Følelsen av et nærvær – er det noen her sammen med oss?

mai 23, 2018 i Psykologi 0 delt
Kvinne med bekymret uttrykkFølelsen av et nærvær - er det noen her sammen med oss?

Kanskje du på et eller annet tidspunkt har følt at noen var i samme rom som deg. Men du ser deg rundt og oppdager at du er alene. Denne følelsen av nærvær, følelsen av at noen er i nærheten, er et fenomen som skjer oftere enn vi liker å tenke. Og det gjør det ikke mindre skremmende…

Fenomenet vi henviser til er veldig virkelig for mange mennesker. De som opplever det, føler det som om noen er i nærheten av dem, selv om de ikke kan se noen. Personen har følelsen av at de ikke er alene, selv om det ikke er noen rundt dem. De kan heller ikke tydelig identifisere noen stimuli som kan understøtte følelsen. Som en stemme, musikk eller andre lignende tegn.

Kvinne blir skremt av en utydelig person bak seg

Er det virkelig et spøkelse ved siden av deg?

Vitenskapsfolk har prøvd å forklare dette fenomenet på en rasjonell og vitenskapelig måte. For å gjøre dette, ble det utført et eksperiment der noen mennesker fikk lov til å «føle» dette fenomenet. Vitenskapsfolkene fikk tak i 48 frivillige som aldri hadde opplevd denne følelsen av nærvær før. De gjorde det fordi de ønsket å endre visse nevrale signaler i spesifikke områder av hjernen.

Med bind for øynene, skulle de frivillige styre en robot manuelt. Samtidig kopierte en annen robot de samme bevegelsene de gjorde bak den frivillige. Resultatene var overraskende. Når bevegelsene skjedde samtidig, følte ikke de frivillige noe uvanlig.

Men, når bevegelsene ikke skjedde samtidig, følte de nærværet av et spøkelse. Mer presist, uttalte en tredjedel av de frivillige at de følte at noen var i rommet sammen med dem. Noen ble til og med så redde at de ba om at bindet for øynene ble fjernet og at eksperimentet skulle avsluttes.

Det samme teamet med vitenskapsfolk gjennomførte en hjerneskanning av 12 personer med nevrologiske endringer som allerede hadde opplevd denne følelsen av nærvær. Målet var å avgjøre hvilken del av hjernen som var forbundet med fenomenet. Eksperimentet bekreftet at de impliserte regionene var de som er forbundet med selvbevissthet, bevegelse og romposisjoneringen av egen kropp.

Kvinne kontrollerer en robot

Hjernen er ansvarlig for følelsen av et nærvær

Resultatet av de tidligere studiene oppklarer det faktum at robotens bevegelse midlertidig endret vår hjernefunksjon. Når personene følte nærværet av et spøkelse, var det fordi hjernen var forvirret. Hjernen feilberegnet kroppens posisjon og identifiserte den som kroppen til et annet menneske.

Når hjernen har enkelte former for nevrologiske anomaliteter, eller når den blir stimulert av en robot, kan den skape en andre presentasjon av sin egen kropp. Dette blir oppfattet som et merkelig nærvær av personene. Dette nærværet utfører de samme bevegelsene som personen og innehar den samme posisjonen.

«Menneskesinnet virker som en helhet. Det er ikke sansene, men individet, som oppfattes.»

-J.L. Pinillos-

Innbilningens psykologi

Psykologien som omhandler innbilning og oppfatning utgjør et sentralt tema for all psykopatologisk forskning. Psykologisk forsking har frambrakt et stort antall eksplikative teorier om oppfatning og fantasi. Men disse teoriene er ulike på mange områder.

Håp er et tydelig eksempel på at oppfatning ikke er «objektivt» bestemt. Oppfatninger blir ikke bare påvirket av de fysiske egenskapene til den stimulansen vi oppfatter. I prosessen med å oppfatte noe, må kroppen reagere på stimuli basert på sine predisposisjoner, forventninger og tidligere opplevelser.

«Til en viss grad, har vi evnen til å strekke oss utover informasjonen gitt av sammenhengen.»

-Amparo Belloch-

Dette leder oss til å si at vår oppfatningsprosess ikke bare er styrt av data, men også av våre ideer, vurderinger og konsepter. For eksempel, dersom vi tror på spøkelser, vil vi, når vi opplever følelsen av et nærvær, virkelig tro at et spøkelse har dukket opp ved siden av oss.

