Følelsenes rolle i politikken

Politikk har blitt et felt hvor følelser spiller en grunnleggende rolle. Selv om makt alltid har vakt store lidenskaper, har dens ledende rolle i dag blitt forsterket av vårt ekshibisjonistiske samfunn.

Vurdert og godkjent av psykologen Sergio De Dios González.

Skrevet av Edith Sánchez

Siste oppdatering: 07 januar, 2023

Ifølge klassisk gresk teori har politikk to faser: den agonistiske og den arkitektoniske. I den agonistiske fasen foregår det maktkamper for å oppnå en viss kontroll eller sosial oppførsel. Den arkitektoniske fasen er når prosjekter og konstruksjoner dukker opp når makt er oppnådd.

Politikk, som et privilegert terreng for følelser, er dypt forankret i den agonistiske fasen. Ideene som fremmes i maktens verden er knyttet til fornuften, men de har dype følelsesmessige røtter. Det er i kampen for å oppnå makt at følelsene sirkulerer mest på politisk nivå.

For tiden baserer mange politikere sine taler på følelser. Faktisk er de mer overbevisende med meldinger om frykt eller løfter om sikkerhet enn med rimelige programmer eller prosjekter for å løse spesifikke problemer. Videre ønsker velgerne forslag som gir løsninger på deres vanskeligheter, men de ønsker også forslag som overfører lidenskap og entusiasme.

Kommunikasjon

Omtrent 75 prosent av mellommenneskelig kommunikasjon er non-verbal. Derfor viktigheten som er gitt i politikk til gester, kroppsstillinger, forvaltning av plass og alt som følger med det talte ordet. Denne mimikken forsterker det emosjonelle innholdet og skaper en forbindelse med kandidaten.

Foreløpig fokuserer politikernes kommunikasjonskonsulenter på å overføre et bilde av kandidatene støttet av sansene. Det innebærer bruk av sensoriske stimuli for å generere stemninger i offentligheten.

Dette konseptet, som kommer fra reklameverdenen, kalles merkevaresans. Det brukes til å forsterke verdiene til en spesifikk kandidat eller politisk parti. Potensialet som tilbys av lyd, smak, syn, lukt eller berøring påvirker i stor grad persepsjonen. Det innebærer å integrere de fem sansene for å skape sensoriske og følelsesmessige broer mellom kandidaten og deres velgere.

Følelsenes rolle i politikken

Mange steder i dag har politikk blitt en ønsketenkning. Det er en betydelig forekomst av propaganda, til skade for ideologisk debatt. Faktisk kommer politikk og underholdning stadig nærmere hverandre.

Det er faktisk ikke uvanlig at mange av dagens politikere oppfører seg mer som popstjerner enn statsmenn. De søker ofte ikke å formidle et ideologisk prosjekt, men å bygge et bilde skreddersydd for det publikum ønsker å se og høre. I mange tilfeller handler det mer om markedsføring enn ekte ideer eller forslag.

Frykt har alltid hatt en enorm overbevisningskraft. Frykt inokuleres i velgerne subtilt og kontinuerlig. Politikere velger en fiende og sender alt sitt artilleri mot dem. En slik fiende kan være arbeidsledige eller innvandrere, venstre eller høyre, osv. Poenget er å bygge en diskurs rundt formålet med å begrense en trussel. Det har vist seg at dette ofte fungerer.

Nye bidrag

Suksessen til emosjonell politisk diskurs skyldes delvis bidraget fra noen human- og samfunnsvitenskaper. For eksempel har psykologi gitt bidrag til forholdet mellom atferdsøkonomi og de økonomiske beslutningene som er tatt av lederne i forskjellige regjeringer.

Kommunikasjonsstudier, spesielt de som er fokusert på markedsføring, har lagt vekt på begrepet overtalelse. Markedsføringsovertalelse er basert på emosjonelle snarere enn rasjonelle valg. Dette har blitt brukt i politikken, og følger nøye med på følelsene som hver kandidat kan vekke.

Dette er imidlertid ikke helt nytt. Faktisk snakket Aristoteles i det fjerde århundre f.Kr. i sin bok, Retorikk, om hvordan følelser spilte en sentral rolle i politisk debatt. Han sa at målet med debatten var å overtale gjennom følelser, snarere enn å komme til begrunnede beslutninger. Ifølge ham var det viktigere å overtale og vinne enn å argumentere.

Nesten 25 århundrer senere tar politikken nå terrenget til det emosjonelle for seg. Den kombinerer ikke-verbal kommunikasjon med følelser for å oppnå en forbindelse med innbyggerne, en prosess som overskrider det rasjonelle. De som overværer politiske taler forventer faktisk at deres hjerter blir rørt, og kandidatene er fullt klar over dette faktum.