Forskjellige roller innad i familien

Til tross for de mange teknologiske og vitenskapelige fremskrittene innen fruktbarhet og reproduksjon, fødes babyer fortsatt av en far og en mor. Barnet overlever bare hvis det har en familie som tar seg av det. Denne strukturen bestemmer rollene innad i familien, som er avgjørende for psykologisk utvikling.

En familie er et organisert system og den grunnleggende kjernen i samfunnet. Med andre ord, det er et kollektiv med regler, verdier og visse atferdsstandarder. Det er også hierarkier og roller innad i familien. Alt dette reflekteres også i samfunnet.

Måten familiemedlemmene forholder seg til resten av samfunnet på, avgjør hvordan de forholder seg til hverandre. Hver familie har et sett med retningslinjer om hva som er riktig og galt og, vanligvis, kommuniserer de disse ideene gjennom sine handlinger. De har også spesifikke ideer om hva hvert enkelt familiemedlem skal gjøre. Det er slik roller innad i familien defineres.

Definisjonen av hver enkelt rolle og hvordan den utspiller seg innad i familien er veldig viktig for alles mentale helse. Det er avgjørende for å knytte tydelige og sunne bånd. Dette virker kanskje som en selvfølge, men i disse dager er det ikke like enkelt. Resultatet er et samfunn der hierarki, autoritære figurer og egoets grenser ikke er tydelige.

Hovedrollene innad i familien

Blant familierollene er den mest grunnleggende og avgjørende rollen den konjugale rollen. Det er også den som blir ganske forvirrende over tid. Denne rollen består av paret det gjelder, og bestemmer over områdene som ikke involverer barna, som seksualitet, familieavgjørelser, det emosjonelle båndet mellom partnerne og lignende.

Så har man mors- og farsrollen. Definisjonen av disse rollene avhenger av kulturen, men det er noen grunnleggende elementer man ser i nesten alle kulturer:

• Morsrollen er i utgangspunktet emosjonell. Funksjonen er å tilby beskyttelse og støtte til barnet.
• Farsrollen, på den andre siden, er i midten av mor-barn. Den utvider grensene for mor-barn-dyaden og markerer grensene for hva som er tillatt.

De andre rollene innad i familien, er søskenrollen og barnerollen. Den første er mellom brødre og søstre og tjener formålet med å etablere grunnlaget for et samarbeidsforhold mellom jevnaldrende. Den andre er båndet barn har med foreldrene sine. Det handler om respekt for hierarki og internalisering av betydningen av autoritet.

Problemer med den konjugale rollen

Det vi har beskrevet frem til nå er den teoretiske rammen av rollene innad i familien. Men, de ser ikke alltid slik ut i virkeligheten. Hvis foreldrene bryter ned rollen sin, og lar barna entre sfæren deres, kan konsekvensene være alvorlige.

Vanligvis, føler barn som er vitne til krangler mellom foreldrene seg skyldige og engstelige. Alvorlighetsgraden av konsekvensene for barna avhenger av intensiteten av konflikten. I alle tilfeller, vil en eller begge foreldrene miste deler av autoriteten sin under disse konfliktene.

Det er heller ikke bra for barn å se foreldrene uttrykke seg seksuelt. Dette kan være svært forvirrende. Avhengig av hvor gammelt barnet er, og hvor mye informasjon de har, kan det skremme dem, gjøre dem opphisset eller gjøre dem opprørt. Konsekvensene kan variere, men de de forstyrrer vanligvis normal utvikling.

Mors- og farsrollen

Foreldrene spiller den viktigste rollen i familien. Først, som et par, og så som foreldre. Alle disse rollene er relatert til hverandre. Den ideelle morsrollen er en “nærende mor” som tar vare på barna sine og tilbyr dem ømhet, fysisk hengivenhet og emosjonell støtte.

Noen kvinner forvandler imidlertid barna sine til sin eneste kjærlighet. De ignorerer eller fordømmer faren og skaper besittende og overbeskyttende bånd med barna sine. Det finnes også fraværende mødre som ikke skaper noe bånd med barna. Uansett hva som er tilfellet, er de emosjonelle effektene like ødeleggende.

Farsfiguren eller farsrollen etablerer retningslinjene for akseptabel oppførsel. Faren er den tredjeparten som regulerer symbiosen mellom mor og barn. Han “redder” barnet fra å være utelukkende begrenset til morens univers.

I disse dager har samfunnet en tendens til å undervurdere ordet “far” og farsrollen. En fraværende far eller en far som utøver sin rolle på en svak måte vil ha det vanskelig å definere grenser med barna sine. Barn av denne typen fedre vet vanligvis ikke hvor grensene sine går.