Hvordan du kan identifisere tilknytningsstilen din

Hvordan knytter du bånd til menneskene du elsker? Etablerer du relasjoner basert på emosjonell trygghet eller frykter du å bli forlatt? Hvis du vil vite hva din tilknytningsstil er, ta følgende test.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 27 juni, 2023

Trygg, unnvikende, engstelig/ambivalent eller desorganisert: Hva er tilknytningsstilen din? Mange av oss er interessert i å kjenne våre mønstre av å forholde oss til andre. Denne nysgjerrigheten stammer ofte fra å se at flere av våre forhold mislykkes og innse at kjærlighetens univers er fullt av svingete veier, frykt og utilfredse behov.

Selv om tilknytningsstiler dannes i barndommen og ofte er langvarige, endres de noen ganger over tid som følge av nye emosjonelle opplevelser med andre figurer.

Av denne grunn hjelper det å ha en idé om ditt eget psyko-emosjonelle mønster i forholdet til å forstå hvilke aspekter du kan forbedre for å etablere mer tilfredsstillende og varige bånd. Du kan avdekke denne informasjonen ved å utføre noen veldig enkle øvelser.

Viktigheten av å kjenne tilknytningsstilen din

Tilknytningsteori (AT) ble formulert av den engelske psykoanalytikeren John Bowlby på 1970-tallet. Senere utvidet en av studentene hans, Mary Ainsworth, studiene hans ved å beskrive tre tilknytningsstiler: sikker, ambivalent og unnvikende. Til slutt, i 1986, introduserte forskerne Main og Solomon den siste kategorien: desorganisert-utrygg.

De siste årene har AT fått stor betydning innen det psykoterapeutiske feltet. Å forstå tilknytningsstilen som definerer hvert enkelt individ, fasiliterer et bredt syn på deres emosjonelle behov, livshistorie, måter å forholde seg til miljøet på, og til og med opprinnelsen til visse problematiske atferder.

En studie utført av University of Minnesota (USA) hevder at usikker og engstelig tilknytning i voksen alder kan forårsake feil i mange forhold. Derfor kan det være ekstremt avslørende å vite hvor du er på dette spekteret.

Hvordan finne ut hva som er tilknytningsstilen din

Hvis du lurer på hva din tilknytningstil er, må du bare ta en liten test. Nedenfor ser du fire seksjoner som evaluerer hver typologi på grunnlag av ti utsagn.

Les setningene nøye og skriv ned på et papir hvor mange du identifiserer deg med. Til slutt, sammenlign poengsummen oppnådd i hver klassifisering for å finne ut hvilken tilknytningsstil som definerer deg mest.

1. Ambivalent-engstelig tilknytning

Den ambivalente-engstelige tilknytningsstilen har sin opprinnelse i uforutsigbare omsorgspersoner når det gjelder å gi trygghet, hengivenhet og oppmerksomhet til barna sine. Denne usikkerheten og inkonsekvente responsen fører til mangel på kohrens i omsorgen. Dessuten gir det en overaktivering i barnas hjerner på områder relatert til angst.

Denne uforutsigbarheten projiserer usikkerhet, som ender opp med å oversettes til emosjonell avhengighet av andre. Følgelig lever individet i konstant frykt for at de vil bli forlatt. Det er ikke lett å vokse opp med denne typen emosjonell usikkerhet og ambivalens fra omsorgspersonen.

I voksen alder gir kontinuerlig oppmerksomhet til hva andre gjør stor kognitiv slitasje. Hvor mange av dimensjonene som tilhører denne sfæren identifiserer du deg med?

• Jeg er besittende og sjalu.
• Jeg trenger konstant bekreftelse.
• Jeg føler meg aldri elsket nok.
• Jeg har gjentatte emosjonelle opp- og nedturer.
• Min største frykt er å bli forlatt.
• Jeg stiller ofte spørsmål ved min verdi som person.
• Jeg trenger alltid andres oppmerksomhet.
• Jeg bekymrer meg overdrevent for hver minste detalj i forholdet mitt.
• Jeg har hatt mange giftige forhold basert på emosjonell avhengighet.
• Jeg er alltid på vakt og oppmerksom på tegn som kan advare meg om at partneren min er utro mot meg, ikke elsker meg eller ikke er interessert i meg.

♥ Antall utsagn jeg identifiserer meg med: _______

2. Unngående tilknytning

Unngåelse er en annen usunn tilknytningsstil. En studie utført av University of Illinois (USA) hevder at denne typologien vanligvis forutsier mulig opptreden av angstlidelser og depresjon i ungdomsårene.

