Et psykologisk perspektiv på flyktningkrisen
Enhver massiv migrasjonsbevegelse vil utvilsomt alltid ha sine fordeler og ulemper. Det finnes sjelden en perfekt løsning for problemene det kan forårsake. Fra et psykologisk synspunkt kan flyktningkrisen forklares i form av kognitive biaser knyttet til skapelsen av politisk-sosial tankegang.
Når biaser spiller inn, kan vi begynne å tenke på en ekstremt konkret og polarisert måte. Vi mener med andre ord at våre meninger er de eneste riktige. Likevel kan biaser være nyttige. Det er fordi vi ikke er rustet til å behandle all informasjonen som kommer til oss gjennom sansene våre. I realiteten hjelper biaser oss å holde oss i vår mentale komfortsone, og tro at den sosiale virkeligheten er nærmere enn den er.
Begrensningene i vår umiddelbare hukommelse, mangelen på informasjon eller usikkerheten om konsekvensene av våre handlinger får folk til å systematisk ty til heuristikker eller mentale snarveier. Vi bruker disse snarveiene for å forenkle feilsøking. Dette fører til at vi gjør evalueringer basert på ufullstendige og delvise data.
Ideologier krever en overbevisning som de så ikke tilfredsstiller.
Vanskeligheter med å akseptere andres meninger
For å forstå flyktningkrisen må vi analysere posisjonen til alle involverte parter. For å gjøre dette må vi forstå hvordan menneskesinnet fungerer i dannelsen av tanker. Når meninger dannes, blandes fakta med kognitive feil. Disse betinger vår oppfatning av virkeligheten (fortid, nåtid og fremtid).
Når vi objektivt eliminerer tankefeil ved behandling av informasjon, oppstår konflikter. Det er fordi det finnes en eller flere motstridende posisjoner. Med hensyn til immigrasjon, kan ulempene for eksempel finnes i identifiseringsproblemene til menneskene som ankommer en masse eller gjennom trafficking, og også i arbeidsproblemene de kan møte når de skifter land.
På den annen side finnes fordelene ved tusenvis av mennesker som vil unnslippe fattigdom og væpnet konflikt i sitt eget land, og dermed redde sine egne og familienes liv. I tillegg til å forbedre livskvaliteten, har tusenvis av mennesker rømt fattigdom eller overvunnet hungersnød takket være immigrasjon.
Sosiale problemer oppstår imidlertid når vi i menneskelige konflikter kun velger og behandler den informasjonen som responderer til våre forventninger. Det er nesten som om vi ikke bryr oss om det er virkelighet eller løgn. Den sosiale virkeligheten har like mange nyanser som perspektiver. Våre feil ved informasjonsbehandling lar oss ved enkelte anledninger imidlertid bare se én av nyansene. Dette genererer sterke og heftige meninger.
Vi blir ikke forstyrret av ting, men av meningene vi har om dem.
I flyktningkrisen, hvor er menneskene?
Vi ender med å tro, takket være bekreftelses- og selvrettferdiggjørende biaser, at den eneste måten å observere og løse en konflikt på må starte fra vår egen oppfatning av den. Dette tror vi er virkeligheten. Likevel er vi ikke mer enn ofre for disse tankefeilene, som produseres av hjernen vår for å forenkle problemløsning.
Vi gjør alle feil av og til når vi behandler informasjon. Faktisk er denne artikkelen basert på en slik feil. Fordi, for ikke å forstyrre min dypeste tro og oppgi ideene mine om menneskeheten, demonstrerer jeg min absolutte tro på mennesket. Derfor er jeg utvilsomt partisk på grunn av en bekreftelsestendens.
Det spiller ingen rolle hva ideen består av, eller om intensjonene er hederlige eller ikke. I det øyeblikket disse blir isolert fra enhver form for rimelig tvil, blir vi farlig nær fundamentalisme.
Frykt
Når det gjelder den syriske flyktningkrisen, hvis jeg blir kvitt mine biaser, forstår jeg at det er mennesker som, av frykt eller på grunn av personlige situasjoner, er imot en massiv innreise av mennesker til landet deres. Jeg forstår at de er redde for at det sammen med tusenvis av uskyldige mennesker finnes andre som ønsker å få slutt på demokratiet som har kostet oss så mye blodsutgytelse i Vesten. Jeg forstår deres innvendinger mot kultursjokk og konsekvensene det kan få.
Men fremfor alt, og delvis på grunn av mine biaser i informasjonsbehandling, er jeg nærmere menneskene som hjelper andre, enten de tenker feil eller ikke. Politiske, ideologiske eller religiøse konflikter er en annen sak. Men når vi snakker om mennesker, mener jeg at vi alltid bør nærme oss emnet fra et humanitært perspektiv.
“Jeg kjenner ingen store menn, bortsett fra de som har ytt stor tjeneste for menneskeheten.”
– Voltaire –
