Hva gjør hjernen din mens du sover?

januar 2, 2020
Når du sover, gjenoppretter hjernen din energien den brukte i løpet av dagen, i tillegg til at den bearbeider ny informasjon. Det er en ekstremt viktig prosess som forbedrer hukommelsen og læringsferdighetene dine.

Det å sove er både en fascinerende og nødvendig prosess for alle mennesker. Takket være den psykologiske og nevroanatomiske informasjonen som manglet i fortiden, har dette fenomenet alltid vært omringet av mystikk og spekulasjon. I disse dager finnes det imidlertid mange forskningsstudier som forklarer hva hjernen gjør mens du sover.

Kvinne sover

Hva skjer i hjernen din mens du sover?

I løpet av natta når man sover, går hjernen gjennom flere søvnstadier med flere nivåer av hjerneaktivitet: fire av disse stadiene er ikke-REM-søvn, og den femte er REM-søvn.

  • I løpet av første fase, opplever du søvnighet, musklene dine begynner å slappe av, og hjerneaktiviteten din blir langsommere. Dette er imidlertid en lett søvnfase, så du kan lett våkne fra den.
  • andre fase, begynner kroppens temperatur, puls og pusting å synke progressivt.
  • I løpet av tredje og fjerde fase, er du i en dypere søvnfase hvor hjernens aktivitet har en svært lav frekvens. På dette punktet er det vanskeligere å våkne og det er vanligvis når man kan oppleve parasomni: søvnterror og søvngjengeri.
  • Deretter har vi REM-fasen, som er når du opplever Rapid Eye Movement (hurtig øyebevegelse). Muskeltonen din reduseres drastisk, og pusten og pulsen din blir uregelmessig. Det er i løpet av denne fasen at drømmene dine kommer til live. Hvis du våkner i løpet av denne fasen, vil du sannsynligvis huske hva du drømte om.

En fullstendig søvnsyklus varer i omtrent 100 minutter. De første 60-70 minuttene tilbringer vi i de første fire fasene. Til slutt, under en vanlig natts søvn, vil du fullføre mellom fire og seks sykluser.

Hva gjør hjernen din mens du sover?

Læring og hukommelse

Det har blitt demonstrert at hukommelse og bevaring blir mye bedre etter en søvnperiode som ligner en våken-hvile-periode. De positive effektene er mer fremtredende når det gjelder deklarativ/eksplisitt hukommelse (som er knyttet til fakta og hendelser) og prosedural hukommelse (som er knyttet til evner og motoriske ferdigheter).

Selv korte perioder med søvn (lurer på 6 minutter) kan ha en positiv innvirkning når det gjelder informativ bevaring. Jo mer du sover, jo bedre er det for hukommelsen din.

Et annet interessant faktum er at tiden mellom man lærer og man sover faktisk er svært relevant. Dermed, hvis du har lyst til å konsolidere bestemt informasjon, vil det være svært nyttig å sove etter å ha studert.

Energisparing

Selv om dette ikke er hovedmålet med å sove, er det sant at det å sove bidrar til å bevare eller gjenvinne energien du brukte i løpet av dagen. Spesielt i løpet av den tredje og fjerde fasen økes den metabolske raten din: kroppen blir kjøligere og pulsen og pusten din blir langsommere, du konsumerer mindre oksygen, og du har mindre muskeltone. Videre, når du bruker mye energi i løpet av dagen, har du en tendens til å sove mer.

Restorering

Søvn er grunnleggende for å bekjempe tretthet og for å få kroppen tilbake til sin «opprinnelige» tilstand. Studier har vist at mer søvn etter en stressende periode kan gjøre opp for hjernens mentale byrde. Selv om fysisk utmattelse forsvinner ved hvile, krever mental utmattelse faktisk søvn.

Person sover på siden

Å se etter løsninger

Du har sannsynligvis hørt noen si at de «må sove på det». Dette er et uttrykk som faktisk har noe vitenskapelig sannhet: individer som bruker mer tid i REM-fasen finner på mer kreative løsninger.

Søvn har en sammenheng med kreative og problemløsningsferdigheter. Når du sover, tyder hjernen informasjon og kombinerer ideer. De merkelige drømmene som ikke gir mening, er måten hjernen din behandler, utforsker og øver på flere ulike løsninger til dine virkelige problemer på.

Det er derfor det er helt nødvendige å ha en utmerket søvnkvalitet. Kroppen din, og spesielt sinnet ditt, trenger tid til å restaurere seg, konsolidere informasjon, og finne nye perspektiver og løsninger. Å ha gode søvnvaner er å ta vare på hjernen din.

Carrillo-Mora, P., Ramírez-Peris, J., & Magaña-Vázquez, K. (2013). Neurobiología del sueño y su importancia: antología para el estudiante universitario. Revista de la Facultad de Medicina UNAM56(4), 5-15.

Gala, F. J., Lupiani-Giménez, M., Guillén, C., Gómez-Sanabria, A., Lupiani-Cerdeira, N., & Roa, J. (2003). El sueño normal: perspectivas actuales. C Med Psicosom67(68), 7-19.