Fordelene du høster ved å være empatisk

Å være empatisk lar deg få kontakt med andre og forstå dem. Her er ni av fordelene!
Fordelene du høster ved å være empatisk

Siste oppdatering: 28 mai, 2021

Tror du at du er empatisk? Har du noen gang lurt på hvilke fordeler det er å være empatisk? I denne artikkelen lister vi opp ni av fordelene ved å være empatiske, som eksperter har antydet. Det store spørsmålet er, tror du vi er empatiske for å få oss til å føle oss bedre eller å få andre til å føle seg bedre?

Fordelene vi nevner her gjelder kvaliteten på mellommenneskelige forhold, selvfølelse og evnen til å hjelpe og forstå andre. Kanskje det vil oppmuntre deg til å øve på og forbedre din sans for empati!

“Den største gaven til mennesker er at vi har empati, vi kan alle ane en mystisk forbindelse til hverandre.”

– Meryl Streep –

Hva betyr det å være empatisk?

Ordet empati kommer fra det greske empátheia som betyr “lidenskap”. Psykologien adopterte dette ordet fra gresk på begynnelsen av 2000-tallet og utvidet den opprinnelige betydningen. I dag vet vi at empati er en av de viktigste komponentene i emosjonell intelligens.

Empati er evnen til å forstå andres følelsesliv, deres tanker, emosjoner, følelser osv. Det har alltid blitt forstått at empati er evnen til å sette deg selv i andres sko. Dette betyr at du er i stand til å bedre forstå en annen person og føle følelsene deres.

Hender.

Ni fordeler med å være empatisk

Empati er også relatert til aktiv lytting, følelsesmessig støtte og forståelse. Innen psykologien regnes det som en av de grunnleggende ferdighetene psykologer burde ha. De trenger det for å kunne forstå og følgelig hjelpe pasientene. Men hvilke andre fordeler har det å være empatisk?

Hjelper deg til å jobbe med akseptferdigheter

Fernando Catalan, psykolog og president for Deontological Commission of Psychology of the Valencian Community, sier at den første fordelen med å være empatisk er at den lar deg jobbe med dine akseptferdigheter. Med andre ord hjelper det deg å bedre forstå og akseptere mennesker, noe som gjør det lettere å bygge sosiale relasjoner.

“Hvis jeg ikke er empatisk blir alle sure.”

– Fernando Catalan –

Fordelene ved å være empatisk: Hjelper deg til å bli mer overbevisende

Catalan anser dette som en annen fordel ved å være empatisk, selv om det kan klassifiseres som en ganske “egoistisk” fordel. Ifølge Catalan, “Hvis du forstår den andre personen, kan du overbevise dem eller i det minste prøve å overbevise dem om noe”. Som han sier, selv om overtalelse er den  delen av empati som er mest til egen fordel, er det allikevel en grunnleggende del.

Øker selvfølelsen din

Psykolog Carmen Solivares mener at det å være empatisk også forsterker selvfølelsen din. Hun forklarer at “De som viser empati er samarbeidsorienterte og mer vellykkede i sine referansegrupper, noe som øker deres selvfølelse”.

Fordelene ved å være empatisk: Forbedrer forholdet til andre

Psykolog og fysioterapeut Laura Cano anser at dette er en av fordelene ved å være empatisk. Når du forstår andre, er det lettere for deg å bygge et tillitsfullt forhold til dem. Faktisk har vi alle en tendens til å dras mot de menneskene vi føler oss mest komfortable med.

Hjelper deg med å hjelpe andre

Empati, sammen med de andre emosjonelle intelligensverktøyene, hjelper deg til å hjelpe andre med problemer eller lidelse. Ved empati begynner du aktivt å lytte og få kontakt med andre. Dermed føler de seg bedre og mindre alene.

“Søk først å forstå, så å bli forstått.”

– Stephen Covey –

Hjelper deg med å etablere tettere relasjoner

Å sette deg i andres sko hjelper deg med å få bedre kontakt med den personen. Og dette hjelper deg med å danne nærere forhold. Med andre ord, du er ikke bare sammen med personen, men du prøver å forstå dem på en mye dypere måte. Dette fremmer derfor nære og ikke overfladiske forhold.

“De fleste vil heller gi enn å få hengivenhet.”

– Aristoteles –

Hjelper hvis du må gi dårlige nyheter

Ingen liker å måtte gi dårlige nyheter. Faktisk har denne handlingen vært knyttet til et fenomen som kalles MUM-effekten. MUM-effekten oppstår når du må gi noen dårlige nyheter, men du er motvillig til å gjøre det.

Dermed kan du på en eller annen måte forvri beskjeden. Dette er fordi du er redd for å bli koblet til de dårlige nyhetene selv, og også fordi mottakeren av meldingen ubevisst kan betrakte deg som en “dårlig” person. Heldigvis er det å lære og kommunisere dårlige nyheter en annen fordel med å være empatisk. Empati kan hjelpe deg med å gjøre det på en “bedre” måte, i det minste på en mer taktfull måte.

Hjelper deg med å bli enda mer empatisk

En annen fordel er at ved å være empatisk utvikler du evnen til å bli enda mer empatisk. Selv om empati er en egenskap i seg selv, kan du fremdeles utvikle og forbedre den. Ved å være empatisk kan du dermed videreutvikle du denne ferdigheten.

Hjelper deg med å bli bedre kjent med folk

Som du har sett hjelper empati deg med å få kontakt med andre. Dette igjen gir deg mulighet til å bli enda bedre kjent, ettersom de vil åpne seg for deg, og det vil være mer sannsynlig at de viser sitt indre. Å kjenne mennesker og kontakten med dem beriker deg som person.

En god klem.

Nevrovitenskap og empati

Har du hørt om speilnevroner? Det er nevronene som er ansvarlige for empati. Giacomo Rizzolatti, en italiensk nevrobiolog, oppdaget dem i 1996 mens han eksperimenterte med macaque-aper.

Rizzolatti observerte hvordan disse nevronene aktiverte seg når apene så visse uttrykk og bevegelser hos andre aper. Noe senere ble disse nevronene også oppdaget i hjernebarken hos mennesker. Dette bestemte området er språksenteret vårt, i venstre hjernehalvdel.

“Empati handler om å finne ekko av en annen person i deg selv.”

– Mohsin Hamid –


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Hogg, M.A. (2010). Psicología social. Vaughan Graham M. Panamericana. Editorial: Panamericana.
  • Tesser, A., & Rosen, S. (1975). The reluctance to transmit bad news. In L. Berkowitz (Ed.). Advances in experimental social psychology, Vol. 8, pp. 194-232. New York: Academic Press.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.