Hvordan du kan styre tiden din bedre

Å få mest mulig ut av tiden din er et spørsmål om organisering, tålmodighet og øvelse. Ikke klandre deg selv hvis timene har gått og du fortsatt ikke har klart å fullføre det du hadde tenkt å gjøre. Gjør noe. Bruk rådene vi foreslår i denne artikkelen.
Hvordan du kan styre tiden din bedre
Isabel Ortega

Skrevet og verifisert av psykologen Isabel Ortega.

Siste oppdatering: 07 august, 2023

Tidsstyring er en utfordring for mange mennesker. Vi har alle øyeblikk hvor vi opplever det er vanskelig å organisere oss. Det er viktig å tilnærme seg problemet fra et konstruktivt perspektiv og ikke klandre deg selv for ikke å disponere tiden din bedre.

I stedet for å føle deg dårlig, prøv å bruke situasjonen som en mulighet til å lære og utvikle seg. Fokuser på å identifisere områder der du kan gjøre justeringer og utvikle mer effektive ferdigheter. Du må imidlertid forstå at du ikke kan oppnå dette over natten, da det tar tid og øvelse, så du må være tålmodig. Finn ut hvordan du gjør det her.

Hvordan du kan styre tiden din bedre

En studie publisert i Journal of Psychology undersøkte effekten av tidsstyringstrening og tidskontroll på arbeidsmiljøet. Resultatene indikerte at denne kapasiteten positivt påvirker oppfatningen av kontroll og reduksjon av stress knyttet til arbeidsbortfall.

På lignende måte spesifiserte en metaanalyse publisert i PloS One at tidsstyring er moderat relatert til jobbprestasjoner, akademiske prestasjoner og trivsel. Så hvordan kan du justere timeplanen din for å dra nytte av bedre tidsstyring?

1. Sett deg klare mål

Definer dine mål på både kort og lang sikt. Denne praksisen vil hjelpe deg med å fokusere på de viktigste oppgavene og forhindre at du blir for involvert i mindre relevante aktiviteter.

2. Planlegg dagen din

Bruk noen minutter på begynnelsen av hver dag til å lage en oppgaveliste og lage en handlingsplan. Planlegging hjelper deg med å fokusere og organisere deg selv, noe som fører til bedre tidsstyring. Du kan planlegge på daglig eller ukentlig basis. Benytt deg av appene på mobiltelefonen (et ark fungerer også).

Mann som planlegger.

3. Prioriter de viktige gjøremålene

Identifiser dine mest relevante forpliktelser og sørg for at du tar dem først. Etablering av et hierarki vil hjelpe deg å komme videre og unngå å forsinke deg selv på mindre presserende oppgaver.

4. Eliminer distraksjoner

Identifiser og minimer eller eliminer de viktigste distraksjonene i miljøet ditt, enten det er mobiltelefonen din, sosiale medier eller unødvendige samtaler. Dette vil hjelpe deg å konsentrere deg.

5. Bruk tidsstyringsteknikker

Det er flere beviste strategier som er gunstige for produktiviteten. For eksempel Pomodoro-teknikken. Denne metoden består av å jobbe i blokker på 25 minutter, etterfulgt av fem minutters hvile. Også nyttig er Eisenhower-matrisen, der oppgaver er rangert basert på deres viktighet og hast.

Du kan også prøve gruppering (gruppere lignende oppgaver og gjøre dem sammen) eller blokkering (tilordne spesifikke blokker for spesifikke oppgaver).

6. Deleger når det er mulig

Hvis du har muligheten, deleger visse oppgaver eller søk hjelp utenfra. Dette vil tillate deg å frigjøre tid til å fokusere på viktigere aktiviteter.

7. Lær å si nei

Ikke føl deg forpliktet til å akseptere hver oppgave som dukker opp. Lær å vurdere dine prioriteringer og si nei til ting som ikke passer dine mål eller som er en belastning.

