Hippocampus-formasjonen: Struktur og funksjon

september 29, 2019
Hippocampus-formasjonen spiller en viktig rolle i prosesser som hukommelse og læring. Fortsett å lese for å lære mer om dens struktur og funksjoner!

Kognitive prosesser, som læring og hukommelse, er en integral del av å være menneske. Hippocampus spiller en grunnleggende rolle i disse prosessene, som er en del av regionene som danner hippocampus-formasjonen.

Hippocampus-formasjonen er en C-formet fremtredende struktur, som ligger i den nedre delen av den laterale ventrikkelen i hjernen. Selve hippocampus består av tre mindre felter (CA1-CA3). Men, hippocampus-formasjonen består av mer enn bare denne strukturen.

Anatomisk analyse av hippocampus-formasjonen

På 1500-tallet ble hippocampus nevnt for første gang, av anatomisten Julius Caesar Arantius. Han kalte den hippocampus, som kommer fra det latinske ordet for sjøhest.

Imidlertid består ikke hippocampus-formasjonen utelukkende av hippocampus. Denne betegnelsen inkluderer også gyrus dentatus,  subiculum og cortex entorrhinicus.

Dermed er hippocampus-formasjonen omtrent fem centimeter lang. I den midtre delen av formasjonen finner vi også uncus, som er formet som en potet, og varierer i størrelse og form fra hjerne til hjerne.

Når man tar hensyn til dens posisjon fra corpus callosum, har hippocampus tre deler: precommisural, supracommisural, og retrosommisural.

Hippocampus-formasjonen består ikke bare av hippocampus.

Hippocampus-formasjonen: Arkitektur

Gyrus dentatus

Gyrus dentatus er den mest mediale delen av hjernebarken. Når det gjelder cytoarkitektur, er gyrus dentatus et trilaminat cortikalt område. Ved hippocampus-formasjonen vil gyrus dentatus, i sin typiske C-form, skilles ventralt fra den første delen av hippocampus og fra subiculum ved hippocampus kløften.

Denne strukturens hovedlag av celler er fullt av granulære cellelegemer. De apikale dendrittene til disse cellene har forgreininger i det molekylære laget til gyrus dentatus. De granulære cellelegmene og de molekylære lagene kombinert, representerer fascia dentatus.

Videre er det tredje og innerste laget av gyrus dentatus det polymorfe laget, eller hilum. Ved siden av det, finner vi en brøkdel av laget med pyramideceller, som er omringet av de granulære cellene.

Hippocampus

Hippocampus har tre undefelter som heter CA1, Ca2 og Ca3. De består av ett cellelag: Laget med pyramideceller. Overflaten som kommer sammen med den ventrikulære lumen, dannet av aksoner av pyramideceller, kalles alveus. Historisk består denne regionen av:

  • Stratum lucidum (må ikke forveksles med hudlaget)
  • Stratum radiatum
  • Lacunosum moleculare

Stratum lucidum, CA3, har fibre som danner proksimale dendritt synapser over celleveggen av pyramideceller i dette laget. CA2 laget er relativt kompakt og presenterer også et lag av pyramideceller, men det er vanskelig å definere omrisset.

Videre, siden CA1 laget er et underområde av hippocampus, består laget av pyramideceller i dette området både av et indre og ytre lag.

Subiculum

CA1 laget og subiculum overlapper hverandre i kantene, og danner et overgangsområde. Subiculum er hovedsakelig delt inn i følgende lag:

  • Overfladisk sett er det er bredt molekylært lag der subikulære pyramidecelle-dendritter er lokalisert. På sin side kan dette cellelget av pyramieceller deles i to lag igjen: Det ytre og indre.
  • Celler i det ytre laget har en ansamling av lipofuscin-pigmenter i deres apikale dendritter.
  • Presubiculum består av et overfladisk lag, som inneholder modifiserte pyramienevroner.
  • Parasubiculum er et cellelag som er vanskelig å differensiere fra presubiculum.

Cortex entorrhinicus

Begrepet «cortex entorrhinicus» er i utgangspunktet synonymt med Brodmanns områder. Den strekker seg hovedsakelig rostalt mot den midtre delen av amygdala, og caudalt mot den fremre kommissuren av den laterale knekroppen.

Dette området er noe forskjellig fra resten av hjerneområdene.

Tilkoblinger i hippocampus-formasjonen

Hippocampus’ integrerte krets

Tilkobling i hippocampus-formasjonen følger en enveis glutamat, eller eksitatorisk, bane som er en del av en lukket krets. I denne integrerte kretsen av forbindelser er gyrus dentatus meget viktig, siden den mottar mest informasjon og deretter overfører det videre til cortex entorrhinicus.

Ekstrinsiske forbindelser

Den ekstrinsiske kretsen i hippocampus er dannet av:

  • Flere kortikale arterier.
  • Amygdaloid complex.
  • Medial septal nucleus.
  • Thalamus.
  • Supramammaillary nucleus.
  • Monominergic nucleus i hjernestammen.

Dette er tilsynelatende slik hippocampus mottar sensorisk informasjon fra en rekke kortikale regioner.

Hippocampus-formasjonen har sine egne interne og eksterne kretser.

Kortikale forbindelser

Disse projeksjonene vil i hovedsak brukes til å introdusere sensorisk informasjon i hippocampus-formasjonen.

Subkortikale forbindelser og hippocampus-formasjonen

Fimbriae og fornix danner det klassiske efferente systemet for hippocampus-formasjonen. I tillegg er det også gode forbindelser mellom hippocampus-formasjonen og amygdala.

Til slutt, vil forbindelsene som produseres mellom hippocampus-formasjonen og hypothalamus etablere seg gjennom subiculum.

Som du kan se, er hippocampus-formasjonen et sett av komplekse regioner som inkluderer hypothalamus. Selv om de fleste forskningsprosjektene om denne emnet har studert dyr, virker det klart at områdene beskrevet der er veldig lik den menneskelige hippocampus-formasjonen.

  1. Insausti, R., & Amaral, D. G. (2003). Hippocampal formation. In The Human Nervous System: Second Edition. Elsevier Inc..
  2. Arantius G (1587). De humano foetu. Ejusdem anatomicorum observationum liber, etc. Venice, pp 44–45.
  3. Stephan, H. (1983). Evolutionary trends in limbic structures. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 7(3), 367-374.