Faith Ringgold: En kvinne som omfavnet skjebnen
Faith Ringgold er en amerikansk kunstner som er kjent for sine helt unike kunstformer. Blant hennes kreasjoner, skiller virkelig hennes fortellingstepper seg ut.
Ringgolds kunst og aktivisme går hånd i hånd. Kunsten hennes angriper fordommer direkte og brukes som en politisk uttalelse, der sjokkverdien av rasistiske fornærmelser ofte brukes.
Arbeidet hennes belyser etniske spenninger og den politiske og rasemessige uroen på 1960-tallet, og gir en viktig innsikt i hvordan den hvite kulturen oppfatter afroamerikanere.
Å lage tepper har dype røtter i de sørlige slavekulturene under borgerkrigen. På denne måten tar kunstneren det tradisjonelle arbeidet med teppelaging og tolker denne rollen for å fortelle historier om livet sitt, og livet til mange andre afroamerikanere.
Faith Ringgold sin barndom og ungdom
Faith Ringgold ble født 8. oktober 1930 som Faith Willie Jones, i New York City. Hennes far, Louis Jones, var lastebilsjåfør, mens moren, Willi Poset Jones, jobbet som motedesigner. Foreldrene hennes klarte å tjene nok til å kunne dekke de grunnleggende behovene til sine tre barn.
Faith Ringgold kunne ikke gå på grunnskolen på grunn av helseproblemer. Ettersom hun led av astma, tilbrakte hun det meste av barndommen på sykehus eller hjemme. I løpet av tiden hjemme, utviklet hun en forkjærlighet for tegning og begynte derfor å studere kunst ved City College i New York.
Hun giftet seg med Robert Earl Wallace, en jazz-pianist, i 1950, men ekteskapet varte ikke lenge. De skilte seg i 1956. Hun fikk to døtre gjennom dette ekteskapet, Barbara og Michele. Faith giftet seg igjen med Burdette Ringgold 19. mai 1962.
Etter at hun ble uteksaminert, jobbet Faith som kunstlærer ved City College i New York. I tillegg jobbet hun ved Wagner College og Bank Street College of Education på 60- og 70-tallet.
Hennes første kunstverk
På tidlig 70-tallet, gikk hun bort fra tradisjonelle malerier. I stedet begynte Ringgold å lage akrylmalerier på lerret med frodige stoffkanter, som i tibetanske thangkaer.
I tillegg jobbet hun med sin mors designmasker laget med tøyhetter, perler og raffia. Disse hadde røtter fra afrikanske stammetradisjoner, og utgjorde hennes første kunstverk.
Med hjelp fra moren, ble Faith involvert i produksjonen av helfigursportretter av berømte mennesker som Adam Clayton Powell, Wilt Chamberlain, basketballspillere, og andre personligheter fra Harlem. Dermed ble kunstverkene hennes kjent som The Harlem Series.
Samtidig promoterte Faith afrikansk kunst på colleget. I timene hennes lærte hun bort afrikansk smykkekunst, afrikanske klær og perler.
Politikk i Faith Ringgold sine kunstverk
Faith Ringgold var veldig interessert i politiske problemer tilknyttet utnyttelsen av kvinner. Disse politiske motivasjonene påvirket i sin tur oppstandelsen av borgerrettighetsbevegelsen. I kunstverkene sine kunne hun skildre lidelsen til samfunnet som hun selv hadde opplevd.
“Jeg ble feminist fordi jeg ville hjelpe mine døtre, andre kvinner og meg selv til å kunne bli noe annet enn å stå bak en god mann.”
– Faith Ringgold –
På denne måten klarte Ringgold å eksponere sosiale ulikheter gjennom sine malerier som hun produserte på 60-tallet. Fra denne perioden inkluderte disse maleriene American People (Amerikanske mennesker) og The Flag is Bleeding (Flagget blør).
Kunstverkene hennes var hovedsakelig inspirert av arbeidene til forfatter James Baldwin og Amiri Baraka. Begge disse forfatterne skrev om diskriminering og vanskelighetene til fargede mennesker i USA.
“Intet annet kreativt felt er så lukket for de som ikke er hvite og menn, som visuell kunst. Etter at jeg valgte å bli kunstner, var det første jeg trengte å gjøre, å tro på at jeg, en sort kvinne, kunne penetrere kunstscenen og at jeg kunne gjøre dette uten å ofre en tøddel av min sorthet, min kvinnelighet eller min menneskelighet.”
