Forskjellene mellom stereotyper og fordommer

mai 20, 2019
Stereotyper eksisterer ikke for å begrense oss. Hva vi heller må gjøre er å begrense dem og håndtere dem nøye.

Før vi snakker om forskjellene mellom stereotyper og fordommer, bør vi begynne med å definere disse to ordene.

Stereotyper er tro som vi har om kjennetegnene til en gruppe. Ordet fordom refererer til negative vurderinger av disse gruppene. Stereotyper er mer relatert til den kognitive delen av hjernen mens fordommer er mer relatert til den emosjonelle delen. Stereotyper oppstår ved at man har generell kunnskap om en gruppe. Fordommer kommer til uttrykk når vi tilordner de generelle kjennetegnene til hvert av medlemmene i den gruppen. Når vi har fordommer lager vi konklusjoner som ytrer godkjenning eller avvisning av denne gruppen.

Stereotyper reduserer vårt mentale energiforbruk. Dette skyldes at forming av grupper og tildeling av lignende egenskaper til grupper gjør det lettere for oss å «kjenne» og «forstå» disse menneskene. Stereotyper sparer energi og må ikke alltid være negative. Det vi imidlertid bør huske på er at stereotyper er generaliseringer og refererer til brede egenskaper som på ingen måte representerer et fullstendig bilde av den gruppen eller personen.

Et eksempel på en stereotype kan være troen på at alle fra Sørlandet er morsomme. Vi kan også tro at folk i nord er mer liberale eller at alle fra Stavanger snakker med dialekt. Dette er store grupper som vi har tildelt eller tilordnet bestemte egenskaper til. Problemet er når vi tror at stereotypene alltid er sanne.

Personer med spørsmålstegn.

Stereotyper versus fordommer

Fordommer snakker derimot til oss og er en del av en negativ holdning. Akkurat som vi sa at å ha stereotyper er en normal og sosial respons, betyr fordommer en negativ konnotasjon. For å fortsette med vårt tidligere eksempel med å tro at alle i Stavanger snakker dialekt, vil de negative fordommene være at de ikke er utdannet i norsk.

Denne ideen begynner med en stereotype. I vår hjerne bruker vi stereotypen for en gruppe og gir den en negativ konnotasjon. Det skaper en fordom mot den gruppen. Hvis vi tar denne prosessen et skritt videre har vi diskriminering. Diskriminering inkorporerer både stereotyper og fordommer.

Hvilken rolle spiller stereotyper?

Sosialpsykologer har studert stereotyper, hvordan de oppstår, og forskjellene som eksisterer mellom fordommer og diskriminering. Dette er de kognitive funksjonene som stereotyper oppfyller:

  • Systematiserer og forenkler virkeligheten. Å skape brede grupper vi kan kategorisere og klassifisere gjør at vi mentalt kan forenkle verden. Dermed blir verden mer forutsigbar og lettere å forstå.
  • Forsvarer folks verdier. Grupper tillater oss å tildele en bred karakteristikk. Når vi gjør dette blir det lettere å «forstå» og sammenligne oss med dem.
  • Opprettholde sosial kontroll. Det er lettere å kontrollere en gruppe enn det er å kontrollere mange individer.

Er det mulig å begrense stereotyper og fordommer?

Hvis vi forstår at stereotyper dukker opp som en kognitiv funksjon, og dermed forenkler gruppering og sosial forståelse, kan vi dra nytte av dem. Men hva skjer når stereotypen begrenser oss? Vel, dette skjer når det holder oss fra å oppdage at disse antagelsene om mennesker ikke alltid er sanne. Hvis vi slutter å observere grupper og enkeltpersoner nærmere, finner vi mange forskjeller.

Det er mulig å begrense stereotyper og fordommer hvis vi i stedet for å dømme, bare observerer.

Personer som prater sammen.

Stereotyper eksisterer ikke for å begrense oss. Hva vi heller må gjøre er å begrense dem og håndtere dem nøye. Selv om de hjelper hjernen vår til å være organisert er de ikke alltid sanne. Stereotyper er, som vi har sett, utgangspunktet for fordommer. Hvis vi kan begrense stereotyper, kan vi derfor begrense eventuelle fordommer.

Endring av stereotyper eller fordommer er bare mulig hvis vi nærmer oss gruppen og prøver å observere den uten å bruke filtre eller forsøker å bekrefte tidligere ideer. Snarere bør vi prøve og sette dem på prøve. Vi bør vie vår innsats til å fokusere på ideer og situasjoner som motvirker det vi tidligere tenkte om denne gruppen.

«Det beste rådet jeg kan gi til noen, er å ikke følge noen råd.»

-E. Murphy-

  • Allport, GW (1954). La naturaleza del prejuicio. Lectura: Addison-Wesley.
  • Caprariello, P. A., Cuddy, A. J. C., & Fiske, S. T. (2009). Social structure shapes cultural stereotypes and emotions: A causal test of the stereotype content model. Group Processes and Intergroup Relations12(2), 147–155. https://doi.org/10.1177/1368430208101053
  • Crandall, CS, Bahns, AJ, Warner, R., y Schaller, M. (2011). Los estereotipos como justificaciones del prejuicio. Boletín de Personalidad y Psicología Social , 37 (11), 1488–1498. https://doi.org/10.1177/0146167211411723
  • Morales, JF, Huici. C. (2003). Psicología social . Madrid: UNED