Fluoksetin (Prozac): Lykkepillen

Fluoksetin er den aktive ingrediensen i Prozac. Dette stoffet ble det mest brukte antidepressiva på 1980-tallet. Det var takket være dens effektivitet og få bivirkninger.

Da fluoksetin kom på markedet på 1980-tallet, mistet folk frykten for antidepressiva. Den aktive ingrediensen i Prozac ble for mange  en suksesshistorie innen moderne farmakologi. Grunnen? Forskere hadde endelig oppdaget et effektivt antidepressivt molekyl med mer tolerable bivirkninger.

Fluoksetin har vært med oss i tretti år. Å si at ankomsten av denne nye farmakologiske ressursen var en milepæl er en underdrivelse. Det ble raskt det bestselgende legemiddelet, en posisjon det beholdt inntil ganske nylig. ;ed utviklingen av fluoksetin, oppnådde Eli Lillys laboratorier langt mer enn bare å utvikle det første SSRI-legemidlet (selektive serotoninreopptakshemmere).

Med ankomsten av fluoksetin endret tilnærmingen til depressive lidelser seg fullstendig. Dette betydde bedre livskvalitet for millioner av pasienter som fikk behandling for depresjon.

Inntil fluoksetin kom, ble mange av disse psykiatriske tilstandene behandlet med såkalte trisykliske antidepressiva. Bivirkningene forbundet med disse stoffene var bemerkelsesverdige. For eksempel kardiovaskulære problemer, kramper, leverproblemer, tretthet og alvorlige urinproblemer, blant annet.

I tillegg betydde populariseringen av fluoksetin at stigmatiseringen av depresjon begynte å avta. Endelig var det en behandling på markedet som var i stand til å behandle depresjon med “akseptable” bivirkninger. Takket være dette faktum mistet tusenvis av mennesker frykten og begynte å be om hjelp. De begynte å snakke om depresjonen sin uten følelser av skam eller ubehag.

Fluoksetin og dets bruk

De kalte den lykkepillen. Legemiddelet er effektivt, godt tolerert, og enda mer interessant er det ikke bare egnet for behandling av depressive lidelser. Fluoksetin brukes også til å behandle tvangslidelser, bulimi og panikkanfall. Det er også et kraftig antiviralt middel og er et medikament som er i stand til å gjenopprette hjernens funksjon.

Som avslørt av forskjellige studier og arbeider, som de som er publisert på nettstedet Psychology Today, stimulerer fluoksetin hjernens plastisitet. Med andre ord favoriserer det hjerneutvikling og nevronale forbindelser. Likevel er det en ulempe. Siden utgivelsen har dette legemiddelet blitt en form for et “helbredende” middel som leger og psykiatere har endt opp med å forskrive for (nesten) enhver klinisk og subklinisk lidelse.

Dette resulterte i upassende misbruk, til det punktet at mange mennesker kom til spesialistens kontor og spurte om fluoksetin av én grunn: For å føle seg bedre. Men før vi lar oss rive med av ideen om dette “mirakel”-stoffet, er det viktig å vite hvordan det virker og hvilke bivirkninger det har.

Fluoksetin

Fluoksetin er en selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI). Dette betyr at dens essensielle handling er å øke serotoninnivået. Denne nevrotransmitteren forbedrer vårt velvære og hjernebalanse.

Bruk

Vi vet at det er effektivt i behandlingen av depresjon, tvangslidelser og bulimi. Videre er det et godt antiviralt middel og en verdifull ressurs for å forbedre nevrogenese. Det er også nyttig i mange andre kliniske tilfeller. For eksempel:

• Spiseforstyrrelser
• Hyperkinetiske forstyrrelser
• Alkoholisme
• Overvekt
• Søvnproblemer
• Kronisk hodepine
• Posttraumatisk stresslidelse
• Seksuelle dysfunksjoner

Bivirkninger

Som vi nevnte tidligere, frem til ankomsten av fluoksetin, var behandlingen av depresjon begrenset til trisykliske antidepressiva. Bivirkningene av disse stoffene, som alle som mottok behandling for depresjon på 1970-tallet vil vite, var ganske ugunstige. Men med medisiner som Prozac endret alt seg. Likevel betyr ikke dette at fluoksetin ikke har noen bivirkninger.

De vanligste bivirkningene av fluoksetin er:

• Tørrhet i munnen
• Døsighet
• Forstoppelse
• Koordinasjonsproblemer
• Uklart syn eller følsomhet for lys
• Pupilldilatasjon
• Urinproblemer
• Problemer med korttidshukommelse

Disse bivirkningene avhenger utvilsomt av varigheten av behandlingen og riktig administrering av legemiddelet av pasienten. For eksempel bør fluoksetin ikke kombineres med visse andre legemidler som monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere) eller naturmedisiner som johannesurt. I tillegg kan pasienter som tar fluoksetin på langtidsbasis oppleve problemer med hypotensjon.

Prozac er ikke for alle

På 1950- og 1960-tallet ble barbiturater administrert for behandling av et ekstremt bredt spekter av psykiske sykdommer. Effektene av bruk og misbruk av disse beroligende medikamentene på sentralnervesystemet hadde, som vi nå vet, en høy kostnad. I de siste to tiårene har omtrent det samme skjedd med Prozac. Vi vet at bivirkningene ikke er så skadelige, men det er ett grunnleggende problem. Fluoksetin kan ikke foreskrives for alle livets problemer.

I en annen artikkel på nettstedet Psychology Today indikerer de at Prozac lenge har blitt sett på som ‘humørløfter’. Videre er det noen mennesker som går til psykiateren sin og ber om denne resepten for å forbedre personligheten sin, for å gjøre dem mer åpne, optimistiske og glade. Ofte er bare et lite fall i humørnivået nok til at de kan spørre legen om dette “magiske” stoffet.

Dette er ikke riktig. Fluoksetin er en kjemisk ressurs, ikke et naturlig element i kroppen. Videre bør vi huske at for de fleste psykiske lidelser er legemidler bare et plaster. Intervensjonen krever flere tilnærminger. For eksempel psykoterapeutiske, sosiale, hjelpestrategier, etc.

Vi kan ikke fullføre denne artikkelen uten å slå fast at Prozac allerede er detronisert. Faktisk er det for tiden en enorm hær av tredjegenerasjons antidepressiva, den mest kjente er paroksetin (etterfølgeren til fluoksetin). Fordelene med disse er at de virker raskere og har enda færre bivirkninger.