Forhold og spenninger i isoleringstiden
Perioden i isolering eller karantene burde ikke utgjøre et alvorlig problem for de fleste av oss. Spenninger i isoleringstiden har imidlertid blitt vanlige på grunn av de ulike tiltakene og begrensningene. Med tanke på dette, er det verdt å analysere kilden til disse spenningene for å finne ut hvordan man bør reagere på dem.
I prinsippet vil det å holde seg hjemme med en partner eller slektning over en lengre tidsperiode involvere å tilpasse seg til visse vaner. På den andre siden, eksisterte mye av spenningen i isoleringstiden allerede før den begynte. Det at man blir tvunget til å være sammen hele tiden har bare forsterket den.
Den nåværende situasjonen er et produkt av en plutselig endring som krevde rask tilpasning. I tillegg er denne tiden full av usikkerhet. På grunn av dette, er det logisk at man føler angst og stress.
Så my press gjør folk mer irritable. Dette trenger imidlertid ikke å føre til alvorlige konflikter eller å øke spenningen i isoleringstiden.
“Ikke noe i livet trenger å fryktes, det må bare forstås. Nå er det på tide å forstå mer, slik at vi kan frykte mindre.”
Spenninger i isoleringstiden
Isoleringsperioden øker kontakten mellom mennesker som bor i samme husstand, noe som i sin tur har sine egne begrensninger. Før de måtte isolere seg, hadde familier og par sine egne opplegg for å bo og leve sammen. Isoleringstiden har imidlertid endret dette fullstendig.
Områdene som man bare delvis delte på tidligere, er nå okkupert nesten hele tiden. Det samme gjelder tilgjengelige ressurser, som datamaskiner, TV-er, og selv spesifikke rom og områder.
Hvis alle har en god holdning, kan man overvinne spenninger i isoleringstiden relativt raskt. Når det kommer til stykket, handler det bare om å oppnå fornuftige avtaler hvor alle gir og tar for det felles beste. Gjensidig hjelp har presedens over individuell interesse fordi det er nettopp dette familier og forhold handler om.
Voksende spenninger
Forhandlinger finner selvsagt ikke alltid sted på den beste måten og vil ikke alltid ha en vellykket konklusjon. Faktisk, i flere land, spesielt i Latin-Amerika, har tilfellene av vold i hjemmet økt i løpet av isoleringstiden. I mange tilfeller er det ikke lockdown-perioden i seg selv som har skylden, ettersom dette rett og slett er et resultat av tilstanden til forholdet før isoleringstiden begynte.
Spenninger i isoleringstiden kan forsterkes. I disse tilfellene, er de latente konfliktene farligere enn noensinne, ettersom de kan implodere når som helst, noe som gjør det helt uutholdelig å bo og leve sammen.
Tidligere var fysisk avstand med på å fjerne spenningen. Isoleringstiden har imidlertid eliminert denne muligheten. I et normalt hendelsesforløp tar folk for seg konflikter når de føler seg klare for det, ikke når de blir tvunget til det. Så, hva kan man gjøre i situasjoner som dette?
Slik gjør man fremgang
Spenninger i isoleringstiden vil ikke forsvinne på egen hånd. I sammenheng med dette, er det ganske annerledes å håndtere inkompatibilitet mellom familiemedlemmer enn å håndtere en avhengig person hjemme hos deg. På samme måte er det mye enklere å takle likegyldighet eller uhøflighet enn aggressivitet eller vold.
Mennesker som er i faresonen bør skaffe hjelp utenfra og finne en måte å flytte hjemmefra på, i det minste midlertidig. Dette betyr at du ikke må vente på at ting skal bli verre før du bestemmer deg.
Dersom konflikten ikke er ekstrem, er det best å begynne ved å sette grenser og dele opp personlig plass. Dette betyr å bestemme tidspunkter hvor man kan være i bestemte områder og bruke visse ressurser. Hvis det er svært vanskelig å leve sammen, er det lurt å etablere rutiner der det ikke er behov for konstant samhandling.
Mange psykologer tilbyr tjenestene sine på nettet, også gratis. Når du blir møtt med økende spenninger som det er vanskelig å holde ut med, kan det være lurt å konsultere en av disse ekspertene og lytte til rådene deres. For noen kan dette til og med være en mulighet til å løse andre underliggende problemer.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Valdés, T., Valdés, X., Ambrosio, V., Arriagada, I., Jelin, E., García, B., … & Saavedra, R. (2005). Familia y vida privada:¿ Transformaciones, tensiones, resistencias o nuevos sentidos?. FLASCO-Chile.
