Hva du skal gjøre når alt hoper seg opp

Opplever du at ENhver oppgave, uansett hvor liten, overvelder deg? Føler du at alt er for mye for deg og at du knapt klarer å oppfylle forpliktelsene dine? Hvis oppgavelisten din fortsetter å vokse, er dette noen strategier som kan hjelpe.
Hva du skal gjøre når alt hoper seg opp
Valeria Sabater

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 02 mars, 2023

Kanskje du for ikke lenge siden var et eksempel på menneskelig effektivitet. Du våknet om morgenen og følte deg energisk, og nesten uten å være klar over det, oppfylte du enkelt hver og en av dine forpliktelser og mål for dagen. Men de siste månedene ser det ut til at du bare har kunnet utsette oppgavene dine.

I tillegg til denne fortsatte prokrastineringen, føler du deg skyldig. Som om det ikke var nok å ikke takle oppgavene dine, har du en ubehagelig ekstra emosjonell bonus. Skyldfølelsen straffer deg for ikke å være avgjørende og produktiv. Det er som å leve i et veldig lite og trangt mentalt rom uten oksygen.

Det er helt naturlig å føle seg overbelastet og senke farten av og til. Men hva skjer når du ikke klarer å ta det minste ansvar og det ser ut til at verden raser rundt ørene dine? La oss finne det ut.

Du må vite hvorfor du føler deg så overveldet. Det er høyst sannsynlig at det ikke er noe mer enn et stressnivå du har akkumulert over tid, men ikke har taklet.

Stresset kvinne med hendene på hodet som representerer når alt hoper seg opp på deg
Selv om stress noen ganger lar oss være produktive, ender det som oftest med å overvelde oss.

Hvorfor hoper alt seg opp for deg?

Når alt hoper seg opp for deg, føler du deg fanget av negative tanker, ubehagelige følelser og udefinerbare fysiske plager. Det kan vise seg som tretthet, urolig mage, hodepine eller problemer med å sovne. Det verste av alt er å oppleve at produktiviteten og evnen til å oppfylle dine daglige forpliktelser svikter.

Hvis du identifiserer deg med denne situasjonen, bør du vite at følelsen av å være overveldet er en veldig vanlig tilstand. Vi lever tross alt i usikre tider og denne konteksten har stor innvirkning på et psykisk nivå. Det er imidlertid ikke et nytt fenomen. Faktisk er det et velkjent akronym (VUCA) som har blitt brukt i flere tiår for å beskrive denne typen situasjoner.

Ifølge en studie utført av Georgia State University (USA), er volatilitet, usikkerhet, kompleksitet og tvetydighet tilstandene som vanligvis definerer enhver utfordrende situasjon. Det er også andre tilleggsfaktorer i vår nåværende sosiale kontekst som kan mediere denne oppfatningen. For eksempel følelsen av at alt hoper seg opp.

Grunner til at du føler det slik

Som regel er hovedårsaken til at du føler at alt hoper seg opp stress. I det øyeblikket dine omgivelsers krav overvelder dine fysiske, emosjonelle og intellektuelle ressurser, blir du overbelastet.

Det er også flere triggere:

  • Å håndtere en konflikt eller relasjonsproblem, det kan være med partneren din, familiemedlemmer, kolleger osv.
  • Å ha mistet noen de siste månedene
  • Helseproblemer
  • Finansielle problemer
  • Etter å ha opplevd en traumatisk opplevelse
  • Å lide av en uoppdaget psykisk lidelse, for eksempel depresjon
  • Å være i et overgangsstadium som du fortsatt tilpasser deg til

Når livet overvelder deg og du føler at du ikke kan håndtere for mye om gangen, må du sette grenser og unngå fellen med å tro at du må prøve hardere.

gutt i naturen tenker på når alt samler seg
Å ta en pause i et naturlig miljø vil tillate oss å slappe av i sinnet.

Hva kan du gjøre når du opplever alt hoper seg opp?