Roten til denne tilknytningsstilen ligger i omsorgspersoner som ikke visste eller ikke ønsket å ivareta, regulere eller forstå de emosjonell behovene til barnet sitt. Som svar antar barnet at den beste måten å unngå å føle mer avvisning på er å koble fra følelsene sine og slutte å uttrykke dem. Konsekvensene av denne opplevelsen er enorme i voksen alder. Se om du identifiserer deg med noen av følgende:

• Det er vanskelig for meg å forplikte meg.
• Jeg liker ikke å uttrykke det jeg føler.
• Jeg vet at jeg vanligvis er kald mot folk.
• Emosjonell intimitet er ubehagelig for meg.
• Jeg ser mange feil og mangler hos partnerne mine.
• Jeg undertrykker vanligvis følelsene og behovene mine.
• Jeg har vanskelig for å forstå hva andre føler.
• Når noen ber meg uttrykke hva jeg føler, blir jeg sint.
• Jeg prioriterer min uavhengighet for enhver pris i relasjoner.
• Jeg liker ikke å dele mine tanker, drømmer og ønsker med partnerne mine.

♥ Antall utsagn jeg identifiserer meg med: _______

3. Desorganisert tilknytning

Å vokse opp i et fiendtlig familiemiljø har alltid en pris. For eksempel kan det forårsake traumer, frykt, dissosiasjon og utvikling av desorganisert tilknytning. I dette tilfellet ligger utløseren i en barndom dominert av overgrep eller ekstrem dysfunksjonell dynamikk fra omsorgspersonenes side.

Disse sorte hullene fra fortiden oversettes til en typologi som manifesterer seg i voksen alder som følger:

• Jeg vet ikke hvordan jeg skal regulere følelsene mine.
• Jeg har hatt partnere som mishandlet meg.
• Jeg har mange uhelbredte traumer.
• Jeg vet at oppførselen min noen ganger er motstridende.
• Jeg tror at folk generelt sett ikke er til å stole på.
• Jeg føler meg defekt og har veldig lav selvfølelse.
• Jeg vil at andre skal elske meg, men jeg er livredd for at de skal såre meg.
• Jeg vet at i ethvert forhold vil partneren min alltid ende opp med å forlate meg.
• Jeg vil gjerne være i stand til å elske bedre, men min frykt og angst ødelegger alt.
• Jeg må ha kontroll i et forhold for å sikre at jeg ikke blir såret.

♥ Antall utsagn jeg identifiserer meg med: _______

4. Sikker tilknytning

Sikker tilknytning gjør folk i stand til å bygge sunnere bånd, definert av god emosjonell intimitet, modenhet, tillit og effektiv kommunikasjon. Å ha kjærlige omsorgspersoner, kompetente i emosjonell intelligens og i stand til å pleie behov, gir optimale styrker for sosio-affektiv utvikling.

På denne listen er faktorene du bør vurdere for å finne ut om denne typen tilknytning definerer deg.

• Jeg er ikke redd for å bli forlatt.
• Jeg mistror ikke folk.
• Jeg føler meg elsket og respektert.
• Jeg har god selvfølelse.
• Jeg vet hvordan jeg skal uttrykke til min partner hva jeg trenger.
• Jeg kommuniserer selvhevdende og empatisk.
• Jeg forstår og tar hensyn til følelsene til mine kjære.
• Jeg omgir meg med emosjonell berikende mennesker.
• Jeg stoler på min evne til å bygge sunne bånd.
• Det er ikke vanskelig for meg å bli intim eller bygge godt samhold med andre.

♥ Antall utsagn jeg identifiserer meg med: _______

Sluttvurdering

For å finne ut hva din tilknytningsstil er, sammenligne resultatene du fikk fra utsagnene ovenfor. Selv om du uten tvil har scoret på alle, vil en skille seg ut. Tilknytningstypene beskrevet her er rene, men i virkeligheten er ingen av oss så rene. Men du vil sannsynligvis oppdage at du scorer høyere i en av profilene.

Noen ganger, selv om du passer til en personlighetsprofil, kan måten du oppfører deg på avhenge av konteksten og kan etterligne en annen stil. For eksempel kan du ha en sikker tilknytningsstil, men noen ganger blir du offer for usikkerhet og oppfører deg med en engstelig stil. Dette er helt normalt. Den gode nyheten er at å gjøre det og identifisere dette mønsteret gir informasjon om hva din virkelige frykt er, og forhindrer dem i å forbli i ditt ubevisste.

Til slutt, hvis du opplever at du har en dårlig tilpasset tilknytningsstil, ikke nøl med å be om spesialisert hjelp. Det finnes gyldige terapier som kan legge til rette for en endring mot følelser av velvære og lykke.