Hvordan ha helbredende samtaler

Det er noen ord som helbreder og visse samtaler som demper frykt, kurerer sår og etablerer verdifull tillit mellom mennesker. Hvis du vil vite hemmeligheten bak disse berikende samtalene, les videre.
Hvordan ha helbredende samtaler
Valeria Sabater

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 18 mars, 2023

Har du vanligvis den typen samtaler som setter deg sammen igjen etter en dårlig dag? Noen mennesker er dyktige i kunsten dialog og empati. De er personene som gir deg ro når verden er kaotisk og opp-ned. Med disse menneskene har du samtaler som er en utveksling av ideer, følelser og tanker der lytting, respekt og harmoni flyter mellom dere.

Det å vite hvordan man snakker er en hjørnestein i alle typer forhold, det være seg familie, affektive eller arbeid. Takket være denne sosiale kompetansen oppnår man enighet, styrker båndene og setter et berikende preg på andre. Det er faktisk ingenting som er så avgjørende for menneskelige relasjoner som god kommunikasjon.

En type samtale overgår imidlertid alle andre. Det er den typen som søker å helbrede, berolige, gjenopprette og trøste. Dessuten trenger du ikke være utdannet og registrert terapeut for å gjennomføre det. Vi alle bør snakke og lytte i mer meningsfulle termer, med det klare formål å hjelpe andre.

Vi bør prøve å ha mindre overfladisk prat og mer helbredende samtaler.

Sinner koblet sammen under helbredelsessamtaler
Helbredende samtaler starter fra den emosjonelle forbindelsen mellom to personer.

Helbredende samtaler

En helbredende samtale er en dyp dialog med det formål å gjenopprette et forhold mellom to mennesker. Eller for å gi gjensidig emosjonell støtte mellom dem. Men dette mentale håndverket er ikke bare en utveksling av meldinger. For å utføre det, må du mestre komponentene.

Noen mennesker har gode dialogferdigheter, men er elendige helbredende samtalepartnere. Det er fordi det ikke er relevant å være vittig, briljant eller ha gode taleferdigheter i samtaleformen. En samtale som reparerer er en der det er medfølelse, respekt og aktiv lytting.

Som psykoterapeuten Carl Rogers sa, er en god dialog en som klarer å forandre mennesker til det bedre. Men å generere en berikende endring i den andre personen krever å jobbe med deg selv først. Her er nøklene for å hjelpe deg å gjennomføre det.

1. Lytt og vær ydmyk

Michael Lehmann, professor ved det hebraiske universitetet i Jerusalem, publiserte en studie i Journal of Positive Psychology. Han hevdet at ydmykhet kan aktiveres hos mennesker når de lærer å lytte til andre.

De som praktiserer aktiv lytting har et hjerte og sinn som vet hvordan de skal koble seg til sårbarhetene og kompleksiteten til personen foran seg. Det er fordi de også kjenner igjen sine egne. Helbredelse og reparasjon må gjøres på en helt uselvisk måte. Dessuten må man kunne lytte til hverandre på en aktiv og engasjert måte.

Husk alltid: en fiende av kommunikasjon og medfølelse er arroganse. Ydmykhet er en mellommenneskelig verdi som lar deg få kontakt med andre for å helbrede.

Helbredende dialoger bruker ikke monologer. De bruker en adekvat gjensidighet basert på respekt, emosjonell tilknytning, tankeflyt og refleksjoner.

2. Vær et tilfluktssted for den andre personen

Hva vil det si å være et tilfluktssted for noen? Det er en dimensjon som vi alle bør forbedre. Å være et tilfluktssted for noen betyr å passe på ordene, uttrykkene og holdningene dine slik at du kan bekrefte deres emosjonelle virkelighet. Det betyr å få dem til å se at du ikke kommer til å dømme eller kritisere dem. Det betyr å vise dem at du kommuniserer oppriktig og at du setter pris på hvert ord de sier.

Du kan forbedre denne kompetansen ved å være oppmerksom på følgende:

  • Velg og pass godt på ordene dine. Husk at alt du sier har en innvirkning.
  • Ikke ha det travelt med å svare. La det være noen sekunder med stillhet og prioriter hva den andre personen vil si.
  • Ikke døm eller still kritiske spørsmål. Bekreft det den andre personen uttrykker.

3. Spørsmål for å vekke emosjonell bevissthet

«Hvordan føler du deg? Hvordan var den situasjonen for deg?» Spørsmål som søker å vekke emosjonell bevissthet gjør det lettere for den andre personen å få kontakt med seg selv og lufte følelsene sine. Vi går alle ofte gjennom livet bundet opp i knuter av angst og motstand.

Av denne grunn kan det endre alt å ha en samtale med en venn der du spør dem hvordan de har det eller hvilke følelser de opplever for øyeblikket. Det er ikke et avhør. Du vil bare at de skal slippe spenningen og sette ord på hva de føler inni seg.

4. Ikke vær redd for å vise din egen sårbarhet

Helbredende samtaler er gjensidige. Derfor, selv om ditt ønske er å trøste dem, vil du også føle deg helbredet og beriket av denne typen kommunikasjon. Av denne grunn bør du ikke nøle med å vise din egen sårbarhet. Dere bør dele følelsene deres og trøste hverandre.

Det er bare ved å tillate deg selv å være sårbar at du kan maksimere din medfølende og helbredende atferd.

Mor snakker med tenåringsdatteren om helbredelsessamtalene
En samtale helbreder og reparerer når begge personer tillater seg å vise sin sårbarhet.

5. Dybde og refleksjon

Overfladisk og ubetydelig kommunikasjon, langt fra å styrke båndene, mater den andre personen med usikkerhet. Det er ingen mental eller emosjonell forbindelse mellom de som ikke anstrenger seg for å gå dypere eller de som foretrekker å avslutte samtalen raskt eller rette dialogen til sider av liten betydning.

Helbredende samtaler søker dybde, vekker refleksjon, åpner sinnet vårt og fremmer nye synspunkter og viktige betydninger. De innebærer å filosofere, leke med nye ideer og berike hverandre med våre forskjellige perspektiver.

6. Avslutning og enighet

«Hva kan jeg gjøre fra nå av for å gjøre alt bra? Hva trenger du av meg? Hvordan kan jeg hjelpe deg? Hvilke mål har du? Vil du snakke igjen senere?»

Når det er god dialog mellom dere, spesielt en som helbreder og trøster, sørger du for at du oppsummerer og avslutter samtalen godt. På denne måten forsterker du samspillet og minner den andre om at hvis de trenger deg, vil du være der.

Hver sunne og helbredende samtale er en øvelse i perfekt balansert gi og få. Av og til vil det være både nyttig og givende å sette denne formen for kommunikasjon ut i livet med menneskene du er glad i. Gi det et forsøk.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Gaelick, Lisa & Bodenhausen, Galen & Wyer, Jr. (1985). Emotional Communication in Close Relationships. Journal of personality and social psychology. 49. 1246-65. 10.1037//0022-3514.49.5.1246.
  • Landis, M. H., & Burtt, H. E. (1924). A Study of Conversations. Journal of Comparative Psychology, 4(1), 81–89. https://doi.org/10.1037/h0071502
  • Käsermann, ML., Altorfer, A., Foppa, K. et al. The study of emotional processes in communication: I. Measuring emotionalization in everyday face-to-face communicative interaction. Behavior Research Methods, Instruments, & Computers 32, 33–46 (2000). https://doi.org/10.3758/BF03200786

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.