Når du føler deg overveldet, overvelder forpliktelsene deg og nesten alt gjør deg irritabel. Derfor er det åpenbart at du har mye innramming å gjøre om. Det viktigste er knyttet til din psykiske ‘innredning’. Det er på tide å sette hvert møbel på sin plass, åpne vinduene og la dine mentale rom få oksygen. Først da vil du være rolig nok til å gjenvinne energien din.

Her er noen nyttige strategier:

1. 5-4-3-2-1 teknikk for å fokusere på nåtiden

Når alt hoper seg opp, fortsetter sinnet ditt å tenke på hva det bør gjøre, men ikke gjør. Du blir besatt av hva som kan skje i morgen og dagen etter, noe som resulterer i fullstendige katastrofetanker. Hvis det er slik du føler deg, vil denne mindfulness-baserte jordingsteknikken hjelpe deg.

Målet er å roe sinnet ditt og fokusere det på her og nå.

  • Nevn fem ting du er omgitt av nå.
  • Nevn fire ting du kan høre.
  • Legg merke til tre ting du kan ta på.
  • Lukt sidene av en bok eller duftlys.
  • Legg noe godt i munnen for å nyte.

2. Slå av kognitive biaser som «Jeg må prøve hardere»

Du er vant til å klare alt, men tiden har kommet hvor du ikke kan gjøre det lenger. Kroppen og sinnet ditt har fortalt deg at nok er nok. Dette er en vekker for deg for å korrigere mange av biasene du har forsterket.

Det er på tide å akseptere at tankene «jeg må prøve hardere» eller «jeg må gjøre alt, ellers vil jeg ikke ha det bra med meg selv» påvirker fornuften din negativt.

3. Prioriter

Hvis alt hoper seg opp, er det på tide å analysere hva som tapper humøret og styrken din. Du kan ta en blyant og papir og lage en liste over prioriteringene i livet ditt og de som er sekundære. Å prioritere det som er viktig og legge til side det som stjeler fritiden, roen og tilfredshetsfølelsen din er en viktig helseøvelse.

4. Start med små steg

På det stadiet når hele livet ditt er knyttet i en knute og alt kveler deg, anbefaler vi å gi deg selv en pause. Du må koble fra. Du bør imidlertid ikke ty til absolutt inaktivitet og dvale. Det er bedre å fortsette å bevege seg, men sakte. Ta ett skritt av gangen.

Når du føler deg ute av stand til å gjøre noe, legg oppgavene dine til side, men prøv å sette deg et mål hver dag, uansett hvor ubetydelig det måtte være. Kjøp for eksempel en bok, gå en tur, bruk litt tid på fjellet eller i skogen, møt noen å snakke med … Alt dette er grunnleggende oppgaver. Du kan gradvis legge til mer komplekse for å komme tilbake på sporet. Men, gjør det rolig og sørg for at du prioriterer.

Til slutt, i tilfelle du har å gjøre med en spesielt stressende situasjon og du føler deg overveldet av noen av dine oppgaver eller forpliktelser, ikke nøl med å konsultere en spesialisert fagperson. Selv om disse situasjonene er hyppige, er de vanligvis midlertidige opplevelser som løser seg etter noen dager. Derfor, hvis du har problemer med å takle denne typen sinnstilstand, ikke nøl med å be om hjelp.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Bodenhausen, Galen V.; Peery, Destiny (2009-03-01). “Social Categorization and StereotypingIn vivo: The VUCA Challenge”. Social and Personality Psychology Compass3 (2): 133–151. doi:10.1111/j.1751-9004.2009.00167.x
  • Dhabhar FS. The short-term stress response–mother nature’s mechanism for enhancing protection and performance under conditions of threat, challenge, and opportunity. Front Neuroendocrinol. 2018;49:175-192. doi:10.1016/j.yfrne.2018.03.004
  • Yaribeygi H, Panahi Y, Sahraei H, Johnston TP, Sahebkar A. The impact of stress on body function: A review. EXCLI Journal. 2017;16:1057. doi:10.17179/excli2017-480
  • Harvard Business School. How to deal with constantly feeling overwhelmed. Harvard Business Review

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.