8. Organiser arbeidsområdet ditt

Et rotete arbeidsmiljø påvirker produktiviteten din negativt. Ta deg tid til å organisere, og du vil merke at dagen din er mer behagelig og produktiv.

9. Dra nytte av ledige øyeblikk

Bruk ledige øyeblikk, for eksempel når du reiser med offentlig transport eller sitter i et venterom, til å lese eller lytte til podkaster om emner relatert til din personlige eller profesjonelle utvikling.

10. Ta vare på ditt velvære

Ikke overse din helse og velvære når du prøver å forbedre tidsstyringen din. Sørg for å få nok søvn, mosjon og opprettholde et balansert kosthold, da disse faktorene øker energien og konsentrasjonsevnen din.

«Mist en time om morgenen, og du kommer til å bruke hele dagen på å lete etter den.»

– Richard Whately –

Teknologi og tidsstyring

Overdreven bruk av smarttelefoner og annen teknologi er en av hovedhindringene for god tidsstyring. Noen av effektene av disse enhetene er som følger:

  • Konstante distraksjoner. Hver gang du sjekker mobiltelefonen for å svare på meldinger eller sjekke sosiale medier, mister du tid som kan brukes mer produktivt.
  • Prokrastinering. Smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner tilbyr et bredt utvalg av underholdning. Hvis du opplever å utsette viktige oppgaver for å surfe på nettet, spille spill eller se videoer, er sjansen stor for at du prokrastinerer og forsømmer ansvaret ditt.
  • Mangel på fokus og produktivitet. Overdreven bruk av teknologi påvirker din evne til å fokusere på oppgaver over lengre perioder. Å hoppe fra en app til en annen eller holde et konstant øye med varsler splitter oppmerksomheten din og reduserer produktiviteten.
  • Å kaste bort tid uten å være klar over det. Man går ofte i en slags «tidsfelle» når man bruker teknologi. Selv om det kan virke for deg som om du bare sjekker dine sosiale medier i et minutt eller svarer på et par meldinger, går i virkeligheten minuttene eller til og med timene uten at du merker det.
Mann med datamaskin og mobil som diver med multitasking med digitale medier

Bedre tidsstyring og teknologi

Bruken av teknologi i seg selv er ikke dårlig. Du trenger bare å finne en balanse og bruke den bevisst og maksimere produktiviteten, og dermed nyte mer fritid.

Identifiser for eksempel spesifikke øyeblikk for å sjekke telefonen. Slå av alle unødvendige varsler og slå bare på de hastende eller viktige typene.

Sett også av litt tid unna teknologien. I disse periodene, utfør aktiviteter borte fra skjermen, som å lese, sosialisere eller utøve en hobby. Selv om det høres paradoksalt ut, hjelper visse apper og produktivitetsverktøy deg bedre å styre tiden din ved å blokkere bestemte nettsteder eller apper i bestemte perioder. De sporer og begrenser også tiden du bruker på dem.

Du må også utøve selvdisiplin. Lær å motstå trangen til å sjekke mobiltelefonen eller bruke teknologi på en ikke-produktiv måte. Fokuser på dine viktige oppgaver og mål.

Forholdet mellom tidsstyring og hyggelige aktiviteter

Tidsstyring og hyggelige aktiviteter er iboende relatert og påvirker hverandre på ulike måter. For det første, når du inkluderer det du liker å gjøre i din daglige planlegging, øker det motivasjonen og engasjementet. Det fungerer som et insentiv for deg til å organisere og fullføre oppgavene dine.

Å gjøre tingene du brenner for forbedrer fokuset og produktiviteten. Dette gjenspeiles også i andre områder av livet ditt. Dessuten fremmer det å inkludere aktiviteter du liker i rutinen din harmoni mellom jobb og fritid, noe som betyr at du føler deg tilfreds og avslappet med sunt emosjonelt velvære.

I tillegg kobler tiden du bruker til hyggelige aktiviteter deg fra hverdagens press og krav. Dette lar deg gjenvinne energien din og møte dine ansvarsoppgaver med en roligere og mer positiv mentalitet.

