Hva skjuler det seg bak umulig kjærlighet?
Har dette skjedd deg tidligere? Att du har forelsket deg i en person du ikke kunne være sammen med? Enten fordi vedkommende allerede var i et forhold, på grunn av ekstrem aldersforskjell, eller rett og slett fordi følelsene ikke var gjensidige? Uansett årsak, så forelsket du deg i en person som ble ansett for å være upassende.
Det er vanlig at dette skjer på et eller annet tidspunkt ettersom det uoppnåelige ofte oppleves som attraktivt, og det er spesielt vanlig i tenårene: den typiske studenten som forelsker seg i læreren sin. Problemet oppstår når vi alltid faller for personer som vi ikke kan få, for da snakker vi ikke lengre om uhell, men om at vi ubevisst oppsøker slike situasjoner.
3 former for umulig kjærlighet
Fantomforelskelser
Dette er når man idealiserer en person og gir dem egenskaper man alltid har fantasert om. Dette kalles for et fantom fordi personen i virkeligheten ikke er som vi tror. Vi lurer oss til å tro at de er akkurat som vi vill at de skal være, og vi forelsker oss altså i noe som ikke eksisterer.
Innen psykoanalysen kalles dette for anaclitic kjærlighet, hvilket betyr at vi velger å forelske oss i en spesifikk person fordi de har trekk som minner oss om noen som var viktige i vår barndom og som dekket våre behov.
I dette tilfellet, vil vedkommende, når de innser at personen de elsker ikke er som han eller hun trodde, føle seg ulykkelig og sveket. De vil slutte å idealisere og begynne å se feil som de tidligere ikke kunne se fordi de var blinde av beundring.
Narsissistisk kjærlighet
Dette er når vi søker oss til personer som ligner på oss selv eller som har egenskaper vi selv gjerne skulle hatt. Det er som en form for overdreven egoisme.
Disse personene leter alltid etter den perfekte personen og ingen er noensinne gode nok for dem. Å finne noen som ligner dem selv viser seg fort å være vanskelig ettersom vi alle er unike individer. Derfor får personer som søker denne formen for kjærlighet ofte problemer med å finne den.
Vanskelig kjærlighet
Her dreier det seg om at det ofte er vanskelig å realisere kjærligheten, å forvandle den til noe konkret. Eksempler er: en lærer og en student, signifikant aldersforskjell, en pasient og en lege, en enslig og en gift person.
Vanligvis så er denne formen for kjærlighet attraktiv nettopp fordi den er vanskelig. Men om vi faktisk skulle oppnå den, så skulle vi kanskje miste interessen ettersom det ofte handler om flyktig fysisk tiltrekning som snarere er forankret i lidenskap enn i mer dyptliggende følelser.
Disse tre formene for kjærlighet skulle kunne kategoriseres som “umulige” ettersom de har en tendens til å skape konflikt. Den første fordi vi før eller senere vil bli skuffet i vår idealisering og oppdage at personen ikke er som vi hadde trodd. Den andre fordi vi aldri kommer til å finne noen som er helt like oss selv, og den tredje fordi den er veldig vanskelig å oppnå, og om det lykkes, så fungerer det sjelden i et lengre perspektiv.
I følge psykoanalysen så forelsker vi oss i umulige personer på grunn av et uløst Ødipuskompleks. I de tidlige årene av barndommen vår forelsker vi oss i vår mor eller vår far selv om vi vet at det ikke er rett. Avhengig av hvordan denne situasjonen håndteres og hvordan våre foreldre behandlet oss, så kan vi bli sittende fast i et mønster der vi forelsker oss i personer vi ikke kan få.
Hvordan kan vi velge bedre?
Det første vi må spørre oss selv er hvorfor vi er tiltrukket til personer vi ikke kan få. Er jeg redd for forpliktelser, og ved å fiksere på umulig kjærlighet, så trenger jeg ikke gjennomgå alt det der? Det finnes mennesker som opplever stress, frykt og redsler idet de står ovenfor romantisk intimitet. Ved å fiksere seg ved umulig kjærlighet så kan de nyte av en idyllisk forelskelse. Og ettersom disse forelskelsene aldri leder til virkelige forhold, så tvinges de aldri ut av sin komfortsone.
Et annet spørsmål vi må stille oss selv når vi søker etter roten på problemet er om vi prøver å fylle et tomrom fra vår barndom. Om vi for eksempel hadde en streng, autoritær mor som ikke verdsatte oss, så kan vi ubevisst fiksere oss på noen som vi ikke kan få, bare for å slippe å gjenoppleve denne delen av vår barndom. Men denne gangen får vi oppmerksomhet eller følelsesmessig næring som vi har savnet.
Det viktigste er å finne svaret på hvorfor vi ikke kan interessere oss for mer tilgjengelige personer. Den vanligste årsaken til at vi ikke er klare for romantiske forhold er usikkerhet og redsler ettersom forhold ikke er noen dans på roser; de kommer med høye krav på forpliktelser og ansvar. Ved å forelske oss i noen vi ikke kan få, så kan vi nyte følelsene av forelskelse, ruset av adrenalin, vi drømmer, vi er lykkelige og lurer oss selv for en stund. Men langt inne er vi egentlig skrekkslagne for at den andre kan føle det samme som oss. For idyllisk kjærlighet er vakker, men å konfronteres med virkeligheten er skremmende.
Jobb med deg selv først, så kan du lete etter en partner etterpå
Om du ikke liker deg selv, så er du ikke klar for å være sammen med en annen person. Konfliktene vi har med oss selv er ofte årsaken til at mange mennesker ikke er klare over at de har problemer med kjærlighet som ikke kan realiseres.
Hvem kjenner ikke en person som aldri har stabile forhold og som lever i en verden av umulige drømmer og ideal? Om vi virkelig ser nærmere på saken og analyserer ting, så vil vi sannsynligvis oppdage at vedkommende har personlige problemer.
Det beste ville være å jobbe med vår selvfølelse og lære å akseptere oss selv. Når vi har det bedre med oss selv, når vi elsker og aksepterer oss selv, inkludert våre mangler, så er vi klare for romantiske forhold og vi vil med all sannsynlighet velge bedre kandidater til å dele livet vårt med.
Bilder av Pink Sherbet Photograph