Faste: En spirituell praksis

Å faste er et eldgammelt ritual som har blitt utført i uminnelige tider og i nesten alle kulturer. Til å begynne med ble det praktisert av religiøse årsaker. Mennesker fastet kollektivt i visse perioder som en hyllest til Gud eller for å få en velsignelse. I dag gjenfinner man denne tanken i den katolske påskefeiringen og i muslimske Ramadan.

Sannheten er at man over tid har oppdaget at å faste kan ha store helsefordeler, både for kropp og sinn. Man ser det som en handling som kan bidra til å “avgifte” kroppen og bidra til helbredelsen av en rekke ulike sykdommer. I tillegg kan faste være fordelaktig for hjernen, ettersom det tester både viljestyrke og evnen til forsakelse.

Faste er en selvpålagt handling av måtehold. Det er også derfor det styrker sinnet og bidrar til økt konsentrasjon. På en eller annen måte setter det hjernen fri slik at den kan fokusere på kunnskap og selv-erkjennelse. Det er en test av viljen som ikke på noen måte burde tas så langt at det skader kroppens organismer eller hjernen.

Faste og evnen til avkall

Selv om våre samfunn legger stor vekt på konsumpsjon, er det faktisk mye mer krevende å gi avkall på noe. Noen filosofer insisterer på at jo mer en person har, jo mindre fri er han. Hodet og hjertet må ta seg av alle disse eiendelene, både materielt og spirituelt, og i stedet for å bruke dem til egen fortjeneste, så blir han ugjenkallelig bundet til dem.

Det sies at den “ rike er ikke den som har mer, men den som trenger mindre.” Dette er sant på den måten at behov gir oss følelsen av å alltid mangle noe, av sårbarhet. Og det er klart at mye av det vi tror vi trenger handler mer om signaler vi får fra markedet og samfunnet, enn et virkelig behov. Vi har dessverre en tendens til å glemme eller ignorere dette, og det er derfor så mange av oss har blitt “kronisk trengende”.

Faste minner oss på at vi har evnen til å gi avkall, selv på noe så fundamentalt som mat. Å frivillig frarøve oss selv mat tillater oss å adoptere et nytt perspektiv. Det er en øvelse som tvinger oss til å vende blikket innover, og tydeligere se hvilke signaler kroppen sender og gjenkjenne følelsene som akkompagnerer oss. De som faster sikrer at oppfatningsevnen og følsomheten øker i periodene med avhold.

Resultatet av slike ritualer er at når de utføres på riktig måte, så er de veldig fordelaktige for vårt emosjonelle univers. En følelse av større selvkontroll gjør at selvtilliten og selvfølelsen også øker. En følelse av velvære oppstår og en toleranse for frustrasjon utvikles. De som faster er ofte roligere, har selvkontroll og er selvbevisste.

Faste og helse

En av de forskerne som har undersøkt fordelene av faste på dybden, er Mark Mattson, sjef for det Britiske nevrovitenskapslaboratoriumet. Hans studier har gjort det mulig å slå fast at faste er en sunn praksis som har spesielt store fordeler for ettersynet av hjernen.

For Mattson innebærer regelmessig faste at man forlenger den forventede levealderen og reduserer takten med hvilket degenerasjonen av nevroner oppstår i sykdommer som Alzheimer og Parkinson. Det reduserer dessuten den oksidative prosessen i alle kroppens organer og utsetter utbruddet av kroniske sykdommer relatert til aldring.

Men det er ikke alt. Faste kan også øke de kognitive evnene og fremme nevroners kapasitet til å etablere og beholde kontakt med hverandre. Dette reflekteres i en stigende læringskurve og bedre hukommelse. Mattson sier at faste har lignende fordeler som annen fysisk og psykisk trening og burde utøves en til to ganger i uken.

Dessuten indikerer forskere fra the Heart Institute of Intermountain Medical Center i Utah, USA, at faste kan minske risikoen for hjertesykdommer og ha positive endringer på kolesterolnivået. Det er derfor klart at å faste har både fysiske og emosjonelle fordeler for deg. Likevel er det viktig å huske på at dette er en praksis som bør utøves etter konsultasjon med eller oversyn av en lege, spesielt om du har en sykdom.