Fiksering og regresjon i mental helse

I en normal utviklingsprosess finnes det tider med utvikling, fiksering og regresjon. Hva gjør dette med psyken vår?
Fiksering og regresjon i mental helse

Siste oppdatering: 29 august, 2019

Fiksering og regresjon kan komme av dine forhold til omgivelsene dine. I normale settinger går levende vesener gjennom en naturlig evolusjonsprosess frem til de er modne. Men utvikling er ikke fullstendig lineær. Dette betyr at selv i en normal utviklingsprosess, forekommer det perioder med evolusjon, stillstand og regresjon.

Ordet ‘fiksering’ er en referanse til noe som opprettholdes og motstår forandring. Det er en stans i utviklingsprosessen. Med andre ord er det når en person ikke beveger seg fremover eller bakover. Det betyr ikke at utviklingsprosessen har stagnert, men at det er motstand til den. 

Regresjon har å gjøre med å gå tilbake til noe. For eksempel dersom du er på et mer avansert stadium i livet, men på et hvilket som helst tidspunkt og av hvilken som helst grunn kan oppleve regresjon. Hvorfor opplever man fiksering og regresjon? Hva har det med psyken å gjøre?

Vi responderer ikke alltid på sjokk med regresjon. Noen ganger når vi står overfor en krise, vokser vi opp raskt.”

– Naomi Klein –

Fiksering og regresjon kan oppstå når som helst og av en rekke grunner.

Libido som en evolusjonær faktor

Fiksering og regresjon er tilknyttet konseptet om libido. I psykoanalysen er libido psykisk energi som fokuserer på å oppnå nytelse. Det er en lyst som presser subjektet til å søke tilfredsstillelse. Denne lysten, eller impulsen, kan bli trigget av mange ting. Det avhenger av hver persons utviklingsprosess.

Libido er en instinktiv impuls. Ifølge Freud utvikler libidoen seg i flere stadier. I hvert av disse stadiene er tilfredsstillelse fiksert til et spesifikt område av kroppen og til handlinger tilknyttet disse.

  • Oralstadiet. Nytelse kommer hovedsakelig gjennom munnen. Amming er nært relatert til dette.
  • Analstadiet. Dette starter etter avvenning. I dette tilfellet er nytelsesfornemmelsen lokalisert i rektum og områdene rundt. Den største tilfredsstillelsen er å holde og presse. Dette er assosiert med tilfredsstillelsen av å gi eller nekte noe.
  • Fallisk stadie. Nytelse kommer gjennom genitaliene, hovedsakelig gjennom onanering.
  • Latensperiode. Libidoen avtar.
  • Genital stadie. Seksuell lyst intensiveres mens subjektet går fra puberteten til voksen alder. Nytelse oppnås ved seksuelt samleie.
Fiksering og regresjon er tett tilknyttet libidoen.

Fiksering og regresjon

Ifølge psykoanalysen, er fiksering en referanse til utholdenhet av en av disse stadiene som er involvert i libidoens utvikling. På samme måte kan for eksempel en person sitte fast i det orale eller anale stadiet. De vil kun vise trekk i forhold til det fikserte stadiet, og ikke andre.

I motsetning betyr regresjon å gå tilbake flere stadier. Det er veldig vanlig hos førstefødte når nye søsken kommer. Det er sannsynlig at de vil bli ammet igjen eller væter seg selv for å få de foresattes oppmerksomhet.

Voksne kan lide av regresjon. For eksempel får en røyker eller alkoholiker nytelse fra en oral handling. De ser etter det stadiets tapte nytelse.

Hvorfor forekommer fiksering og regresjon?

Fiksering og regresjon er en forsvarsmekanisme. De er ubevisste strategier for å takle dårlige situasjoner når man ikke har de psykologiske verktøyene til å takle dem på en bevisst måte. Derfor er fiksering og regresjon en del av en problematisk eksistens.

Med andre ord forekommer fiksering når det er for mye overbærenhet eller frustrasjon i et stadium. I hvert av utviklingsstadiene til libidoen spiller de voksne (spesielt foreldrene) en viktig rolle. Når det er mangel på tilfredsstillelse eller begrensninger av libidoen, kan fiksering trigges.

Samtidig manifesterer regresjon seg når det oppstår en traumatisk opplevelse. Å gå tilbake er en form for fornektelse av opplevelsen og endringene det innebærer. Derfor kan en voksen få et sammenbrudd når virkeligheten ikke møter forventningene.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Kohut, H. (1989). Análisis del self. El tratamiento psicoanalítico de los trastornos de personalidad. Buenos Aires: Amorrortu.


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.