Syv psykiske konsekvenser av koronaviruskrisa

mars 20, 2020
I tillegg til å ta ekstreme tiltak for å beskytte deg mot COVID-19, er det grunnleggende at du tar vare på den mentale helsa di. Midt i denne krisa, må du være oppmerksom på de psykiske effektene koronaviruset kan ha og være klar for dem.

Helseinstitusjoner og offentlige organisasjoner informerer oss kontinuerlig om tiltak for å beskytte oss mot COVID-19. Noe det ikke snakkes så mye om, er imidlertid psykiske konsekvenser av koronaviruskrisa. Faktorer som sosial isolasjon, å sperre seg inne hjemme og usikkerhet kan absolutt påvirke den mentale helsa vår.

I tillegg er det en annen kritisk faktor som vi ikke tar hensyn til. Tusenvis av mennesker med depresjon eller angstlidelser anser denne situasjonen som en faktor som kan forverre tilstanden deres.

Derfor er det helt grunnleggende at vi tilbyr hjelp og støttestrategier slik at de, mens de isolerer seg, kan føle seg støttet og tatt vare på.

Det er klart at vi aldri har opplevd en situasjon som denne før. Dette betyr imidlertid ikke at vi kommer til å ramle sammen. Faktisk bør det bety det motsatte. Vi må fortsette å aktivt forsvare oss mot både koronaviruset og «bivirkningene» av det (irrasjonell atferd, ubegrunnet frykt, osv.).

Du er forpliktet til å reagere og til å skape broer og knytte hjelpsomme bånd med andre slik at det i hver familie, i stillheten av hver bolig eller hvert rom, ikke er noe som lar tankene dine forråde deg og ikke forsterker lidelsen.

Derfor anbefaler vi at du lærer om den psykologiske påvirkningen denne typen krise kan ha på oss.

Bekymret mann

Syv psykiske konsekvenser av koronaviruskrisa som du bør vite om

Det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet publiserte nylig en studie om de psykologiske konsekvensene av koronaviruset. For å utføre denne, tok fagfolkene andre lignende situasjoner i betraktning (som selvfølgelig ikke hadde samme innvirkning). En av disse var for eksempel karantenen som ble pålagt flere byer i Canada som følge av SARS-utbruddet i 2003.

Befolkningen var isolert i 10 dager, og i løpet av denne tiden benyttet psykologer anledningen til å analysere effektene disse situasjonene har på mennesker. Fra denne informasjonen, samt observasjonene fra den pågående situasjonen, kan vi forutsi at de psykologiske konsekvensene av koronaviruset kan være følgende:

1. Isolering eller innesperring i mer enn 10 dager forårsaker stress

Et av de tiltakene vi tar for å forhindre å bli smittet av COVID-19 eller for å unngå å spre det dersom vi har milde symptomer, er å være i hjemmekarantene.

I mange land varer karantenetiden i 14 eller 15 dager. Noe av det forskerne av denne studien, legene Samantha Brooks og Rebecca Webster ved King’s College London, var i stand til å se, var at etter 10 dager begynner den mentale helsa vår å lide.

Fra og med dag 11, begynte stress, nervøsitet og angst å dukke opp. Dermed, hvis man måtte isolere seg i mer enn 15 dager, ville effektene være mye mer komplekse og vanskelige å kontrollere for de fleste.

2. Psykiske konsekvenser av koronaviruskrisa: Frykten for infeksjon blir irrasjonell

En av de mest åpenbare psykologiske konsekvensene av COVID-19 er frykten for å bli smittet. Når en epidemi- eller pandemisituasjon varer over tid, har menneskesinnet en tendens til å utvikle irrasjonell frykt.

Det spiller ingen rolle at vi har pålitelig informasjon. Det er ikke relevant at vi blir advart om sikkerhetstiltak (å vaske hendene, holde avstand fra andre …). Gradvis utvikler vi en økende ubegrunnet frykt.

Det kan være en irrasjonell frykt for at vi kan smittes via maten vi spiser eller at kjæledyrene våre kan være smittebærere. Disse er ekstreme situasjoner vi ikke bør tenke på.