– Faith Ringgold –
Teppene som forteller en historie
Faith utvidet sitt kunstneriske felt og hjalp sying, veving og stoff-komposisjoner med å finne sin plass i den kunstneriske verden. Hun var den første kunstneren som utfordret disse grensene og introduserte kunsten ved veving til universitetene.
Konseptet med disse teppene utviklet seg fra vevekunsten introdusert av afrikanske slaver i Amerika. Disse teppene gikk utover sin grunnleggende hensikt med å gi varme og ble en måte å konservere minner på. På en eller annen måte, fungerte disse stoffene som oppslagstavler.
Faiths unike tilnærming fremmet kvinnelige verker ved å bruke disse fortellingsteppene. På dem kan man se en bildeserie, sammen med en beskrivelse som forteller en historie.
Echoes of Harlem var det første av mer enn 30 tepper som hun lagde fra 1980 og videre. Hver av dem tilegnet seg strukturen til barnefortellingen, og hver del av teppet korresponderte med en side.
Et av hennes mest berømte fortellingstepper er Tar Beach. På dette kan man se en representasjon av en familie samlet på taket sitt en varm sommerkveld.
Man kan se de voksne besøke hverandre, mens barna leker og sover. Man kan også se datteren drømme om å kunne fly fritt over alle barrierer som har blitt reist mot sorte mennesker. Denne scenen blir representert med George Washington Bridge i bakgrunnen.
Noen av Faiths mest velkjente tepper, er: Who’s Afraid of Aunt Jemima? og Street Story. Who’s Afraid of Aunt Jemima? beskriver livet til en afrikansk kvinne som blir en suksessrik forretningskvinne.
Til tross for livet i New York, var Faiths verker alltid veldig annerledes enn moderne amerikansk kunst. Dette var hovedsakelig på grunn av temaene hennes om sort kultur og rasediskriminering, som ikke overraskende gjorde at hun ikke vekket interessen i de mer konservative og elitistiske sirklene.
Sosialt engasjement og anerkjennelse
Faith er også kjent for sin sosiale aktivisme. Hun kjempet med hele sitt hjerte for rettighetene til afrikanske kunstnere ved Whitney Museum of American Art i New York.
Hennes strev ble klart vist i aktivitetene til Women’s Art Committee, grunnlagt av kunstner Poppy Johnson og kunstkritiker Lucy Lippard. Som sosialaktivist, brukte hun kunsten for å grunnlegge og utvikle organisasjoner som støttet afroamerikanske kunstnere, som Where We At.
Stiftelsen deres, Anyone Can Fly, ble dedikert til å ekspandere kunstkatalogen til å inkludere kunstnere fra dem afrikanske sjangeren. I tillegg viet stiftelsen seg til å introdusere afroamerikanske kunstlærere til barn og voksne.
Hennes nylige verker adresserer fordommer på en annerledes måte; hun bruker ikke lengre konfronterende bilder for å angripe fordommer, men velger heller å undergrave fordommer ved å gi positive rollemodeller til unge afroamerikanere.
“Du kan ikke sitte og vente på at noen forteller deg hvem du er. Du trenger å skrive det og male det og gjøre det.”
– Faith Ringgold –
Faith Ringgold ble den første sorte kvinnen til å kunne stilles ut individuelt ved The Spectrum Gallery i New York i 1967 og 1970. Hennes bragder som kunstner, lærer og aktivist har gitt henne en rekke utmerkelser. Hun har nesten 75 priser, inkludert et æresdoktorat i kunst.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Farrington, L. E. (1999). Art on Fire: The Politics of Race and Sex in the Paintings of Faith Ringgold. Millennium Fine Arts Pub.
- Tesfagiorgis, F. H. (1987). Afrofemcentrism in the Art of Elizabeth Catlett and Faith Ringgold. Sage, 4(1), 25.
- Graulich, M., & Witzling, M. (1994). The freedom to say what she pleases: a conversation with Faith Ringgold. NWSA journal, 6(1), 1-27.
- Millman, J. (2005). Faith Ringgold’s Quilts and Picturebooks: Comparisons and Contributions. Children’s Literature in Education, 36(4), 381-393.