Forebygging av nettmobbing i skolen
Har du noen gang følt deg forfulgt på skolen? Dessverre har mobbing alltid eksistert. Men i dag bryter den gjennom murer som tidligere fungerte som beskyttelse. WhatsApp, Instagram, TikTok og andre sosiale medier blir ofte brukt av overgripere for å synliggjøre sine ondsinnede handlinger. Mobbing og nettmobbing har potensial til å skape sår som blir brent inn i hjernen til barn.
Virkeligheten krever refleksjon rundt definisjonen av skolemobbing. Det er settet med atferd som involverer forfølgelse, både fysisk og verbal, så vel som psykisk, av en medelev. Disse aggresjonene skjer fra ett individ eller gruppe til et annet individ valgt til å være offer for gjentatte angrep.
“I de siste to tiårene har vi vært vitne til en større bevissthet og sosial bevissthet om skolekonflikter.”
– Lucas-Molina –
Nettmobbing i skolen
Trakassering omfatter et sett med forsettlige og negative handlinger som setter den trakasserte i posisjonen som et offer. Det er tre komponenter ved mobbing: intensjonen i aggresjonen, handlingens repeterende karakter og maktubalansen mellom mobberen og den som bli mobbet.
Nettmobbing er en undertype av mobbing. Aggresjonen skjer på mobiltelefoner og sosiale medier. Følgelig er omfanget større fordi aggresjonen er synlig for flere mennesker. Dessuten er offeret ikke i stand til å flykte fra situasjonen der de blir trakassert, ydmyket og skremt. Ofte gjemmer overgriperen seg i anonymiteten internett gir dem og blir usynlig. Trakassering på sosiale medier kan til og med bli permanent.
Forskning tyder på at elever ville føle seg mindre tilbøyelige til å mobbe på denne måten i mindre ettergivende sammenhenger. Samtidig er det observert høyere grad av mobbing i klasser med større elevtall. Tvert imot har man sett lavere grad av mobbing i klasser der elevene føler seg støttet og har et godt forhold til lærerne sine.
“Skoler med trygt, positivt og varmt klima, som har klare og delte regler mot mobbing, er beskyttende faktorer mot nettmobbing.”
– Morin –
Anbefalinger for forebygging
Forskning hevder at rundt 90 prosent av ofrene lider av mobbing i begge de to modalitetene: den tradisjonelle ansikt-til-ansikt-typen så vel som nettmobbing. Av denne grunn har eksperter foreslått at den beste tilnærmingen er å fremme forebygging. Derfor bør ofre få opplæring i tryggere bruk av internett samt aspekter knyttet til digitalt medborgerskap.
Fonseca (2021) foreslo noen anbefalinger for forebygging av mobbing. De er som følger:
1. Å ta i bruk en helhetlig tilnærming (hele-skolen-tilnærming) er nøkkelen
Initiativer som involverer hele utdanningsmiljøet har vist seg å være mer sannsynlig å redusere nettmobbing. I tillegg til å gripe inn i klasserommet, er det viktig å gi forebyggende opplæring for lærere, familier og andre skolemedarbeidere.
“Skolens engasjement og involvering i forebygging av mobbing og nettmobbing er viktige faktorer som bidrar til å redusere den, og for dette er støtte fra relevante offentlige forvaltninger avgjørende.”
– Sainio –
2. Start fra barneskolen
Jo raskere forebyggingen begynner, jo bedre. Dessuten er det nødvendig å ta hensyn til de evolusjonære egenskapene til elevene. For eksempel rollen som jevnaldrende spiller eller rollen til familiemedlemmer i henhold til alder.
Forskning tyder på at effektiviteten av forebyggende programmer avtar etter hvert som elevene blir eldre. Dette er en av grunnene til at det er en økning i tilfeller hos elever i videregående opplæring.
Forebygging betyr å stoppe problemet før det oppstår. Når vi implementerer programmer for forebygging av nettmobbing i videregående opplæring, forebygger vi ikke, men griper inn. Målet må være å utrydde mobbing.
3. Kjønnsperspektiv
Ifølge eksperter er det nødvendig å utføre forebygging ved å ta hensyn til kjønn. Det ser ut til at gutter ofte spiller mobberollen og jenter har en tendens til å lide mer av nettmobbing.
Det er kjønnsforskjeller i mobbing. Imidlertid er de ikke knyttet til sosialisering eller atferdsforventningene knyttet til gutter og jenter. De er relatert til det faktum at gutter i sin naturlige sosialiseringsprosess bruker aggresjon for å utøve makt i forhold innenfor jevnaldrende grupper.
“Den større empatien observert hos jenter kan spille en beskyttende rolle, mens den større risikotakingen hos gutter når de når puberteten kan være en risikofaktor.”
– Lucas-Molina –
4. Styrke båndet mellom elevene og skolen
Mobbing involverer ofte grupper. Faktisk forekommer rundt 90 prosent av mobbesituasjoner vanligvis blant jevnaldrende fra samme gruppe. Derfor er det viktig å fremme positive relasjoner mellom jevnaldrende gjennom deltakende aktiviteter.
Blant de mulige aktivitetene er samarbeidsoppgaver. Det forbedrer aspekter ved elev-elev- og elev-lærer-relasjoner. Men før man fremmer et trygt, varmt og positivt klima i klasserommet, er det ekstremt viktig at elevene føler seg fornøyde med skolen sin. Følelsen av tilhørighet til institusjonen er en relevant faktor her.
“Det kan ikke finnes skolesameksistens uten reell pedagogisk inkludering.”
– Llorent –
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
Pedrero, F. E. (2021). Manual de Tratamientos Psicológicos. Infancia y Adolescencia. Pirámide.
-
Rivadulla López, J. C., & Rodríguez Correa, M. (2019). Ciberacoso escolar: experiencias y propuestas de jóvenes universitarios. RIED. Revista iberoamericana de educación a distancia.
-
Ramírez, F. C., & Hernández, F. J. R. (2017). Medidas relativas al acoso escolar y ciberacoso en la normativa autonómica española. Un estudio comparativo. Revista Electrónica Interuniversitaria de Formación del Profesorado, 20(1), 113-126.