Men hvordan vet vi med sikkerhet at hendelser faktisk skjer? Som Helmholtz påpekte for mer enn et århundre siden, er det ikke så opplagt at et objekt er rødt, grønt, kaldt eller varmt. Disse følelsene tilhører nervesystemet vårt og ikke objektet selv.

Tverrsnitt av en hjerne

Så det merkelige er at vi oppfatter objekter «eksternt». Men prosessen, som er vår umiddelbare opplevelse, skjer «internt». Men andre typer opplevelser, som drømmer, fantasi og tanker, oppleves «internt». Det er viktig å huske at bedømmelse og tolkning griper inn når vi oppfatter noe. Dette innebærer at unøyaktige oppfatninger og bedrag, eller feiltolkning hos sansene, er like normale som nøyaktigheter. I hvert fall er de det når det kommer til teoretisk sannsynlighet (Slade og Bentall, 1988).

Følelsen av et nærvær er en forvrengning av observasjoner

Oppfatning og innbilningsforstyrrelser blir vanligvis klassifisert i to grupper: forvrengninger og oppfattelse av bedrag. Oppfatningsforstyrrelser er bare mulig gjennom sansene. Disse forvrengingene blir produsert når en stimulans som eksisterer utenfor oss selv blir oppfattet annerledes enn forventet.

Og, i mange tilfeller, stammer disse oppfatningsbedragene fra organiske forstyrrelser. Disse forstyrrelsene kan være forbigående og kan påvirke oppfatningen av stimuli fra sansene, i tillegg til tolkningen som gjøres av hjernen.

Når det gjelder bedrag, blir en ny oppfatningsopplevelse produsert som ikke er begrunnet i stimuli som faktisk eksisterer utenfor personen. Dette er tilfellet ved for eksempel hallusinasjoner. Og dette perspektivet har en tendens til å bli etterfulgt av resten av personens «normale» oppfatninger. Til slutt fortsetter oppfatningen til tross for det faktum at stimulansen som produserte den opprinnelige oppfatningen ikke lenger er fysisk til stede.

Hvordan klassifiseres følelsen av nærvær? Dersom du ser over de forrige paragrafene, kan følelsen av nærvær passe inn i oppfatningsforstyrrelser som vi kan klassifisere på følgende måte:

  • Hyperestesier mot hypoestesier – abnormaliteter i oppfatning av intensitet (for eksempel i intensiteten av smerte).
  • Abnormaliteter i oppfatningen av kvalitet.
  • Metamorphopsia – uregelmessigheter i oppfatningen av størrelse og/eller form.
  • Abnormaliteter i perseptuell integrasjon.
  • Illusjoner – det er her vi finner følelsen av tilstedeværelse og pareidoli. Pareidoli refererer til psykologiske fenomener der man ser bilder, figurer og ansikter. Du oppfatter kjente former der det ikke finnes noen, noe som er en veldig vanlig lek blant barn.

Kvinne hallusinerer

Dersom jeg føler nærværet til et spøkelse, opplever jeg altså en illusjon?

Ja, ifølge forskere og basert på tidligere klassifiseringer, virker det som det. En illusjon er en oppfatningsforstyrrelse på den måten at det er en feilaktig oppfatning av et konkret objekt. Dagliglivet gir oss rikelig med eksempler på illusjonsopplevelser.

Hvor mange ganger har du trodd at du så en venn som du ventet på, men det var ikke dem? Hvem har ikke hørt skritt bak seg når de går ned en mørk, ensom gate? Hvem har ikke følt et nærvær (spøkelse eller ikke) når det faktisk ikke var noen andre i rommet?

Ikke vær bekymret dersom du har opplevd følelsen av nærvær. Å føle nærvær av «noen» er ikke et tegn på at du holder på å bli gal. Dette fenomenet kan oppstå under spesielle tilfeller, som under ekstrem utmattelse eller ekstrem ensomhet.

Men en følelse av nærvær er også forbundet med enkelte spesifikke tilstander, for eksempel angst eller patologiske redsler, schizofreni, hysteri og organiske mentale forstyrrelser. I slike tilfeller anbefaler vi at du søker hjelp hos en profesjonell. De kan vurdere tilfellet ditt detaljert.

FRA NETTET