Grunnen til at mange eldre utvikler midorexia
Alder og vår oppfatning av den – om vi så føler oss eldre eller yngre enn hva vi faktisk er – påvirker måten vi tenker og handler på. Midorexia manifesterer seg ofte som en selvtillitskrise der den berørte personen prøver å holde fast ved sin ungdom.
Ifølge Daniela Corrosco, professor ved universitetet Diego Portales, så oppstår midorexia alltid i en sosial kontekst. Og som regel oppstår det i miljøer der denne måten å tenke og handle på oppmuntres.
Som en konsekvens av vestlige samfunns fordømmende natur, oppstår midorexia oftere blant kvinner i 40-50 års alderen. De prøver å gjenleve sin ungdom en andre gang og begynner som en konsekvens av dette å bry seg mer om hvordan de ser ut.
Midorexia og fritidsaktiviteter
Midorexia gjør at personer prøver å beholde sin ungdom så lenge som mulig. Denne innstillingen leder ofte til at de gjør dyptgående forandringer i sin hverdag som går langt utover det rent fysiske.
Derfor er det heller ikke uvanlig at personer med midorexia tilbringer store deler av sin tid med å planlegge aktiviteter som gjerne involverer yngre mennesker. Dette kan være alt fra å gå til spesielle barer og restauranter til å planlegge reiser preget av tilfeldige aktiviteter. Kort sagt søker de seg til aktiviteter og steder som ofte appellerer til litt yngre målgrupper.
Den positive siden
Midorexia kan fort fremstå som noe negativt. En tilstand der den berørte personen ikke er i stand til å akseptere at han eller hun blir eldre. Men midorexia kan også ha flere positive bivirkninger. Det kan få en person til å gjenoppleve sin ungdom ved å nekte å la alder være et hinder for å nyte livet fullt ut. Ved at vi anstrenger seg for å ha en mer ungdommelig livsstil så kan det hjelpe oss å unngå å sette oss fast i en monoton og kjedelig hverdag.
Midorexia kan faktisk hjelpe oss å unngå de psykologiske vanskene vi ofte assosierer med å eldes. Det kan blant annet oppmuntre oss til å oppsøke mennesker, steder og opplevelser som vi ellers ikke ville ha vurdert fordi vi tenker at vi er for gamle. For eksempel kan det oppmuntre oss til å reise til eksotiske steder eller begynne med ekstremsport uten å bry oss så mye om det er passende for vår alder eller ikke.
En annen interessant bivirkning av denne tilstanden er mulighetene den gir til å komme i kontakt med yngre mennesker. Å følge i deres fotspor gjør at vi kanskje oppdager at vi har mer til felles med de nyere generasjonene enn hva vi hadde forventet. Dessuten hjelper det oss å bedre forstå de yngre medlemmene i vår familie; våre barn, nevøer/nieser og barnebarn.
Flere fordeler for seniorer
Når eldre personer ønsker å føle seg yngre så begynner de ofte med nye former for fysisk aktivitet. Dette har som regel store helsefordeler. Mange eldre har en tendens til å bli stillesittende, noe som bare øker deres fysiske begrensninger. Det gjør dem også mer sårbare for sykdom og skader.
Andre foretrekker en digital transformasjon og går i gang med å lære seg ny teknologi.
Selv om det kan være viktig å være bevisst sin egen alder, så er det også viktig å se på alder som noe subjektivt. Bortsett fra de rent fysiske begrensningene som alderdommen kommer med så burde ikke det å passere 50 eller 60 være et hinder for å nyte livet.
Vi bør også ha i bakhodet den dramatiske økningen i forventet levealder. Nå som vi lever lenger blir det også viktigere å prøve å beholde en ungdommelig mentalitet. Midorexia kan altså lede til flere positive enn negative forandringer i våre liv. Det lar oss nyte fordelene som en ungdommelig livsstil har samtidig som vi kommer over de barrierene vi har satt for oss selv når det gjelder vårt syn på alder og det å eldes.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Jacques, E. (1965). Death and the mid-life crisis. International Journal of Psychoanalysis. https://doi.org/10.1016/j.matdes.2014.06.049
- Houtz, J. C., & Krug, D. (1995). Assessment of creativity: Resolving a mid-life crisis. Educational Psychology Review. https://doi.org/10.1007/BF02213374
- French, S. (1995). Mid-life crisis. New Statesman & Society. https://doi.org/Article