Hjernen under et brudd: Vitenskapen bak et knust hjerte

· november 8, 2018
Den menneskelige hjernen elsker kjærlighet. Tapet av kjærlighet forskrekker og skremmer den og gjør at den reagerer på intense måter. Les videre for å lære mer.

Når et brudd i en kjærlighetsrelasjon oppstår kan hjernen oppleve en form for angst. Forskning har dessuten vist at det ikke er hjertet, men hjernen, som lider mest under et brudd. Hardest rammet er en rekke cerebrale strukturer som tolker din skuffelse og din følelse av å bli forlatt som en fysisk skade.

Effektene av et brudd i et parfohold er noe som hjernen ikke vet hvordan den skal håndtere. Derfor kan denne nevrologiske situasjonen føre til fysiske smerter, utmattelse og lite energi.

Historisk sett så er det få ting som har inspirert oss mer enn kjærlighetssorg. Uendelige sanger, dikt og bøker har strømmet ut av artisters brustne hjerter. Dette er arvegods som fascinerer og gleder mange av oss og som vi tyr til for trøst når vi selv opplever ulykke i kjærlighetslivet. I alle disse eksemplene på kreative uttrykk så er det allikevel et ord som går igjen: smerte.

«Som jeg ønsker, som jeg ønsker at du var her. Vi er bare to fortapte sjeler som svømmer rundt i et akvarium, år etter år. Over den samme, gamle, bunn…»

-Pink Floyd-

Brudd i kjærlighetsrelasjoner = fysisk smerte

Brudd, utroskap, forsømmelse……dette er ting som påfører mye smerte, det vet vi alle. Men grunnen til at vi føler denne smerten kunne ikke være mer fascinerende. Det er ikke nødvendig å bli påkjørt, oppskrapet eller brent. Samlivsbrudd gjør at du kan oppleve en kombinasjon av alle disse symptomene, uten at noen fysisk berøring har funnet sted. Følelsen av å lide kommer fra hvert fiber og hvert ledd i din kropp. Alt gjør vondt, og alt etterlater deg utslitt. Omverden forsvinner og du befinner deg i en emosjonell storm. Men denne stormen utspiller seg langt fra hjertet, det organet vi vanligvis har klandret for vår smerte.

Virkelig lidelse starter i hjernen. La oss derfor ta en nærmere titt på hvordan hjernen fungerer under et brudd.

Bildet av en trist ung mann som tar seg til hodet og ser utover et landskap.

Hva har forskning å si om hjernen din under et brudd?

Hvis du virkelig vil forstå hva som skjer i hjernen din under et brudd så kan du glemme alt som er musikk, dikt og litteratur. I stedet bør du åpne døren til nevrovitenskapens verden. Vi vet at mange mener at det ikke går å måle kjærlighet eller hat i et laboratorium. Men uansett hvor kaldt og sterilt det enn kan virke så er det vitenskapelig forskning som gir oss de mest avslørende svarene på dette temaet.

I 2011 utførte den kognitive hjerneforskeren Edward Smith ved Columbia Universitet en rekke studier og forsøk. Resultatene var overraskende. Takket være fremskritt innen diagnostiske teknikker og bedre oppløsning ved MRI-røntgen så kunne han se hva som faktisk skjer i en persons hjerne når vedkommende går gjennom et brudd.

På bildene kan man se hvordan de delene av hjernen som har de mest synaptiske aktivitetene lyser opp. I studiene med deltagere som har gjennomgått brudd var de mest aktive hjernedelene de samme som arbeider når du har brent deg. For hjernen er smerten altså noe helt reelt.

La oss lære mer om dette.

Den skyldige parten: våre nevrotransmittere

Hvorfor varer smerten så lenge ved sorg? Hvorfor gjør det så vondt å huske visse ting? Og hvorfor fortsetter tankene å vandre tilbake til et visst ansikt, et visst navn eller visse deler av vår fortid? Svaret er å finne i dine nevrotransmittere.

  • Når du går gjennom et brudd så slås den prefrontale cortexen din «av». Med andre ord så slutter din evne til å objektivt prosessere informasjon å fungere.
  • Samtidig aktiveres alle strukturene som er relatert til tilknytting og relasjonsbygging. Det er det limbiske systemet som regulerer hormonene oksytocin og dopamin. Men i tillegg regulerer det også vårt behov for å ha «den andre personen» nære oss. Denne hyperaktiviteten gjør at vi forsøker å gjenoppta kontakt og gi forholdet en sjanse til. Det er svært vanskelig å se hva som skjer med et objektivt blikk.
Bildet av en selvlysende hjerne og dens nevroner under et brudd

Hjernen i en tilstand av abstinens

Helen Fisher, en anerkjent antropolog og ekspert på forhold, mener at kjærlighet er en form for motivasjonsbasert system. Hun tror at kjærlighet er en impuls som forsøker å tilby hjernen en rekke belønninger. Disse kan variere fra tilknytting, intimitet og sikkerhet til sex og fraværet av ensomhet osv…

Det som hjernen først og fremst opplever under et brudd er tapet av alle disse dimensjonene. Når dette skjer går hjernen inn i en panikkartet tilstand. Belønningssystemet er ødelagt og hjernen savner nå næringsemner, sikkerhet, alt. Hjernen opplever altså en form for abstinens. Det er det samme som skjer med en misbruker når du tar fra dem den substansen de er avhengige av.

Når du går gjennom et brudd er den fysiske smerten virkelig

Vi har tidligere nevnt at opplevelsen av smerte i forhold til et brudd i en kjærlighetsrelasjon er den samme som ved fysisk smerte. Når en du elsker forlater deg tar det ikke lang tid før kroppen utløser en strøm av stresshormoner som kortisol og adrenalin. Hva betyr det? Kort fortalt at den emosjonelle angsten blir fysisk. Det betyr også at disse kjemikaliene fører til betydelige endringer i mange av våre funksjoner.

  • Når du har for mye kortisol i hjernen sendes signaler til musklene om å øke blodtilførselen, noe som igjen kan føre til hodepiner, svimmelhet, smerter i brystet, kramper og fysisk utmattelse…Bildet av en sovende kvinne i en gul kjole

Under et brudd reagerer hjernen som en redd organisme. Dette gjør at vi i visse henseender må gå bort ifra ideen om hjernen som en slags datamaskin. Ingenting er så styrt og underlagt våre følelser som hjernen. Hver eneste struktur og forbindelse i dette fascinerende organet lever for de følelsene og det drivet som gjør oss menneskelige.

Den menneskelige hjernen elsker kjærlighet. Tapet av kjærlighet forskrekker og skremmer hjernen og gjør at den reagerer på intense måter. Allikevel er dette situasjoner som hjernen vet hvordan den skal håndtere. Hjernen vet hvordan den skal komme over et brudd og gå videre. Den kommer til å trenge tid, fred og distraksjoner, men den vil kunne anpasse seg. Vi har nok evner og egenskaper til å løse de fleste problemer og komme oss gjennom de fleste hinder. Og som regel kommer vi bedre ut av det.