Fungerer coaching som terapi?

En coach kan gi deg virkelig verdifulle verktøy for endring. Men hva med i den kliniske setting? Vil coaching for eksempel la deg ta tak i depresjon eller angst?
Fungerer coaching som terapi?
Valeria Sabater

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 28 mai, 2023

Fungerer coaching som terapi? Mange mennesker vurderer det uten tvil til tider når de føler seg stående fast, lider emosjonelt, eller er ute av stand til å avklare sine hensikter og oppnå selvrealisering og lykke. Denne metoden er en god ressurs for å fremme personlig vekst.

Coaching har utvilsomt en positiv effekt på ulike områder innen ferdighetsutvikling og prestasjoner. Feltene innen klinisk og helsevitenskap støtter imidlertid ikke metoden. Dette er fordi når det kommer til emosjonelle problemer, opplever vi ofte motløshet, kriser og smerte. Derfor er psykologi det passende feltet for behandling av disse.

En av de største tiltrekningene med coaching er at det er en kortsiktig modell, med råd basert på støtte og søken etter løsninger.

figurer for å symbolisere om coaching fungerer som terapi
Coaching er en utmerket ressurs på arbeidsplassen og for personlig utvikling.

Fungerer coaching som terapi?

Begrepet coaching fikk spesiell relevans mellom 1990- og 2000-tallet. Det oppsto i næringslivet som en strategi for utvikling av ansattes ferdigheter og ledertrening. Som sådan var det en full suksess. Fra det øyeblikket og fremover ble metoden utvidet til forskjellige scenarier. Det dukket senere opp i prosesser som livscoaching.

I dag, i en tid hvor psykiske helseproblemer er et betydelig sosialt problem, er det lettere for alternative ressurser å søke etter og utnytte i stedet for de tradisjonelle typene. Hovedattraksjonen til coaching skyldes hovedsakelig det faktum at det er knyttet til ledelseskonsulentspørsmål. Men fungerer coaching som terapi?

1. Det er ikke en terapeutisk eller klinisk modell, men en treningsmodell

Coaching er en uregulert og udefinert bransje. Selv om det er internasjonale organisasjoner som trener og teoretiserer, gjenstår mange uavklarte tvil om prosessen med coaching. Elias Aboujaoude, fra Stanford University (USA), tok opp dette spørsmålet i 2020. Han gjorde følgende observasjoner.

Coaching er en god vei å følge for å aktivere endringer og veilede den enkelte mot mål. Det er imidlertid ikke egnet for å utføre intervensjoner hos de med kliniske lidelser. Aboujaoude hevder også at vi krever mer tvetydig forskning for å demonstrere effektiviteten og regulere rollen til coachen.

Selv om psykologer og coacher søker å forbedre folks liv, er det bare førstnevnte som har myndighet til å gripe inn i aspekter knyttet til mental helse.

2. Det utfyller psykologisk terapi, men erstatter det ikke

Duke University (USA) gjennomførte en studie som slår fast at i visse terapeutiske sammenhenger kan coaching være nyttig siden den fungerer som en tilrettelegger for å oppnå forsterkning.

Integrativ coaching, rettet mot samarbeid på helseområdet, er et område under utredning som har visse fordeler. Effektiviteten ligger i å drive individet til å nå mål.

Selv om coaching ikke er en medisinsk modell, støtter og oppmuntrer den atferdsendring, noe som er positivt. Og når det legges til psykologisk terapi og andre forskjellige kliniske modeller støttet av vitenskapelig bevis, kan det være til fordel for pasienten. Men i seg selv er det ikke en passende ressurs for de med psykiske lidelser.

3. Coacher har ingen spesifikk opplæring i psykisk helse

Noen bruker coaching for å adressere depressive og/eller angstsymptomer. Selvfølgelig kan de oppleve en forbedring, selv om det bare er et produkt av placeboeffekten, som er ekstremt kraftig. Tross alt er vi alle unike, og noen av oss vil være mer i harmoni med spesifikke tilnærminger enn andre. Derfor er det mulig at coaching kan hjelpe.

Når det er sagt, kan tilbakefall være hyppige. Dette er fordi uadresserte komorbiditeter, vaner, atferd og uoppdagede systemiske faktorer ofte ligger bak depresjon og angst. Og en coach er ikke trent i mental helse. De mangler spesialisering, lang erfaring på dette området, samt kvalifikasjoner.

4. Coaching fungerer for målrettede friske mennesker

For å vite om coaching fungerer som terapi, må vi først avklare hva terapi egentlig er. Det er en prosess hvis formål er helbredelse eller lindring av en rekke tilstander, symptomer eller sykdommer. Tvert imot, coaching er ikke ment å helbrede psykiske lidelser, men å veilede personen mot endring og oppnåelse av mål.

