oss er garantert velvære fra den dagen vi blir født. Dødsfall, uforutsette hendelser og skjebnevendinger kan oppstå når som helst og resultere i ulike psykiske realiteter.

Emosjonelt sjokk er ikke det samme som traumatisk sjokk. Sistnevnte vises når førstnevnte ikke er godt behandlet, smerten blir kronisk, og et patologisk klinisk bilde vises. Mens er PFA nok ved emosjonelt sjokk, er terapi avgjørende ved traumer.

I psykologien snakker vi også om sentimentalt sjokk. Den definerer den smertefulle og komplekse opplevelsen som oppleves etter et forholdsbrudd. Det finnes ulike typer menneskelig lidelse, men de er alle normale responser på visse fakta som må antas og integreres. Det er den virkelige utfordringen.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • American Psychiatric Association. (2013). Manual diagnóstico y estadístico de los trastornos mentales. Quinta edición. DSM-V. Masson, Barcelona.
  • Amstadter, A. B., & Vernon, L. L. (2008). Emotional Reactions During and After Trauma: A Comparison of Trauma Types. Journal of aggression, maltreatment & trauma16(4), 391–408. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2800360/
  • Brewin, C. R. (2001). Cognitive and emotional reactions to traumatic events: Implications for short-term intervention. Advances in Mind-Body Medicine, 17(3), 163–168. https://psycnet.apa.org/record/2001-18075-001
  • Figueroa, R. A., Cortés, P. F., Accatino, L., Sorensen, R. (2016). Trauma psicológico en la atención primaria: orientaciones de manejo. Revista Médica de Chile, 144 (13), 643-655. https://www.scielo.cl/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0034-98872016000500013&lng=en&nrm=iso&tlng=en
  • Giotakos O. (2020). Neurobiology of emotional trauma. Psychiatrike = Psychiatriki31(2), 162–171. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32840220/
  • Shultz, J. M., & Forbes, D. (2013). Psychological First Aid: Rapid proliferation and the search for evidence. Disaster health2(1), 3–12. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5314921/
  • Zhaoyang, R., Scott, S. B., Smyth, J. M., Kang, J. E., & Sliwinski, M. J. (2020). Emotional Responses to Stressors in Everyday Life Predict Long-Term Trajectories of Depressive Symptoms. Annals of behavioral medicine: a publication of the Society of Behavioral Medicine54(6), 402–412. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7246260/

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.