De forskjellige fasene av kultursjokk

Å flytte til et annet land er stadig mer vanlig i den nåværende globaliserte verden. Å overvinne de forskjellige fasene av kultursjokk er imidlertid en utfordring folk ofte bruker litt tid på. Fortsett å lese for å finne ut mer om det!

Skrevet og verifisert av psykologen Elena Sanz.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Migrasjon og menneskelig utveksling mellom land er ganske vanlig i denne stadig mer globaliserte verdenen. Det er mange grunner til at enkeltpersoner flytter vekk fra hjemstedet. Selv om folk flest er klar over utfordringen med denne beslutningen, kjenner de ikke alltid til fasene av kultursjokk en person opplever de første årene.

Behovet for å tilpasse seg en ny kultur, et nytt språk og en annen livsstil gir en reell følelsesmessig innvirkning. Dette er hva kultursjokk handler om. Med andre ord er det en opplevelse der følelser som frykt, tristhet, eufori, forvirring og usikkerhet regjerer.

Det er imidlertid ikke noe statisk og kontinuerlig. En innflytter vil gå gjennom forskjellige stadier med sine egne karakteristikker til de klarer å tilpasse seg det nye miljøet. Denne prosessen kan vare i flere år.

Fasene av kultursjokk

Ulike forfattere har studert hvilken effekt en ny kultur har på de som flytter fra et land til et annet. I den forbindelse forteller Lysgaards (1955) “U-kurve” -teori at tre stadier i prosessen med kulturell tilpasning skiller seg ut. Først føler en person eufori eller lykke, og møter deretter kognitiv dissonans og ubalanse som  til slutt stabiliserer seg.

Imidlertid var det den påfølgende teorien om Gullahorn og Gullahorn (1963) som fikk større innflytelse. I følge denne teorien er det fem faser av kultursjokk, og de er ordnet som en “W”. Dermed er disse kognitive og emosjonelle opp- og nedturene bilde på hvordan en innflytter tilpasser seg sitt nye bosted.

“W”-kurven og de fem fasene av kultursjokk

1. Bryllupsreisefasen

Følelser av lykke og eufori skiller seg ut i den innledende fasen. Vertslandet er fascinerende, stimulerende og nytt. Vi har også en tendens til å oppfatte forskjellene i forhold til egen kultur som positive og er motivert til å lære og samarbeide. I tillegg føler vi oss fortsatt nær identiteten vår og tidligere relasjoner.

2. Kultursjokk

Dette skjer når det nye, spennende ikke lenger er nytt og spennende og den nye virkeligheten blir irriterende, kald og rar. Innflytteren forstår ikke verdiene og livsstilen til den nye destinasjonen og deler dem ikke. De begynner å tenke at de hadde det bedre i hjemlandet.

Det er følelser av fiendtlighet, angst, frustrasjon og tristhet, og også somatiske symptomer. Det sosiale støttenettverket de hadde (familie og venner) virker nå veldig langt borte og utilgjengelige.

3. Innledende justering

I løpet av justeringsfasen dukker det opp positive og hyggelige følelser. Den nye kulturen og måtene den opererer på er nå kjent og forståelig. Innflytteren har nådd et tilstrekkelig nivå av komfort og ensomhet er ikke lenger så uttalt. Deres perspektiv er nå mer objektivt og praktisk, og de er klare til å nyte sin nye rutine.

4. Fasene av kultursjokk: Mental isolasjon

Denne fasen oppstår vanligvis etter et besøk eller en tur til hjemlandet. Ting har forandret seg hjemme, og de føler ikke lenger at de hører hjemme der. Dermed påvirker det følelsen av tilhørighet. De føler seg fanget mellom to verdener og føler ikke at de tilhører den ene eller den andre. Imidlertid er det en lengsel etter en fortid som ikke lenger eksisterer.

Videre har de allerede etablert en rutine i vertslandet. Det er ikke lenger nytt og spennende eller stimulerende, og på dette punktet stopper de og tenker på hvor mye de savner sitt gamle liv. Følelsen av isolasjon og ensomhet råder.

5. Tilpasning

Til slutt blir innflytteren kjent med kulturen, leveviset og verdiene i det nye landet. De tilpasser seg endelig for å bo og jobbe i et nytt land uten å føle seg rare eller frustrerte. De er komfortable og føler seg hjemme.

Å overvinne kultursjokk

Det kan ta flere år å gå gjennom de forskjellige fasene i denne kulturelle tilpasningsprosessen. I tillegg er det viktig å understreke at denne prosessen ikke er lineær. Fasene kan veksle og gjentas flere ganger før en person endelig tilpasser seg.

Å vite om eksistensen av disse fasene kan hjelpe en innflytter til å forstå og normalisere følelsene de opplever. I den forbindelse avtar følelsen av usikkerhet. Dette er fordi de endelig vet hva de kan forvente. Forhåpentligvis lykkes hver innflytter med å fullføre denne prosessen.