Facundo Cabral om tristhet og distraksjon

Den argentinske sangeren og låtskriveren Facundo Cabral var kjent for å dele sin tankegang gjennom dyp refleksjon. Gjennom satire, anarkisme, sosial kritikk og optimisme sendte han varme meldinger. I sine opptredener siterte han ofte Whitman, Borges, Atahualpa Yupanqui, Jesus, Mor Theresa og Krishnamurti. En av hans mest berømte opptredener ble kalt “Du er ikke deprimert, du er distrahert.”

Han ble forvist fra Argentina under diktaturet, så han flyttet til Mexico. Gjennom sin karriere har han hatt forestillinger i rundt 165 land. Hans mest suksessfulle konserter var de som han gjorde med Alberto Cortez, som definerte Cabral som “en kontroversiell figur som oppfant seg selv.”

I hans budskap: “Du er ikke deprimert, du er distrahert,” reflekterte Cabral på tristhet, en sykdom som plager oss alle på et tidspunkt. Den manifesterer seg som en type blindhet, noe som distraherer oss fra å nyte rikdommen og skjønnheten rundt oss i verden.

Distrahert fra livet

I en del av denne presentasjonen inviterer han oss til å stille spørsmål til oss selv, og han sier: “Distrahert fra livet som holder deg … Du har et hjerte, en hjerne, en sjel og en ånd, så hvordan kan du føle deg fattig og ulykkelig? Distrahert fra livet rundt deg … delfiner, skoger, hav, fjell, elver …”

Han understreker: “Ikke bli offer for det samme som din bror, som lider over ett menneske når det er 5.600.000.000 andre i verden. Det er ikke så ille å leve alene: det går bra med meg; Jeg kan velge hva jeg vil gjøre hvert øyeblikk. Og takket være min ensomhet kjenner jeg meg selv, noe som er grunnleggende for livet.”

På toppen av alt, sier han: “Det er derfor du tror du har mistet noe, noe som er umulig fordi alt ble gitt til deg. Du skapte ikke et eneste hår på hodet ditt. Derfor kan du ikke være eier av noe. Livet tar ikke  fra deg  ting, det frigjør deg fra ting, det gjør deg lettere slik at du kan fly høyere, slik at du kan oppnå helhet.”

Den generøse Facundo Cabral

Facundo Cabral var en mann som delte erfaringene sine med massene ved hjelp av sarkasme og hans intelligente, skarpe åndfullhet. Publikum likte det og fornyet meningene de hadde om livet, på en autentisk og original måte.

Det er klart i hans eksponeringer at livet fremfor alt er en lærerik opplevelse. “Fra vuggen til graven er livet en skole. Det er derfor de tingene du kaller problemer er leksjoner. Og livet er dynamisk, så det er i konstant bevegelse. Derfor bør du bare være oppmerksom på nåtiden. Det er så mange ting å nyte, og vår reise gjennom livet er så kort at lidelse er sløsing med tid.”

Han refererer til døden på følgende måte: “Du mister ingen. Personen som døde har rett og slett gått dit hvor vi alle ender opp. Og den beste delen av dem, deres kjærlighet, forblir i ditt hjerte. Det er ingen død, det er bare å komme seg videre, og fantastiske mennesker venter på deg på den andre siden: Gandhi, Michelangelo, Whitman, Saint Augustine, Mor Theresa, din bestemor, og min mor, som trodde at i fattigdom er du nærmest kjærlighet, fordi penger distraherer oss med for mange ting.”

Hvordan finne lykke

Cabral var som en apostel av kjærlighet, som fra hustakene preket sin uenighet med etableringen. Han var en sann pasifist, som aldri ville tenke på vold som en løsning på noe. Et ensomt og lykkelig vesen, ledsaget av god litteratur og god musikk, som laget sine egne kreasjoner.

Han fremmet ideen om å følge hjertet ditt: “Du kan ikke finne lykke, og det er så enkelt! Du må bare lytte til hjertet ditt før sinnet ditt griper inn, det er betinget av minner, noe som kompliserer alt med gamle ting, med fortidens veier, med fordommer som forgifter og fanger. Sinnet skiller, forenkler; så aksepterer ikke tankene livet slik det er eller hvordan det skal være. Gjør bare det du elsker og du vil bli glad.”

Han foreslo at lykke er en rettighet: “Lag fred med deg selv, stå foran speilet og tenk at den du ser er et av Guds verk. Og bestem deg akkurat nå for å være lykkelig, fordi lykke er opptjent, er det ikke noe som bare kommer til deg fra utsiden. Og lykke er ikke en rett, det er en nødvendighet, for hvis du ikke er glad, gjør du alt rundt deg bittert.”

Andre læresetninger

Om dødelig sykdom sier han: “Hvis du har kreft eller aids, kan to ting skje, og begge er gode. Hvis det vinner, frigjør det deg fra kroppen din, som er så irriterende: Jeg er sulten, jeg er kald, jeg er trøtt, jeg vil ha det, jeg har rett, jeg er i tvil. Og hvis du vinner, vil du bli mer ydmyk, mer takknemlig og du blir derfor lettere glad, fri fra den enorme vekten av skyld, ansvar og forfengelighet. Klar til å leve hvert øyeblikk i dybden, slik det burde være.”

Om indre lys sier han: “Frykt distraherer oss fra kjærlighet, som er klokt og modig fordi den vet at det ikke er noe mål eller ende. Se inn i deg selv og skyene vil forsvinne fra utsiden. Vær stille og hør på visdommen i deg.

Når ditt indre lys er slått på, kan ingenting slå det av. Det er perfekt og uforgjengelig som gull, som symboliserer renhetens kraft, av det som er viktig; det er av ånden. Det er en uendelig og fantastisk reise, fordi din ånd brister med glede hver gang du lever dypt.”

Når det gjelder ego og uskyld, sier Facundo Cabral: “Mirakler skjer når du forlater egoet ditt. Da, uten motstand, vil du gjenopprette din naturlige styrke. Slik kan du få kjærlighet til liv, til du går på vann og helbreder med ord. Egoet gir navn til ting, men den uskyldige ser dem; egoet dømmer dem, men de uskyldige lever dem; egoet deler seg, men de uskyldige forener forskjeller; egoet er avhengig av sinnet; men uskyldige avhenger av hjertet.”

Så nå har du alle stykkene, og alt som er igjen, er å ta på deg utfordringen: “Nå som du er alene og rolig, glem hvem du er, fordi det er en skapelse av andre, og lytt til hjertet ditt. Hva ønsker du å være? Hva vil du gjøre akkurat nå? … Fordi livet er akkurat nå.”