Er det mulig å slette smertefulle minner? Vitenskapen har svaret

Har du noen smertefulle eller traumatiske minner? Hvis ja, vil du at de skal bli fullstendig slettet fra hjernen din? Vitenskapen har oppdaget mekanismen som kan utføre det. Men hva er neste steg?

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 06 mai, 2023

I ditt mentale univers har du visse bilder som du ikke vil huske. De er territorier med smerte og lidelse som du ikke ønsker å oppleve igjen. Traumatiske minner i hjernen er vanlige og opphavet til mye uro.

Du tenker uten tvil at det ville være fantastisk å kunne trykke på en sletteknapp og eliminere det som forstyrrer deg og hindrer ditt velvære. Selv om du ofte blir fortalt at du lærer av feilene dine og at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, er det i virkeligheten noen opplevelser som rett og slett er for smertefulle. Ikke overraskende foretrekker du å unngå dem.

Feltet psykologi og nevrovitenskap vet at det ikke alltid er lett å integrere traumatiske minner. Følgelig har du en tendens til å undertrykke, fortrenge og skjule dem under sinnets dype teppe. Dette er imidlertid ikke en spesielt nyttig strategi, fordi det forårsaker psykiske problemer på lang sikt.

Av denne grunn har vitenskapen i årevis forsøkt å finne ut hvordan man kan slette smertefulle minner. Faktisk vet vi allerede hvilke nevrale prosesser som vil være involvert i denne prosessen.

Den nevrale banen som sletter minner

European Molecular Biology Laboratory (EMBL) i Italia oppdaget et avslørende bevis som de publiserte i tidsskriftet Nature. Fram til det tidspunktet visste de at hippocampus var nøkkelregionen for minnebehandling. Det var imidlertid ikke klart via hvilke mekanismer minnet er etablert og viss informasjon blir slettet.

Det er viktig å huske at hjernen din stadig sletter informasjon. Faktisk må du glemme å huske. Dette maksimerer din kognitive effektivitet. For eksempel, når du tilegner deg læring og registrerer ny informasjon, må du slette den tidligere informasjonen for å opprettholde en oppdatert mental tilnærming.

For å oppnå mental smidighet, må du eliminere hele virvaret av data, sanseinntrykk, fakta og uviktige daglige samtaler. Vitenskapen har lenge forsøkt å forstå de cellulære mekanismene som ligger til grunn for den avgjørende oppgaven med å slette eller glemme informasjon.

Gyrus dentatus og dens granulatceller

Ovennevnte forskning oppdaget at hippocampus inneholder tre nevrale kretsløp: Gyrus dentatus og CA3- og CA1-områdene. Disse regionene, gjennom synaptiske forbindelser, gjør minnet sterkt eller svakt.

Forskerne utførte ulike genteknologiske eksperimenter på disse strukturene. I eksperimenter med mus hemmet de granulatcellene i Gyrus dentatus. Resultatene kunne ikke vært mer bemerkelsesverdige da de oppdaget at dyrene glemte sin langvarige læring.

De oppdaget at den nevrale banen som sletter minner er Gyrus dentatus. Mer spesifikt, Npy1-cellereseptoren. Da de utviklet et syntetisk peptid som stimulerte denne reseptoren, oppsto indusert hukommelsestap.

Det terapeutiske formålet med informasjon om nevrale banen som sletter minner

Disse dataene er både avslørende og fascinerende. Men hvilke terapeutiske anvendelser kan oppdagelsen deres ha? Forskerne foreslo at i fremtiden kan det utformes et medikament som vil aktivere Npy1-reseptorer, og dermed fjerne visse traumatiske minner.

Dette psykoaktive stoffet kan være nyttig for pasienter som lider av posttraumatisk stresslidelse. Senere, gjennom virtuell virkelighet, ville de bli utsatt for den uønskede hendelsen for å gradvis slette nevnte minne eller uønskede følelsesmessige avtrykk. Det er tanken.

Når det er sagt, er det en ekstremt kompleks mekanisme. Det er faktisk et følsomt og utfordrende skritt å designe et syntetisk stoff som er i stand til å utføre denne mekanismen hos menneskemodeller.

Foreløpig er det ennå ikke mulig å slette minner

Det er sant at vi nå vet om eksistensen av en nevral bane som sletter minner. Imidlertid har alle forsøk utført med dette formålet til dags dato vært mislykket. I 2020 publiserte Leuven Brain Institute (Belgia) en studie om emnet. Målet deres var å gjenskape annen forskning (Schiller et al, 2010) som så ut til å ha vært vellykket.

Men de klarte det ikke. Etter fire års innsats, viste det seg umulig å oppnå en minneslettingseffekt. Derfor er vitenskapen forsiktig i denne forbindelse. De vet at prosessen kommer til å være ekstremt sakte og grundig. Det er faktisk ikke noe solid grunnlag for at en slik strategi noen gang vil bli oppnådd. Når det er sagt, er det tydelig at mange forskere er innstilt på å gjøre denne vanskelige nevrologiske reisen.

Siste refleksjon: Ville det å glemme tillate oss å leve bedre?

Det er ingen tvil om at du gjerne ville vært fullstendig immun mot smerte og motgang. Dette er imidlertid en umulig drøm. Tross alt må vi alle gå gjennom vanskelige opplevelser på enkelte tidspunkter i livet. Alt du kan gjøre er å takle dem så godt du kan, med de strategiene, verktøyene og erfaringene du har til rådighet.

Smertefulle minner utgjør episodisk hukommelse. Dette er klossene som bygger personlig historie og, i sin tur, en god del av bevisstheten din. Selv om eksistensen av den nevrale banen som sletter minner er etablert, vet vi ikke hva effektene kan være. Dessuten vil det å eliminere de smertefulle opplevelsene fra hukommelsen også utvanne en del av hvem du er.

De smertefulle opplevelsene fra fortiden utfordrer deg og får deg til å ta nye beslutninger og ta nye veier. I stedet for å slette dem, er det å foretrekke å møte dem og få dem til å gjøre mindre vondt. Du må gjøre dem om til arr som ikke lenger svir ved berøring, til legede sår som ikke bærer smerte på innsiden. Du må akseptere dem og gå fremover.