Er du følsom for andres behov?
Et ønske vi alle har er å få kontakt med mennesker som er i stand til å virkelig se og forstå oss nesten uten å si et ord.
Når noen oppdager din indre tilstand og reagerer på den på riktig måte, føler du deg trygg, validert og forbundet. Er du en av dem? Er du følsom for andres behov?
I virkeligheten varierer denne evnen betydelig fra individ til individ. Noen er spesielt flinke til å lese andre mennesker. Imidlertid ser det ikke ut til at andre legger merke til hva andre trenger i det hele tatt.
Følsomhet for å forstå andre er avgjørende hvis du ønsker å navigere i den sosiale verden. Dessuten kan mangel på det føre til krangler, misforståelser og misnøye i forhold. Men hva består det egentlig av?
Viktigheten av mellommenneskelig sensitivitet
Som menneske oppfatter og gjør du hele tiden vurderinger om andre. Dette er en adaptiv mekanisme som har favorisert vår overlevelse som art og som fortsatt er nyttig i dag.
Dette betyr at du har en naturlig tendens til å legge merke til og vurdere hva andre føler og identifisere deres emosjoner, tanker, fysiske tilstander, holdninger og intensjoner. Dessuten er du ikke bare styrt av ordene deres, men du fanger også opp informasjon fra andre kilder, for eksempel deres ikke-verbale språk eller konteksten til situasjonen.
Men som vi sa tidligere, er noen mennesker dyktigere til å tyde disse meldingene og bruke dem. Hvis du er en av disse menneskene, vil dine mellommenneskelige forhold være lettere. De vil også være mer fruktbare og tilfredsstillende. Du får andre til å føle seg sett, hørt og forstått. Andre mennesker ønsker å tilbringe tid med deg fordi de ser på deg som imøtekommende og trygg.
Å være følsom for andres behov
Denne mellommenneskelige sensitiviteten er en kombinasjon av emosjonell intelligens og sosiale ferdigheter, to avgjørende faktorer som bringer deg nærmere velvære og sosial suksess.
Men å være følsom for andres behov innebærer å fullføre en flertrinnsprosess, og det er ganske vanlig å mislykkes i en eller annen evne. Men hvis du utmerker deg i denne egenskapen, vil du være i stand til følgende:
Du er bevisst på andre
For det første er du i stand til å oppfatte og identifisere relevante stimuli i den spesielle sosiale situasjonen. Ved å legge merke til den andre personens ord, gester, holdning og uttrykk, kan du identifisere ledetråder som avslører deres indre tilstander og behov. For eksempel om de himler med øynene eller senker blikket.
Selv om de kan virke åpenbare for deg, gjenkjenner mange mennesker ikke disse signalene fordi de ikke fokuserer oppmerksomheten på den andre personen. De gir rett og slett ingen oppmerksomhet til andre. Det er fordi de er for fordypet i seg selv og sine egne behov. Følgelig tar de seg ikke tid til å bekymre seg for personen foran seg.
Du tolker andre riktig
I tillegg til å oppfatte andres signaler, vet du hvordan du skal tolke dem riktig. Med andre ord forstår du implikasjonene deres og hvilken informasjon de gir om dem. Dette kalles kognitiv empati. Det er evnen til å lese andre mennesker og avkode deres tanker og intensjoner.
For eksempel, hvis noen himler med øynene, kan de uttrykke kjedsomhet eller misbilligelse. På den annen side kan et nedslått blikk uttrykke skam eller tristhet.
Du får kontakt med andre emosjonelt
Utover å forstå på et intellektuelt nivå, innebærer det å være følsom for andres behov å være i stand til å koble seg til dem emosjonelt. Dette betyr å sette deg selv i deres sko og oppleve deres tilstand eller situasjon som om den var din. Det er denne emosjonelle empatien som lar deg forstå hva de trenger til enhver tid.
Du svarer riktig
Hele denne prosessen avsluttes når du handler i henhold til dine oppfatninger og gir den andre personen svaret de trenger. Dette gjør virkelig en forskjell for dem og gjør at de føler seg ivaretatt og forstått. Men for å nå dette punktet, må du også utføre alt det ovennevnte.
Svaret ditt må være tilstrekkelig og proporsjonalt og respondere til deres indre tilstand. Dette er ikke lett å få til. Men hvis du har god mellommenneskelig følsomhet, vet du når de trenger rom, og når de foretrekker selskap. Videre forstår du om du bør gi en klem, et oppmuntrende ord eller en løsning.
Ofte oppstår konflikter fra upassende, men velmente reaksjoner. For eksempel, hvis partneren din er opprørt og tar det ut på deg, vil de kanskje bare at du skal lytte, forstå og bekrefte følelsene deres. Hvis du i stedet for dette forteller dem hva de bør gjøre for å løse problemet, vil de kanskje ikke føle seg forstått eller støttet, fordi dette ikke var det de trengte.
I tillegg er det verdt å nevne at du ikke bare trenger å vite hva det riktige svaret er, men også ha motivasjonen til å tilby det. Men noen ganger kan holdningen deres forvirre eller fornærme deg. Følgelig, selv om du vet hva som kreves av deg, tar impulsen din til å svare på samme dårlige måte overhånd.
Å være følsom for andres behov er en kunst
Som du kan se, er denne typen mellommenneskelig følsomhet en kompleks evne. Det er påvirket av genetikk, men også av hvor mye du streber etter å jobbe med det. Å vokse opp i et sensitivt, mottakelig og ansvarlig familiemiljø gjør oppgaven mye enklere. Det er fordi det gir positive modeller å lære av.
Det bør nevnes at det ikke er en god idé å ta denne kvaliteten til det ekstreme. For eksempel, hvis du er altfor følsom for andres reaksjoner, kan du bli overårvåken og frykte avvisning. Du vil være så klar over hvordan andre har det, og hva de forventer og trenger av deg, at du kan miste naturligheten og spontaniteten din.
Dette skjer oftere hos de med ambivalente foreldre med uforutsigbare og inkonsekvente emosjonelle reaksjoner som spenner fra kjærlighet til fiendtlighet. Disse barna utvikler en konstant tilstand av årvåkenhet og en spesiell evne til å lese andre. Men deres behov for å tilfredsstille er slik at det kan bli til emosjonell avhengighet og sosial angst. Derfor er nøkkelen å finne en balanse i å se andre uten å miste deg selv av syne.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Hall, J. A., & Bernieri, F. J. (Eds.). (2001). Interpersonal sensitivity: Theory and measurement. Psychology Press.
- Harb, G. C., Heimberg, R. G., Fresco, D. M., Schneier, F. R., & Liebowitz, M. R. (2002). The psychometric properties of the Interpersonal Sensitivity Measure in social anxiety disorder. Behaviour Research and Therapy, 40, 961-979.