Hvor er minnene dine lagret?
På grunn av sin kompleksitet og evne, er hukommelsen din et fascinerende fenomen. Ingen tvil om at du har lurt på hvordan det er mulig å huske en spesiell ettermiddag hvor lekte i parken i løpet av barndommen. Du spør deg selv hvordan det er mulig å beholde så mye informasjon og hvor disse minnene er lagret i hjernen din.
Takket være hukommelsen din kan du gjenoppleve opplevelsene dine, implementere nye løsninger og opprettholde identiteten din. For å gjøre dette koder hukommelsen din informasjon slik at hjernen din kan “lese” den og hente den når det trengs. Men hvor lagrer du det?
Hippocampus og minner
Hippocampus er sannsynligvis hjernestrukturen som er viktigst i hukommelsesprosessen. Faktisk er denne regionen, som ligger i det limbiske systemet, avgjørende for dannelse, lagring og gjenfinning av minner. Mer spesifikt er det relatert til forskjellige aspekter av hukommelsen og oppfyller en rekke funksjoner, inkludert:
- Å knytte positive eller negative følelser til minner.
- Tilrettelegging for lagring av nyere informasjon i langtidshukommelsen.
- Å gi en romlig og tidsmessig kontekst til minner.
Hippocampus er ansvarlig for å lagre minner. Med andre ord lagrer den sensitive opplevelser som du har fått fra forskjellige kanaler eller sanser. Den lagrer imidlertid ikke bare informasjon, men den gjør det på en integrert måte. Hvis du stopper opp for å analysere hva du gjør på daglig basis, vil du innse hvor fascinerende denne prosessen er.
Alle detaljene i minnene dine har en grunnleggende rolle. Faktisk fungerer de som skuffehåndtak: Du kan holde på dem og trekke dem ut for å gjenopprette minnene dine. For eksempel, når du lytter til en bestemt sang, transporterer du deg selv til et bestemt øyeblikk tilbake i tid, eller når du lukter en bestemt parfyme, husker du personen du kjente som pleide å bruke den.
Hvor er detaljene til minnene lagret?
Som nevnt ovenfor er rollen til hippocampus utvilsom. Når det er sagt, gjenstår det spørsmål om hvordan og hvor detaljene til minnene er lagret. Denne delen av prosessen er viktig fordi hvis funksjonene eller elementene i et bestemt minne ikke ble lagret uavhengig, ville det sannsynligvis bare vært én stimulus som kunne fremkalle det minnet.
Sagt på en annen måte, spesifisert lagring gjør at minner kan lagres på en mer organisert eller klassifisert måte. Det er som om du skriver en serie hashtags som lar deg få tilgang til dem på en enklere eller mer variert måte. For å bringe minnet om den spesielle bursdagspikniken i solskinnet i tankene, kan du for eksempel bruke taggene #bursdag #familie #sol #piknik.
Eksperter har foreslått to muligheter for hvordan denne lagringen utføres og hvor. Et alternativ er at lagringen av elementene integreres i hippocampus. Dette ville bety at aktiveringen av nevroner som er ansvarlige for å kode spesifikke stimuli, ville provosere en global hukommelsesrespons. Den andre muligheten er at detaljene lagres i separate områder som igjen har tilgang til leddrepresentasjonen av hippocampus.
Nye funn
Et forskerteam fra Rockefeller University (USA) undersøkte hippocampus og hjernebarkens kretsløp i sanntid under dannelse, lagring og gjenfinning av komplekse minner. Funnene deres, publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature, har vært ekstremt avslørende.
Forskerne gjennomførte en studie med mus. De brukte nye teknikker som gjorde det mulig å registrere nevronal aktivitet i flere områder samtidig, mens dyrene navigerte i endeløse korridorer.
I disse korridorene møtte musene ulike kombinasjoner av lukt og lyder, som enten var assosiert med givende eller negative opplevelser. Takket være å oppdage en spesifikk lukt eller lyd, kunne musene huske hele opplevelsen og løse oppgaven.
Resultatene av denne studien har avslørt at hippocampus, mer spesifikt den entorhinale-hippocampale banen, var involvert i dannelsen og lagringen av opplevelser. Imidlertid fant de også at individuelle sensoriske trekk ble behandlet og registrert av pannelappen.
Videre viste resultatene at når musene møtte et spesifikt trekk, kommuniserte de prefrontale nevronene med hippocampus for å vekke den globale hukommelsen.
Implikasjoner og konklusjoner
Disse funnene har teoretiske og praktiske implikasjoner. Nå vet vi faktisk at lagring av komplekse minner forekommer som en helhet og er klassifisert etter deler. Denne separasjonen antar at det å bli utsatt for en individuell stimulus er nok til å aktivere den prefrontale cortex og følgelig fremkalle et minne.
Når det gjelder utvikling av behandlinger, kan oppdagelsen være relevant for Alzheimers sykdom, hvor gjenfinning av minner er mest påvirket. Faktisk kan eksistensen av flere lagringsruter bidra til utviklingen av ulike forbedringsstrategier. Derfor kan bruken av prefrontale veier for Alzheimers-pasienter være mer lovende terapeutisk.
Avslutningsvis har vi fortsatt mye å lære om hjernen og dens funksjon. Likevel vet vi nå at hippocampus ikke er det eneste stedet hvor minner er lagret. Pannelappen er også involvert i å lagre de mest spesifikke aspektene ved opplevelsene vi møter.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Justel, N., Psyrdellis, M., & Ruetti, E. (2013). Modulación de la memoria emocional: una revisión de los principales factores que afectan los recuerdos. Suma psicológica, 20(2), 163-174.
- Solís, H., & López-Hernández, E. (2009). Neuroanatomía funcional de la memoria. Archivos de neurociencias, 14(3), 176-187.
- Yadav, N., Noble, C., Niemeyer, J. E., Terceros, A., Victor, J., Liston, C., & Rajasethupathy, P. (2022). Prefrontal feature representations drive memory recall. Nature, 1-8.
