Hamilton anxiety rating scale – graderingsskala for angst

Hamilton anxiety rating scale avslører noe veldig viktig: Ikke alle opplever angst på samme måte. Denne tilstanden består også av psykiske tilstander og psykosomatiske symptomer.

Hamilton anxiety rating scale er et av de mest brukte psykologiske spørreskjemaene for å avklare graden av angst en person lider av. Derfor er det ikke et diagnostisk instrument, men en nyttig og svært effektiv ressurs for å vurdere tilstanden til en pasient, deres psykosomatiske symptomer, frykt og kognitive prosesser.

Denne skalaen, designet i 1959 av Max R. Hamilton, professor i psykiatri og senere president i British Psychological Society, er fortsatt en av de mest brukte. Han mente at ikke alle opplever angst på samme måte.

Han prøvde egentlig ikke å komme opp med nok et instrument for å diagnostisere en lidelse, men en svært streng ressurs for å vurdere graden av angst hos en person. Også en som han kunne skille psykisk angst fra somatisk angst på grunn av dens betydning for å definere kapasiteten til kontroll som folk har over denne altfor utmattende virkeligheten.

Senere, i 1969, ønsket Dr. Hamilton å dykke litt dypere og forbedre skalaen. Dermed skilte han mellom somatiske muskeltegn og somatiske sensoriske tegn blant de elementene som var fokusert på å vurdere somatisk angst. Dermed, med en slik grad av raffinement når du designer en test så tett som mulig, kan du sannsynligvis forstå den åpenbare ledetråden i denne forbindelse.

Hver person opplever angst forskjellig. Dermed er ikke to virkeligheter identiske. Dette betyr at ikke alle kan bruke de samme terapeutiske strategiene. Tester som Hamilton anxiety rating scale er hovedsakelig egnet for å maksimere behandlingen basert på de spesielle behovene til en pasient.

Hensikten med Hamilton anxiety rating scale

Hamilton anxiety rating scale er et klinisk vurderingsinstrument for å måle en persons grad av angst. Det er nyttig for både barn og voksne. Dessuten er det et instrument både leger og psykiatere kan bruke. Men husk at det ikke bestemmer diagnosen for en spesifikk lidelse (selv om det kan hjelpe likevel).

Det er også et problem som helsepersonell allerede oppfatter med denne kliniske ressursen. Hamilton anxiety rating scale er enkel å få tilgang til, og alle kan laste den ned eller til og med ta testen online. Derfor er det vanlig at folk konsulterer legene sine og hevder at de lider av alvorlig angst.

Du må vite at denne typen selvdiagnose ikke er nøyaktig. Dette er fordi denne typen tester, som enhver annen form for klinisk evaluering, må brukes av en spesialisert fagperson. Dessuten har Hamilton anxiety rating scale et element der forskeren må vurdere tilstanden en pasient utførte testen i.

Derfor er det en streng prioritet i denne forbindelse fordi selve intervjuet under testen er en av hovednøklene til en god diagnose. I hvert fall ifølge studier som de utført av psykiatere Katherine Shear og Joni Vander Bilt på Hamilton anxiety rating scale.

Gjenstander målt

Denne testen består av 14 elementer og hvert spørsmål har fem svaralternativer – alt fra ikke tilstede til veldig alvorlig. Dermed indikerer en score på 17 eller mindre mild angst. Videre antyder en poengsum mellom 18 og 24 poeng til moderat angst. Til slutt betyr en poengsum mellom 24 og 30 at en person opplever en alvorlig grad av angst.

14 elementer utgjør testen:

1. Engstelig stemning: bekymringer, forvente det verste, engstelig forventning, irritabilitet
2. Spenning: følelser av spenning, utmattelse, skremmerespons, tar lett til tårer, skjelving, rastløshet, manglende evne til å slappe av
3. Frykt: for mørket, for fremmede, for å bli alene, for dyr, for trafikk, for folkemengder
4. Søvnløshet: vanskeligheter med å sovne, ødelagt søvn, utilfredsstillende søvn og tretthet ved oppvåkning, drømmer, mareritt, natteskrekk
5. Intellektuell: konsentrasjonsvansker, dårlig hukommelse
6. Deprimert humør: tap av interesse, mangel på glede i hobbyer, depresjon, tidlig oppvåkning, døgnrytmesvingning
7. Somatisk (muskulær): smerter og vondter, rykninger, stivhet, myokloniske rykk, gnisning av tenner, ustø stemme, økt muskeltonus
8. Somatisk (sensorisk): tinnitus, tåkesyn, hete- og kuldetokter, følelse av svakhet, stikkende følelse
9. Kardiovaskulære symptomer: takykardi, hjertebank, smerter i brystet, bankende vener, besvimelsesfølelse, manglende hjerteslag
10. Luftveissymptomer: trykk eller sammensnøring i brystet, kvelningsfølelse, sukking, dyspné
11. Gastrointestinale symptomer: vanskeligheter med å svelge, magesmerter med tarmgass, brennende følelse, full mage, kvalme, oppkast, borborygmi, løs tarm, vekttap, forstoppelse
12. Symptomer i kjønnsorganer: vannningshyppighet, vannlatinghast, amenoré, menorrhagia, utvikling av frigiditet, for tidlig utløsning, tap av libido, impotens
13. Autonome symptomer: ,unntørrhet, rødme, blekhet, svettetendens, svimmelhet, spenningshodepine, gåsehud
14. Atferd ved intervju: fikling, rastløshet eller hast, skjelving i hender, rynket panne, anstrengt ansikt, sukk eller rask åndedrett, blekhet i ansiktet, svelging, etc

Konklusjon

Det vesentlige aspektet som må understrekes er at Hamilton anxiety rating scale er en fritt tilgjengelig ressurs slik at du kan bruke den når det passer deg. Det er imidlertid kun en psykiater eller en psykolog som er kvalifisert til å gjøre vurderinger og diagnoser.

Basert på resultatene vil fagpersonen foreslå en slags strategi. Dr. Hamiltons formål tilbake på 60-tallet var å kunne oppnå en nøyaktig og pålitelig profil med hensyn til angstnivået til hver person. Først da vil en engstelig person være veltilpasset og handle i deres beste interesse.

Til slutt, spørsmålene er ikke nøkkelen til riktig evaluering. Det som i stedet er viktig er vurderingen av pasientens tonefall, holdning og forståelse – eller mangel på det.