Hvordan hjernen din reagerer på thrillere
Psycho, The Others, Nattsvermeren og Shutter Island er store filmmesterverk som har trollbundet seere over hele verden. Disse filmene holder deg klistret til skjermen mens du holder pusten og lurer på hva som vil skje videre. Hvis du elsker mystikk og intriger, vil du være kjent med disse følelsene. Men har du noen gang lurt på hvordan hjernen din reagerer på denne typen filmer?
Å vite svaret på dette spørsmålet vil hjelpe deg å forstå hvorfor thrillere er så vanedannende og spennende. Ifølge en studie utført av AMC Networks International, rangerer de som den nest mest foretrukne sjangeren bak science fiction. Men hva gjør dem så spesielle? Nøkkelen finner du i hjernen din.
Definering av spenning
Før vi analyserer hvordan hjernen din reagerer på thrillere, skal vi gjennomgå selve sjangeren. Thrillere søker ikke nødvendigvis å plutselig skremme seeren eller generere korte øyeblikk av overraskelse. Tvert imot, de har som mål å skape et klima med vedvarende intriger, som involverer betrakteren i scenen som finner sted.
Du vet at noe viktig kommer til å skje, men du vet ikke når eller hvordan det vil utfolde seg. Det er denne forventningen om utviklingen av plottet som holder deg årvåken, utålmodig og i en tilstand av spenning.
Med andre ord, du får den nødvendige forhåndsinformasjonen for å forutse visse «ubehagelige» utfall, men ikke nok til å eliminere det viktige elementet av usikkerhet. Derfor klarer thrillere, som ingen annen filmsjanger, å fange og opprettholde interessen din.
Hvordan reagerer hjernen din på thrillere?
Du opplever de ovennevnte følelsene når du nyter en god thriller. Men hva skjer i hjernen din i mellomtiden? Flere undersøkelser har studert dette fenomenet og funnene deres lar oss komme nærmere svaret. Det ser ut til at det er viktige effekter på oppmerksomhet, persepsjon og hukommelse.
Spenningen absorberer oppmerksomheten din
Det er funnet at spenning endrer visuell prosessering. I en studie så flere frivillige på klipp fra thrillere mens flimrende sjakkbrett ble vist i periferien av skjermen.
Forskerne la merke til hvordan det skjedde merkelige endringer i mønsteret for hjerneaktivering i øyeblikkene hvor den narrative spenningen økte. Mer spesifikt ble aktiviteten i fremre Sulcus calcarinus (relatert til prosessering av sidesynet) redusert. På den annen side økte aktiviteten i nodene til det ventrale oppmerksomhetsnettverket (assosiert med sentral visuell prosessering). Derfor produserer narrativ spenning en innsnevring av oppmerksomhet eller reduserer omfanget av oppmerksomhetsfokus.
De involverer betrakteren i fortellingen
Har du noen gang ropt til skjermen som om du vil fortelle karakterene hva de skal gjøre for å unnslippe sin uheldige skjebne? Dette er nok en av de store prestasjonene til en god thriller. Den engasjerer deg med fortellingen. Den involverer deg på en dyp måte i det du ser.
Denne sjangeren fremkaller din deltakelse på vegne av hovedpersonene i fare. Dette skjer ikke bare med film. For eksempel, når du leser en bok, kan du engasjere deg i problemløsning når en bestemt karakter står overfor en usikker og spennende situasjon. På samme måte, når du ser på thrillere, setter du også i gang den samme prosessen med mental deltakelse.
De påvirker hukommelsen din
Et siste merkelig faktum angående hvordan hjernen din reagerer på thrillere gjelder hukommelseskapasiteten din. Det har vist seg at øyeblikk med høy spenning gjenkalles lettere og med større presisjon senere. Dette kan skyldes scenenes og fortellingens evne til å involvere deg fullt ut i det som skjer, og dermed vekke våkenhet.
Thrillere hjelper hjernen din å flykte
Alle funnene ovenfor fører til en klar konklusjon: filmer av denne sjangeren fanger oppmerksomheten din, holder deg kontinuerlig orientert mot det som skjer på skjermen, og trekker oppmerksomheten fra alt annet.
Derfor opplever du at ingen miljøstøy eller daglige bekymringer har en plass i tankene dine når du ser på en god thriller. Kanskje er det derfor så mange av oss elsker dem.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bezdek, M. A., Gerrig, R. J., Wenzel, W. G., Shin, J., Revill, K. P., & Schumacher, E. H. (2015). Neural evidence that suspense narrows attentional focus. Neuroscience, 303, 338-345.
- Bezdek, M. A., Keilholz, S. D., & Schumacher, E. H. (2021). Dynamic Brain Network States during Suspenseful Film Viewing. bioRxiv.
- Bezdek, M. A., Wenzel, W. G., & Schumacher, E. H. (2017). The effect of visual and musical suspense on brain activation and memory during naturalistic viewing. Biological Psychology, 129, 73-81.