Hebbs teori og nevroplastisitet

Donald Hebbs teori representerer et viktig bidrag til psykologien i det 20. århundret. Faktisk åpnet denne tilnærmingen et nytt perspektiv for å forstå menneskelig atferd. Finn ut mer om dette her.

Det var Dr. Donald Hebb som foreslo Hebbs teori i sin bok, The Organization of Behavior (1949). Faktisk regnes denne kanadiske psykologen som en pioner innen psykobiologi. Det er fordi han foreslo en idé som var revolusjonerende på den tiden: å assosiere atferd med ytelsen til nervesystemet.

På Hebbs tid så det vitenskapelige feltet kun på stimulus- og responsmekanismen og behaviorismen som gyldige konsepter. Hebbs teori foreslo imidlertid at mye av menneskelig atferd forklares ved å analysere den nevrale dynamikken produsert i hjernen.

Takket være arbeidet til denne psykologen, ble interessen for fysiologi som en essensiell komponent i psykologien styrket. Hebbs teori er basert på Hebbs berømte premiss: «Problemet med å forstå atferd er problemet med å forstå nervesystemets totale handling. Og vice versa.»

Bakgrunnen for Hebbs teori

Donald Hebb ble født i Chester, Canada, i 1904. Han ønsket å bli romanforfatter, men vendte seg til utdanning og senere til psykologisk forskning. Han ble senere motivert til å endre retning på grunn av hans møte med arbeidet til tre av datidens store lærde. De var William James, John Watson og Sigmund Freud. I tillegg fikk Hebb førstehånds kjennskap til Iván Pávlovs studier.

Senere mottok Hebb en doktorgrad i psykologi fra Harvard University. Deretter ble han invitert til å jobbe ved Montreal Neurological Institute. Der fikk han muligheten til å studere i dybden virkningen av kirurgi og hjerneskade på intelligens og menneskelig atferd.

Senere, ved Queens University, utførte han flere eksperimenter på dyreintelligens. Faktisk utviklet han sammen med sin kollega Kenneth Williams Hebb-Williams-labyrinten. Dette var en test designet for å vurdere romlig læring hos forsøksdyr. Den ble deretter brukt i hundrevis av undersøkelser rundt om i verden.

Hebb jobbet med Karl Lashley ved Yerkes Laboratory for Primate Biology. Det var der han begynte å forme Hebbs teori. Han beskrev det som en generell teori om atferd for å bygge bro mellom nevrofysiologi og psykologi.

Hebbs teori

«Når et akson til celle A er nær nok til å eksitere celle B og gjentatte ganger eller vedvarende tar del i å fyre den, så finner det sted en eller annen vekstprosess eller metabolsk endring i en eller begge cellene slik at As effektivitet som en av cellene som fyrer B blir økt.» Slik forklarte Hebb teorien sin.

En artikkel publisert i tidsskriftet, Physiological Review, sier at i tillegg til klassisk aksonal forplantning, påvirker ioniske strømmer og geometriske egenskaper til aksonet komplekse operasjoner som kontrollerer signaler fra hjernekretser, nevronal synkroni og synaptisk effekt. For klarhetens skyld er Hebbs teori beskrevet i tre premisser:

1. Den definerer tanke som sekvensiell aktivering av ulike sett med cellesammenstillinger.
2. Nevrale forbindelser øker deres effektivitet, i henhold til graden av korrelasjon mellom aktiviteten som skjer før synapsen (forbindelsen mellom to nevroner) og etter den.
3. Nevrale forsamlinger er nettverk av assosierte nevroner. Når noen av nevronene skyter, gjør deres partnere det også. Det er en dominoeffekt. Slik dannes minner.

Implikasjonene av Hebbs teori

Hebbs teori har hatt stor innvirkning på psykologi og nevrovitenskap. Faktisk har et av hovedbidragene vært å fornye og teste ideen om at psykologi er nært knyttet til fysiologi.

Flere av Hebbs postulater har blitt ratifisert med fremskritt innen nevrovitenskap. Imidlertid anses tilnærmingen hans for øyeblikket for radikal, siden den gir nevrale prosesser nesten eksklusiv betydning. I dag vet vi faktisk at ikke all atferd kan forklares av nervesystemets aktivitet.

Imidlertid brukes Hebbs teori med suksess i felt som spenner så vidt som nevrofysiologi, pedagogikk, robotikk og databehandling. Faktisk fortsetter eksperter over hele verden å undre seg over Donald Hebbs evne til å beskrive nevrale prosesser på en så presis måte, med datidens relativt prekære verktøy.