Når du godtar dine polariteter blir du mere DEG
Når du godtar dine polariteter blir du mere DEG. Du blir ekte og autentisk. Når du begynner å gå i den retningen vil du alltid ta deg selv til ditt sanne jeg. Det er en retning som alltid begynner og avsluttes med deg.
Men hva mener vi med polariteter? Når vi sier polariteter snakker vi om to motsetninger av et spektrum. Disse ytterpunktene er naturlige ytterpunkter. Hvis en er lys, er den andre mørk. Hvis en er passiv, er den andre aktiv. Når en klar er den andre uklar.
På et mer psykologisk nivå, kan vi se eksempler på polaritet i par som disse: tristhet-lykke, eufori-ro, utadvent-innadvent, femininitet-maskulinitet. Du kan sikkert selv legge til mer på listen.
Og du har sikkert opplevd hver av disse motsetningene også. Hvem har ikke følt seg trist eller glad? Hvem har ikke vært euforisk på et tidspunkt selv om de vanligvis er en rolig person?
Selv om kultur er en stor del av våre polariteter, har vi dem fortsatt inni oss
Polariteter handler om livet i alle dets former. Det er om hva livet ER og hva livet BYR PÅ. Hvis det er en ting i livet, vil motsetninger være der også. Ser du etter lys? Livet vil gi deg mørke også. Å være i stand til å se disse polaritetene og hvordan de påvirker oss når vi er på et ytterpunkt eller det andre er en del av det å utvikle seg som menneske.
Kultur, sosiale regler, gener… disse tingene stilner og straffer en side av spektrum. En side av polaritetene blir stille. Det det gjør er å kutte av en del av hvem du virkelig er, noe som vanligvis gjør at det ikke vokser. Det er som et gresstrå som prøver å vokse seg stort, men hele tiden blir klippet kort. Energien det bruker på å prøve å vokse blir helt ødelagt.
Men energien er fortsatt der. Og hvis den ikke kommer ut på en naturlig måte, vil den komme frem på mere usunne og voldelige måter. Det er dette som skjer med våre polariteter.
Hvor mange ganger har du overrasket deg selv med å være aggressiv og sårende, selv om du ser på deg selv som en rolig og tålmodig person? Hvor mange ganger har du overrasket deg selv med å være rolig og fredelig, selv om du ser på deg selv som en nervøs og opphisset person?
Å identifiser deg selv med bare en side av polaritetene betyr å fornekte hvem du er
Det er din sanne natur. Du er begge ytterpunkter. Du er aggressiv og skånsom, du er rolig og nervøs. Du er lys og mørk. Normalt plasserer vi oss selv på den ene siden av spektrum og nekter bestemt det andre ytterpunktets eksistens. “Jeg er så rolig, jeg blir aldri sint!” “Jeg er veldig selvstendig, jeg trenger ikke hjelp.”
Og det er da, når vi fornekter en del av vår natur, at vi dømmer andre hardt. Hvis jeg ikke kan akseptere det jeg hater ved meg selv og det samfunnet vil at jeg skal hate, vil jeg se det og hate det i andre mennesker. Men… ikke i meg, for “det er ikke meg.” “Fordi jeg er veldig rolig og jeg blir aldri sint.” Men når jeg ser det i andre mennesker, får det blodet mitt til å koke.
Vi identifiserer med de delene av oss selv som vi er stolte av, eller de kulturen vår forsterker. Å være en mann og “være feminin” (eller det samfunnet ser på som feminin) blir sett på som rart i noen kulturer. Men i andre kulturer er det helt normalt og helt naturlig.
Hvis du aksepterer dine polariteter i stedet for å avvise dem vil du slutte å fremvise dem
Med en gang du gjenkjenner dine ytterpunkter, kan du akseptere dem. Når du aksepterer dem, vil du slutte å fremvise det du ikke liker med deg selv over på andre mennesker.
Selv om andre mennesker har det også, kan du begynne å forstå uten å dømme det. Du vil se på det, på en rolig måte uten å bli urolig. Det er fordi du ikke vil fremvise ting du ikke liker med deg selv over på andre mennesker. Du vil bare se dem.
“Det du er ser du ikke, det du ser er skyggen din.”
-Rabindranath Tagore-
Jobb med å være ekte. Aksepter polaritetene. Jo mer du aksepterer deg selv, desto mindre vil du avvise andre mennesker. Færre fordommer betyr mere frihet. Hvis du aksepterer deg selv vil du være fri til å jobbe med deg selv av kjærlighet til deg selv.
