Erindringsterapi: Lindring med minner
Erindringsterapi har blitt veldig populært innen gerontologi. Det er en måte å kombinere fortid og nåtid på gjennom minner og følelser som hjelper en person å komme i kontakt med sin virkelighet. Det bidrar til å styrke personens identitet og livsoppfatning ved å hente frem hvem de var i fortiden og løse uferdige saker.
En av de største utfordringene samfunnet står overfor er uten tvil befolkningens aldring. Men forventet levealder øker, ettersom helseressurser, livsstil og kostholdsvaner har hjulpet oss å nå høyere alder.
Innenfor dette positive aspektet er det imidlertid en svært betydelig utfordring: Finnes det en måte å bli eldre på samtidig som man bevarer mental helse? Det er et faktum at Alzheimers sykdom og andre tilstander reduserer eldres livskvalitet. Men gerontologi møter også andre problemer, som ensomhet og generell misnøye med livet.
“Du kan ikke la være å bli eldre, men du trenger ikke å bli gammel.”
– George Burns –
Erindringsterapi: konsepter og strategier
Den anerkjente gerontologen og psykiateren Robert Butler var den første som beskrev erindringsøvelsen som en nyttig og effektiv psykologisk ressurs for eldre pasienter. Det er en måte å vurdere sitt eget liv på for å tilpasse seg tilværelsens syklus.
Butler beskrev det som en retur til bevisstheten om tidligere erfaringer og spesielt uløste problemer, for å sette dem i perspektiv og gi dem en ny mening. Hvis du tenker deg om, er denne øvelsen noe du sannsynligvis ofte gjør gjennom livet. Det er imidlertid spesielt gunstig når du når en viss alder.
Studier som den utført av Ph.D. Irazoki og Ph.D. Garcia-Casal avslører at erindringsterapi er svært nyttig for demenspasienters kognitive prosesser.
Hva består det av?
Erindringsterapi er en kognitiv stimuleringsteknikk. Ifølge Carvallo, Arroyo, Portero og Ruiz (2012), er det en gruppe nevropsykologiske intervensjonsaktiviteter som tar sikte på å forbedre en eldres nevroplastisitet og er spesielt nyttig i prosesser med kognitiv svekkelse.
- Denne typen terapi kan gjøres individuelt eller i gruppe.
- Bruk av fotografier er veldig vanlig, men det er også nyttig for pasienten å snakke om tidligere minner. Spesialisten kan prøve å trene pasientens episodiske hukommelse (personlige og spesifikke minner som f.eks. fødsel av et barn, reiser eller arbeidserfaringer) eller semantisk hukommelse (relevante historiske data som er verdt å nevne).
- Terapeuter må oppmuntre til den emosjonelle opplevelsen av hvert minne, samt en uttrykksfull form for språk og fokusert oppmerksomhet.
Målet er å fremme en gjennomgang av pasientens eget liv for å gi en eksistensiell mening til alt de har opplevd. Erindringsterapi har også som mål å løse personlige konflikter og oppnå indre ro.
Effektene av erindringsterapi
Når du jobber eller tilbringer tid med eldre mennesker, skjer det vanligvis noe: Ikke alle er klar over sine eksepsjonelle prestasjoner. Ofte fokuserer de på nåtiden og kan føle seg ensomme, såre og syke.
Derfor er det nødvendig å gjøre dem mer bevisste på hva de har gjort, barna de har brakt inn i denne verden, vanskelighetene de har overvunnet med hell, og hvor glade de har gjort andre mennesker.
Å få dem til å koble seg til suksessene sine og det som fikk dem til å smile i fortiden, er nøkkelen til å hjelpe dem med å gjenoppbygge seg selv og få verdighet.
- Erindringsterapi styrker den eldre pasientens identitet.
- Det hjelper dem med å håndtere tidligere personlige konflikter.
- Denne terapien forbedrer selvfølelsen.
- Reduserer angst og forbedrer tilpasningen til nåtiden.
- Optimaliserer familieforhold ved å finne deres personlige mening med livet.
Det er trygt å si at erindringsterapi er en av de beste ressursene for pasienter med kognitiv svikt. Faktisk er det en måte å bremse forverringsprosessen på så mye som mulig og forbedre pasientens følelsesmessige tilstand. Uten tvil forbedrer det eldre menneskers livskvalitet.
Det er imidlertid verdt å merke seg at det fortsatt er mye å forske på. Samfunnet trenger flere tilnærminger og strategier for å møte eldre menneskers psykiske helse. Forhåpentligvis vil verdens fremtidige befolkning ha et mye bredere perspektiv på saken.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
González-Arévalo KA. Terapia de reminiscencia y sus efectos en los pacientes mayores con demencia. Psicogeriatría 2015; 5: 101-11.
- Subramaniam, P., & Woods, B. (2012). The impact of individual reminiscence therapy for people with dementia: systematic review. Expert Review of Neurotherapeutics, 12(5), 545–555. https://doi.org/10.1586/ern.12.35