Psykologer er bemyndiget til å arbeide med emosjonell lidelse, dysfunksjonell atferd og alle symptomene forbundet med ulike psykiske problemer. Men vi kan også gå til psykologisk terapi uten å lide av kliniske lidelser for å fremme selvbevissthet.

Derfor er det viktig å huske på at mens psykologi er en disiplin, er coaching en metode med et begrenset og spesifikt bruksområde. Det kan ikke brukes til å behandle fobier, traumer eller emosjonelt ubehag.

Coacher hjelper enkeltpersoner med å identifisere, forfølge og nå sine mål. Coaching er mål- og resultatorientert. Men i psykologisk terapi er målene ikke klare. De blir adressert etter hvert som prosessen skrider frem. Det innebærer å oppdage de underliggende kliniske problemene og autentiske behovene til pasienten.

5. Coaching er ekstremt effektivt på arbeidsplassen, ikke i terapeutiske omgivelser

Coaching er en virkelig nyttig, interessant og mangefasettert arbeidsmodell på arbeidsplassen. Faktisk hjelper coacher med ferdigheter og kompetanse oss å forbedre oss profesjonelt og støtte vår potensielle verdi. Dessuten bidrar de til å øke vår selvsikkerhet og motivasjon til å utvikle bedre problemløsnings- og kreativitetsverktøy. De skaper også optimisme.

Men livs- og ferdighetscoacher kan ikke utføre arbeid i terapeutiske omgivelser. De har heller ikke opplæring til å utvikle planlagte intervensjoner og adressere psykiske problemer.

Terapeut forklarer om coaching fungerer som terapi
Coachen er en veldig nyttig figur for å tillate oss å avklare målene våre i øyeblikk av tvil eller når vi mangler motivasjon.

Hvordan vet du om du trenger en coach eller en psykolog?

Når det gjelder å tilby en bedre livskvalitet til oss som mennesker, er nye tilnærminger og spesialiserte fagfolk alltid velkomne. Som du nå vet, er coaching ikke terapi. Den har ikke kompetanse innen psykisk helse, men den tjener til å fremme konkret endring.

Coaching kan være interessant og nyttig så lenge du vet hva dine spesifikke behov er. Ut fra dine personlige forhold kan du velge enten en coach eller en psykolog.

Hvordan kan en coach hjelpe deg?

Coaching er en spesifikk målrettet teknikk. Det kan gjennomføres i gruppe eller individuelt. Coaching vil hjelpe deg med å:

  • oppnå mål
  • oppnå suksess
  • forbedre dine styrker
  • dra nytte av dine lederegenskaper
  • hjelpe deg å ta bedre beslutninger
  • trene deg i nye ferdigheter
  • hjelpe deg med å identifisere viktige hindringer
  • forbedre motivasjonen og selvsikkerheten din

Hvordan kan en psykolog hjelpe deg?

Du bør gå til psykologisk terapi når du ikke har det bra og opplever at livet ditt er begrenset på en eller annen måte. En terapeut kan hjelpe deg med:

  • Sorg
  • Traumer
  • Avhengighet
  • Frykt og fobier
  • Personlige kriser
  • Angst og stress
  • Emosjonell lidelse
  • Tap av håp
  • Problemer på jobben
  • Usikkerhet og lav selvfølelse
  • Atferdsendringer
  • Selvmordstanker og selvskading
  • Ernæringsproblemer
  • Tvangstanker og -ideer
  • Vanskeligheter i relasjonene dine
  • Vansker med å møte problemer
  • Ønsket om selvkunnskap og avklaring av dine formål

Behovet for funksjonsregulering

Gitt at coaching har eksistert i flere tiår og har en stor industri bak seg, er det på tide at dette feltet blir regulert til fordel for alle. Faktisk ville autorisasjon og implementering av opplæringsstandarder være ideelt.

Til slutt, psykologi undervurderer ikke arbeidet med denne metoden. Faktisk søker mange psykologer også å kvalifisere seg i denne tilnærmingen. Vi krever bare tilstrekkelig lovgivning for å garantere den beste omsorgen for alle.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Briner, Rob. (2012). Does coaching work and does anyone really care?. OP Matters. 16. 10.53841/bpsopm.2012.1.17.4.
  • Hart, V., Blattner, J. y Leipzig, S. (2001). Coaching versus terapia: una perspectiva. Revista de consultoría de psicología: práctica e investigación, 53 (4), 229–237. https://doi.org/10.1037/1061-4087.53.4.229
  • Wolever RQ, Caldwell KL, Wakefield JP, Little KJ, Gresko J, Shaw A, Duda LV, Kosey JM, Gaudet T. Integrative health coaching: an organizational case study. Explore (NY). 2011 Jan-Feb;7(1):30-6. doi: 10.1016/j.explore.2010.10.003. PMID: 21194670.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.