Éric Sadin og utfordringene med kunstig intelligens
Éric Sadin er en fransk filosof som har vakt stor interesse for hans dyptgående refleksjoner over et fenomen som angår oss alle: kunstig intelligens. For denne tenkeren er det ikke et spørsmål om et enkelt teknologisk fremskritt, men et brudd på sivilisasjonen slik vi kjenner den. Han nøler ikke med å hevde at kunstig intelligens er den viktigste filosofiske utfordringen i det 21. århundre.
Sadin slår fast at utviklingen av teknologi har vært eksponentiell de siste årene. I begynnelsen var det knyttet til behandling av informasjon på en funksjonell måte, spesielt når volumet var ekstremt stort. Men i dag, ifølge denne eksperten, er teknologi i stand til å «skape sannheter» og kontrollere menneskelige handlinger.
Dessuten hevder filosofen at kunstig intelligens blir stadig mer intelligent. Likevel avviser ikke de den berører dette, men tar den imot med fascinasjon. Dens dingser og funksjoner fengsler oss alle.
«Kunstig intelligens står fra nå av som et slags superego, utstyrt med sannhetens intuisjon og oppfordret til å lede livene våre under alle omstendigheter mot den største effektiviteten og komforten som kan tenkes.»
– Éric Sadin–
Eric Sadin og kunstig intelligens
Vi må gjøre det klart at Sadin ikke er en «antiteknologisk» tenker. Han analyserer virkningen av nye teknologier innenfor sivilisasjonens ramme og identifiserer utfordringene de utgjør. En av bekymringene hans er det faktum at mange av enhetene ikke lenger har som oppgave å «hjelpe» oss som mennesker, men heller «erstatte» oss.
Det er klart at dette nåværende teknologiske vanviddet sannsynligvis vil endre seg. Men det er høyst usannsynlig at det blir stoppet på grunn av konkurransefordelene det gir. Sadin mener at vi er nærme å gå inn i transhumanismens rike. Derfor vil hovedutfordringen være fusjonen mellom den menneskelige hjernen og datamaskinen, som gir opphav til en overlegen virkelighet: superintelligens.
Innenfor transhumanismens ramme forventes livene våre å bli mye lengre. Vi vil opprettholde god fysisk og psykisk helse i mange år. Dessuten vil våre kognitive evner være usedvanlig vitaminiserte. Så langt så bra. Men problemet er at dette vil bli styrt og kontrollert utenfra den enkeltes bevissthet. Dette betyr at den «perfekte verden» vil bli forvaltet av samvittighet og interesser utenfor individet.
De tre dimensjonene til «algoritmisk liv»
Éric Sadin hevder at det er tre dimensjoner involvert i det han kaller «digitalisering av bevissthet» eller «algoritmisk liv». Den ene er ontologisk og relatert til væren; den andre er epistemisk og assosiert med produksjon av sannheter. Til slutt er det den etisk-politiske dimensjonen. Dette er knyttet til etisk menneskelig oppførsel og makt.
En av de store risikoene Sadin advarer mot er det faktum at kunstig intelligens har blitt en produsent av sannheter. Algoritmer er i stand til å analysere situasjoner, trekke konklusjoner og foreslå ruter. Det enkleste eksemplet er gitt av sosiale medier. Basert på spørsmål eller vurderinger fra den enkelte, bestemmer algoritmene hvilken informasjon som skal og ikke skal vises til dem.
Dette skjer på alle felt, inkludert vitenskap. Sadin mener et nytt regime har blitt innviet, det av algoritmisk sannhet. Det er universelt. Det er første gang i historien at noe slikt har skjedd. Det tilsvarer den epistemiske dimensjonen og har mange implikasjoner.
Det ekte og det nøytrale
Sadin argumenterer også for at denne nye versjonen av verden fører til en «virkelighetsforsvinning». For ham genererer virkeligheten usikkerhet og setter grenser. Men i denne nye «perfekte» verden bygget gjennom teknologier, forfølger å eliminere usikkerhet. Med andre ord eliminere virkeligheten.
En annen fare ligger i det faktum at alle disse fremskrittene presenteres for allmennheten som «nøytrale». Det er som om denne strukturen ikke har noen annen intensjon enn å lette og forbedre menneskelivet. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Vi vet faktisk allerede at algoritmer gjør oss til gode kunder, men temmer velgere.
Til slutt advarer Éric Sadin oss om et udiskutabelt faktum. Vi endrer sivilisasjonen. Som alltid gir dette fordeler, men også risiko. De som er implisitte i verden av kunstig intelligens er ekstremt viktige. Derfor bør vi ikke miste dem av syne.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Corvalán, J. (2018). Inteligencia artificial: retos, desafíos y oportunidades – Prometea: la primera inteligencia artificial de Latinoamérica al servicio de la Justicia. Artigos – Rev. Investig. Const., 5(1). https://www.scielo.br/j/rinc/a/gCXJghPTyFXt9rfxH6Pw99C/abstract/?lang=es
- Mazo Monsalve, C. (2011). Claves para la información ciudadana en la era digital. Revista Q: Educación Comunicación Tecnología, 6(11). https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=3989821
- Sadin, É. (2019). La inteligencia artificial: el superyó del siglo XXI. Nueva sociedad, (279), 141-148. https://static.nuso.org/media/articles/downloads/10.TC_Sadin_279.pdf