God tidsstyring gir deg muligheten til å gi rom til aktivitetene du liker.

Balanser dine forpliktelser og avslapningstid

Det er viktig å finne en balanse mellom aktivitetene du liker og dine ansvarsområder, slik at du kan nyte fritiden din og forbedre effektiviteten og den generelle tilfredsheten på alle områder av livet ditt.

Avslutningsvis er det en pågående prosess å lære å styre tiden din effektivt. I stedet for å klandre deg selv når timeplanen din ikke ser ut til å fungere, prøv å ta i bruk en veksttankegang og fokusere på løsninger. Gjenkjenne fremgangen din og opprettholde en positiv holdning til forbedringen din.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Aeon, B., Faber, A., & Panaccio, A. (2021). Does time management work? A meta-analysis. PloS one16(1), 1-20. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7799745/
  • Bondanini, G., Giorgi, G., Ariza-Montes, A., Vega-Muñoz, A., & Andreucci-Annunziata, P. (2020). Technostress Dark Side of Technology in the Workplace: A Scientometric Analysis. International journal of environmental research and public health17(21), 8013. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7662498/
  • Brigitte J. C. Claessens, Wendelien van Eerde, Christel G. Rutte, & Robert A. Roe. (2004). Planning Behavior and Perceived Control of Time at Work. Journal of Organizational Behavior, 25(8), 937–950. http://www.jstor.org/stable/4093778
  • Chu, J., Qaisar, S., Shah, Z., & Jalil, A. (2021). Attention or Distraction? The Impact of Mobile Phone on Users’ Psychological Well-Being. Frontiers in psychology12, (61), 21-27. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8093572/
  • Häfner, A., & Stock, A. (2010). Time management training and perceived control of time at work. The Journal of psychology144(5), 429–447. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20806849/
  • Liu, F., Xu, Y., Yang, T., Li, Z., Dong, Y., Chen, L., & Sun, X. (2022). The Mediating Roles of Time Management and Learning Strategic Approach in the Relationship Between Smartphone Addiction and Academic Procrastination. Psychology research and behavior management15, 2639–2648. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9488603/
  • Parke, M. R., Weinhardt, J. M., Brodsky, A., Tangirala, S. y DeVoe, S. E. (2018). When daily planning improves employee performance: The importance of planning type, engagement, and interruptions. Journal of Applied Psychology, 103(3), 300–312. https://psycnet.apa.org/doiLanding?doi=10.1037%2Fapl0000278
  • Pérez Ibarra, A. d. (2016). La administración del tiempo: una prioridad en la vida. Revista de la Universidad de La Salle, (69), 193-205. https://ciencia.lasalle.edu.co/cgi/viewcontent.cgi?article=1481&context=ruls
  • Sandoval-Reyes, J., Acosta-Prado, J. C., & Sanchís-Pedregosa, C. (2019). Relationship Amongst Technology Use, Work Overload, and Psychological Detachment from Work. International journal of environmental research and public health16(23), 4602. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6926869/
  • Thomas, N. M., Choudhari, S. G., Gaidhane, A. M., & Quazi Syed, Z. (2022). ‘Digital Wellbeing’: The Need of the Hour in Today’s Digitalized and Technology Driven World! Cureus14(8). https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9446377/
  • Throuvala, M. A., Pontes, H. M., Tsaousis, I., Griffiths, M. D., Rennoldson, M., & Kuss, D. J. (2021). Exploring the Dimensions of Smartphone Distraction: Development, Validation, Measurement Invariance, and Latent Mean Differences of the Smartphone Distraction Scale (SDS). Frontiers in psychiatry12, 642634.  https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7982468/
  • Wilson, A. N., Olds, T., Lushington, K., Petkov, J., y Dollman, J. (2015). The impact of 10-minute activity breaks outside the classroom on male students´ on-task behaviour and sustained attention: a randomised crossover design. Acta Paediatrica, 105(4), 181-188. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/apa.13323

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.