Et eksperiment på de affektive konsekvensene av sosial sammenligning
Eksperimentet med tittelen ble utført i 1990 av Bram.P. Buunk og kolleger. Resultatene snakker om konsekvensene av å sammenligne oss med andre. Studien antyder at denne typen oppførsel ikke alltid har negative konsekvenser, i motsetning til den populære oppfatningen.
Eksperimentet ble publisert i Journal of Personality and Social Psychology. Forskerne ønsket å vite mer om konsekvensene av sammenligninger. De var interessert i de differensielle effektene av å sammenligne oss med andre, enten vi anser dem for å være enten underlegne eller overlegne oss selv.
Eksperimentet detaljerte typen affektive responser som oppstår i disse tilfellene, og også variablene som påvirker dem. Resultatene var ganske fantastiske. La oss ta en titt.
“ Problemet med sammenligning er at du alltid føler deg enten bedre enn noen andre eller verdiløs sammenlignet med noen andre .”
– Dillon Burroughs –
Hatefulle sosiale sammenligninger
Buunk og teamet hans startet med ideen om at vi sammenligner oss med andre for å vurdere våre individuelle situasjoner. Dette er spesielt tilfelle når vi er i tvil om våre egne meninger eller evner.
Forskerne hevdet at vi har en tendens til å gjøre to typer sammenligninger. Disse er oppadgående (stigende) når vi kontrasterer oss med de vi oppfatter å være oss overlegne og nedadgående (synkende) når vi anser dem for å være mindreverdige. Generelt sett fremkaller stigende sammenligning negative følelser, og synkende fremmer positive.
Forskerne oppdaget imidlertid en rekke nyanser. Basert på tidligere studier, ble det fastslått at hvis vi føler oss redde, vil vi som regel vente på at andre skal være redde i samme intensitet som oss, før vi gjør sammenligninger.
I tillegg fant de ut at når vi er i en faresituasjon, slutter vi ikke med nedadgående sammenligninger. På den annen side, når vi tror vi har det bra, men er litt usikre og absolutt ikke er overdrevent glade, har vi en tendens til å bruke oppadgående sammenligninger.
Det sosiale sammenligningseksperimentet
Eksperimentet involverte 632 frivillige – 304 menn og 328 kvinner. Alle var gift. 79 prosent hadde barn og gjennomsnittsalderen på deltakerne var 40,6 år.
Forskerne sendte et spørreskjema til de frivillige. Det handlet om ekteskapelige forhold. De ble bedt om å svare anonymt og ikke diskutere det med partnerne sine. Spørsmålene var rettet mot å etablere tre typer tiltak:
- Hvor ofte følte deltakerne seg glade eller triste når de sammenlignet med par som var lykkeligere eller mindre lykkelige enn dem. Dette målte følelsene fremkalt av sosial sammenligning.
- En rekke bekreftelser, positive eller negative, ble foreslått angående parenes forhold. De frivillige måtte angi hvordan disse uttalelsene passet deres situasjon. Tanken var å få en indikator på graden av misnøye i ekteskapet hos hvert par.
- De etablerte hva hver deltaker forventet av ekteskapet. Dette var målet for usikkerhet.
I den første delen ble det stilt spørsmål som: «Hvor ofte føler du deg glad og tilfreds når du sammenligner ditt ekteskapelige forhold med andre du anser som dårligere?» I den andre tiltaket ble utsagn som: «Det går bra mellom oss» eller «Partneren min irriterer meg» fremsatt for dem. Den tredje delen inkluderte bare ett spørsmål om fremtiden til parets forhold.
Resultatene
Resultatene av eksperimentet var slående. Innenfor den frivillige gruppen dominerte positive følelser sammenlignet med andre par. Likevel viste par som rapporterte en betydelig grad av misnøye i ekteskapet også en økning i negative følelser når de sammenlignet seg enten oppadgående eller nedadgående med andre par.
Videre ble det observert at jo større grad av usikkerhet var (basert på responsen angående parets fremtid), jo flere negative følelser oppsto i forhold til andre par. Dette, og resultatet beskrevet i forrige avsnitt, viste at stigende sammenligning ikke alltid gir negative valensfølelser. På samme måte produserer ikke synkende de nødvendigvis de med positiv valens.
I sine konklusjoner fremhevet forskerne resultatene fra andre tidligere eksperimenter som støttet den samme ideen. For eksempel fant de ut at mennesker som lider av kreft føler seg tristere når de sammenligner seg med andre pasienter som har det dårligere. Samtidig opplever de lykke når andre pasienter klarer å overvinne kreft.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- De los Heros, M. M. A. (2019). Grandes experimentos en Psicología: aportes a la teoría ya la práctica. Revista de Investigación Garcilaso, 1(2), 19-30.
