Grubling: Min hatede venn
Når noe bekymrer meg, går jeg inn i en endeløs tankespiral som det er umulig å unnslippe. Det spiller ingen rolle hva jeg kan være bekymret for: jobb, en partner, familie, et brudd … Det er som når du setter en finger midt i en sirkel og noen ber deg prøve å komme deg ut uten å berøre omkretsen. Det er umulig. Det samme skjer med grubling, vennen jeg elsker å hate.
Det som skjer med meg ligner på det som skjer med kyrne når de spiser. De river opp gresset med den store munnen, ruller det til en ball og tygger det. Etter en lang tygging svelger de det og spytter det deretter tilbake i munnen. Selvfølgelig skjer dette fordi kyr er drøvtyggende dyr. De bruker lang tid på å tygge, svelge og få opp samme mengde gress. Alltid det samme gresset. Akkurat som når noe bekymrer meg, vrir og vender jeg på det gjentatte ganger i hodet mitt.
Konsekvensene av grubling
Grubling er utmattende. Det er enkelt, men intenst. Hvis du noen gang har opplevd det, vil du vite hvor mye energi det absorberer fra deg. Når det etablerer seg i bakhodet, øker hjerterytmen, hjertet mitt føles som om det slår for fort, og jeg trygler om luft.
Noen ganger har grubling hindret meg i å fokusere på det som virkelig var viktig.
Det er i disse øyeblikkene jeg sier til meg selv å stoppe opp et øyeblikk og puste. Jeg prøver å praktisere noen pustemetoder jeg har lært, og overraskende nok slapper jeg av. Men det beroliger meg bare midlertidig, siden den grublingen fortsatt er der i bakhodet.
Før jeg forteller deg om min anti-grublingsstrategi, skal jeg forklare hvordan jeg puster for å slappe av. Metoden min er å puste inn og telle fire, holde pusten og telle fire, og puste ut og telle fire. Jeg gjentar dette to eller tre ganger, og overraskende nok vender hjerterytmen min gradvis tilbake til normal rytme. Ved å puste sakte og være roligere kan jeg fokusere på det som interesserer meg. Jeg kan få grublingen til å gå tilbake til der den kom fra.
4 x 4-pusting er alltid en god alliert når det gjelder å redusere angsten som jeg får av å tenke så mye på noe.
Min strategi mot grubling
I løpet av årene har jeg lært at visualiseringsøvelser med mindfulness er en strategi som bør verdsettes.
Det jeg gjør er veldig enkelt. Først ser jeg rundt meg etter et objekt. Det kan være hva som helst … et glass, en stein, et tre, en lampe eller lommetørkleet jeg har grått i. Det spiller ingen rolle hva det er, det må bare være et fysisk objekt. Uansett hvor jeg er, vil det alltid være noe å velge mellom.
Så lukker jeg øynene og visualiserer objektet. Når det er godt formet i tankene mine, tar jeg en mental omvisning av hele objektet. Jeg går over det og stiller spørsmål:
- Hvor stort er det?
- Hvilken farge har det?
- Er det grovt eller glatt? Føles det ulikt på forskjellige områder?
- Hvor mye veier det?
- Hvis jeg rister på det, flytter på det eller klemmer på det, lager det en lyd? Hvis det gjør det, hvilken lyd lager det? Er det behagelig eller ubehagelig?
- Jeg holder det mentalt opp mot nesen og stiller meg selv flere spørsmål. Hvordan lukter det? Lukter det alltid slik? Hvordan luktet det da jeg kjøpte det?
Når jeg ikke har flere ting å spørre om, stopper jeg. Du synes kanskje dette høres veldig rart ut. Men jeg garanterer at det fungerer. Og mekanismen som den fungerer med er veldig enkel. La meg forklare. Når jeg er oppslukt i grubling, kan jeg ikke se noe annet. Det tar fullstendig overhånd. Men med denne øvelsen kan jeg legge grublingen til side. Ved å fokusere på et fysisk objekt, legger jeg innholdet i tankene mine til side og flykter fra den forferdelige sirkelen.
Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som lider av grubling. Så jeg håper at denne artikkelen vil hjelpe andre fra å gruble.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
González Pando, D., Cernuda Martínez, J. A., Alonso Pérez, F., Beltrán García, P., & Aparicio Basauri, V. (2018). Transdiagnóstico: origen e implicaciones en los cuidados de salud mental. Revista de la Asociación Española de Neuropsiquiatría, 38(133), 145-166.
-
Otero, M. R., & Moreira, M. A. (2003). El uso de imágenes externas y la visualización mental: un estudio de caso. Actas, 4.