Tre evidensbaserte strategier for å håndtere emosjonell smerte
Emosjonell smerte kan være like intens og forårsake like mye lidelse som fysisk smerte. Problemet er imidlertid at det finnes noen myter som egentlig ikke er nyttige i denne forbindelse. For eksempel å bli fortalt at «det går snart over» eller at «det er en mulighet til å styrke karakteren din». Denne typen råd, i tillegg til å ikke redusere intensiteten av den emosjonelle smerten i det hele tatt, får individet til å føle seg misforstått. Det kan til og med få dem til å stenge seg inne og bli emosjonelt tilbaketrukket.
Både for den lidende og andre kan deres emosjonelle smerte virke merkelig og uberettiget. Dessuten er det ofte ledsaget av følelser av tristhet, fortvilelse, pessimisme, en oppfatning av tomhet og sinne, blant andre følelser.
Den gode nyheten er at det finnes noen enkle strategier for å håndtere emosjonell smerte. Vitenskapen har funnet ut at de er effektive måter å forstå og overvinne lidelse på. I tillegg hindrer de at det får mer alvorlige konsekvenser. Vi skal utforske tre slike strategier.
«Først, godta tristhet. Innse at uten å tape er det ikke så bra å vinne.»
– Alyssa Milano –
1. Identifiser følelsen
En hjerneavbildningsstudie fra 2007, publisert i Psychological Science, fant at å navngi følelser mer nøyaktig hjelper til med å lindre emosjonell smerte.
Denne forskningen tyder på at det å uttrykke følelser på en rikere måte myker opp lidelse. Det er derfor mange terapeuter anbefaler at deres pasienter/klienter skriver. De ber dem sette ord på det som skjer med dem utenfor terapirommet.
Pasienter bør prøve å være presise i sine beskrivelser. For eksempel, i stedet for å si at de føler seg triste, kan de si: «Jeg har en følelse av håpløshet med tanke på fremtiden. Jeg kjenner et trykk i brystet og en tomhet i magen.» De kan uttrykke dette skriftlig eller i en personlig dagbok eller et brev. Den manuelle skrivingshandlingen er utrensende. Det er også viktig å uttrykke følelsene sine under samtaler med en de stoler på eller i en støttegruppe.
2. Mindfulness
Mindfulness-praksis er til stor hjelp i å håndtere emosjonell smerte. En systematisk gjennomgang av mindfulness publisert i tidsskriftet Mindfulness fant at denne prosessen hjelper til med å gjenkjenne hvordan emosjonell smerte føles og hvordan den manifesterer seg i atferd. Herfra starter en prosess slik at den som lider kan gi slipp på disse følelsene på en rolig måte.
Men når emosjonell smerte oppleves, føler den lidende vanligvis betydelig forvirring. Mindfulness fungerer ved å koble oss sammen med oss selv og rense tankene våre.
Denne strategien kan implementeres når som helst og hvor som helst. Når det er sagt, er det best å gjøre det når du våkner om morgenen. Hvis dette ikke er mulig, er det best å bruke tider når vi venter på noe eller utfører aktiviteter som krever minimal oppmerksomhet, som å gå.
3. Jobb med negative tanker
I en studie konkluderte Dr. Steven Sultanoff med at en faktor som forsterker emosjonell smerte mest er kaskaden av negative tanker som ofte følger med den. Som regel, etter å ha opplevd tristhet, forsterker den lidende en rekke overbevisninger som bare er minimalt adaptive eller ikke i det hele tatt.
For eksempel kan de finne på å si: «Ingenting gir mening lenger. Jeg kommer aldri til å bli lykkelig igjen» eller noe lignende. Slike tanker gir næring til deres emosjonelle smerte og reduserer muligheten for at de kan håndtere den på riktig måte. Det de trenger å gjøre er å identifisere sine negative refleksjoner og revurdere dem. Videre må de transformere dem til mer realistiske oppfatninger som «Det er normalt å føle seg trist av ‘x’ grunn. Jeg kan gjøre denne følelsen mer protagonistisk. Hvis jeg gjør det, vil jeg stoppe meg selv fra å sabotere alle planene mine».
De tre ovennevnte strategiene er enkle. Imidlertid, hvis du lider av intens emosjonell smerte eller det har vært med deg i lang tid, bør du sannsynligvis legge deg selv i hendene på en profesjonell. Med deres erfaring vil de kunne hjelpe deg.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Lieberman, M. D., Eisenberger, N. I., Crockett, M. J., Tom, S. M., Pfeifer, J. H., & Way, B. M. (2007). Putting Feelings Into Words. Psychological Science, 18(5), 421–428. https://doi.org/10.1111/j.1467-9280.2007.01916.x
- Sultanoff, S. M. (2013). Integrating humor into psychotherapy: Research, theory, and the necessary conditions for the presence of therapeutic humor in helping relationships. The humanistic psychologist, 41(4), 388-399. https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08873267.2013.796953
- Tomlinson, E.R., Yousaf, O., Vittersø, A.D. et al. (2018). Dispositional Mindfulness and Psychological Health: a Systematic Review. Mindfulness 9, 23–43. https://doi.org/10.1007/s12671-017-0762-6.