3. Kjedsomhet og frustrasjon

Det er åpenbart. I en kontekst der vår sosiale interaksjon med andre er redusert, hvor stillhet regjerer i gatene og vi er tvunget til å isolere oss selv hjemme, er det tydelig at det ikke kommer til å ta lang tid før kjedsomhetens demon dukker opp.

Du vet at det finnes mange måter å bekjempe det på. Ettersom dagene går og usikkerheten vokser, er det imidlertid tydelig at følelsen av frustrasjon kommer opp til overflaten. Å ikke være i stand til å opprettholde livsstilen din og bevegelsesfriheten din skaper mer komplekse og problematiske følelser.

4. Mangelen på grunnleggende varer og hamstring

I sammenheng med en epidemi eller pandemi, vil vi ofte handle impulsivt. Et eksempel på dette er hamstring eller panikkhandling.

Har du hørt om Abraham Maslows behovspyramide? På bunnen av den, ser vi at mennesker trenger å ha mat og grunnleggende varer for å føle seg bra.

I et scenario der du føler seg usikker, fokuserer hjernen din oppmerksomheten din mot denne prioriteten: at du ikke må gå tom for disse grunnleggende gjenstandene.

Det spiller ingen rolle om matbutikkene ikke har problemer med forsyningen, eller at apotekene ikke går tom for medisiner. Sinnet ditt prøver kanskje å få deg til å tro at du kommer til å gå tom for disse tingene og at du må skynde deg og få tak i dem.

5. Mistillit: De holder tilbake noe av informasjonen!

En annen psykologisk konsekvens av COVID-19 er mistillit til autoriserte kilder: helseinstitusjoner, politikere, forskere og andre fagpersoner. Det kommer et punkt midt i disse krisene og usikkerheten at menneskesinnet kobler fra og begynner å mistro informasjon.

Dette er noe som ble bevist i SARS-krisen i 2003. Hva er årsaken til dette? Noen ganger gir myndighetene motstridende informasjon. Andre ganger er det ikke nok koordinasjon mellom forskjellige medlemmer av myndighetene, helseorganisasjoner og andre jurisdiksjoner.

Vi må ha i bakhodet at dette er en veldig uvanlig hendelse, og at vi aldri har opplevd noe som dette før.

Vi må også ta i betraktning at motstanderen vi har i dag, COVID-19, er ukjent, og det samme var SARS i sin tid. Myndighetene reagerer på bakgrunn av hendelser og behov. Populær mistillit er den verste fienden i denne sammenhengen. Flere og flere konspirasjonsteorier begynner å dukke opp, og langt fra å hjelpe til, blir de en hindring.

6. Psykiske konsekvenser av koronaviruskrisa: Mennesker med psykologiske lidelser kan bli verre

Vi påpekte dette i begynnelsen. Den mest utsatte befolkningen, mennesker med depresjon, fobier, generell angst, og tvangslidelser kan lide mye verre i denne sammenheng. Det er helt grunnleggende at de føler seg støttet og ikke tilbringer disse dagene i ensomhet.

Trist kvinne

7. Den verste fienden: Negative tanker

Det er en åpenbar og svært farlig faktor som er en konsekvens av koronaviruskrisa: negative tanker. Dette er den tenkemåten som alltid frykter og forventer det verste. Det er de tankene som forteller deg at du kommer til å miste jobben, at ikke noe kommer til å bli det samme igjen, at du kommer til å bli smittet, at noen du er glad i kommer til å dø, og at økonomien vil falle sammen.

Ikke tenk på denne måten. Langt fra å hjelpe deg, vil det forvirre sinnet ditt og dra fram det verste i deg. Derfor bør du ta vare på helsa di, følge de forebyggende tiltakene og, fremfor alt, ta vare på den psykiske helsa di.

I krisetider bør du holde deg rolig og skape tilknytninger med andre. Vi er alle sammen i dette – la oss hjelpe hverandre med å overvinne denne situasjonen som vil passere med tiden.