Er antidepressiva avhengighetsskapende?
Den stadig mer kontinuerlige forskrivningen av antidepressiva reiser spørsmål om de er vanedannende medikamenter. Disse stoffene er ikke bare foreskrevet for depressive lidelser. De administreres ofte til pasienter som lider av kronisk smerte, tvangslidelse (OCD), panikklidelse, alvorlige fobier og posttraumatisk stress.
Antidepressiva som er tilgjengelig for øyeblikket er ikke avhengighetsskapende. Under visse omstendigheter kan de imidlertid gi opphav til en avhengighetssituasjon. Dette kan oppstå når en person stopper behandlingen plutselig eller har gått på den i mange år.
Antidepressiva er effektive, men de bør ikke brukes som den eksklusive strategien for å overvinne en stemningslidelse. Psykologisk terapi er den beste strategien mot depresjon og for å unngå tilbakefall eller vedvarende bruk av disse stoffene over tid.
Er antidepressiva avhengighetsskapende?
Behandling for depresjon og enhver mental tilstand er ikke universell opplevelse. Hvert individ har sin egen historie. Dessuten er det visse sosiale og genetiske egenskaper som kan få folk til å reagere på psykofarmaka på forskjellige måter. Det er også en rekke myter rundt debatten om antidepressiva er avhengighetsskapende eller ikke.
Noen vitenskapelige miljøer konkluderer enstemmig med at disse stoffene ikke produserer avhengighet og ikke er stoffer som heroin eller tobakk. For eksempel hevder en studie utført av King’s College London (Storbritannia) at antidepressiva ikke kan klassifiseres som avhengighetsskapende stoffer, fordi det ikke er noen udiskutable bevis som støtter denne ideen.
Likeledes, i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-V) oppfyller ikke disse stoffene alle kriteriene for å betrakte effektene deres som en avhengighet. Men det er visse aspekter som bør avklares.
Abstinenssyndrom
Abstinenssyndrom, i sammenheng med antidepressiva, kan oppstå når medisinen stoppes upassende. Det er kjent som antidepressivt seponeringssyndrom. Når en person opplever svimmelhet, søvnløshet eller irritabilitet etter å ha sluttet med antidepressiva, anses det å være avhengighetsskapende. I 2022 hevder en undersøkelse utført av University College London (UK) at denne fysiske responsen skyldes langvarig bruk av antidepressiva.
Forskerne insisterer imidlertid på at denne formen for abstinens er en helt annen enn den typen som fremstår som en effekt av narkotikabruk. Men noen pasienter forveksler abstinenssyndrom med et tilbakefall av sin egen depresjon. Faktisk er symptomene ofte ekstremt like. En riktig diagnose er nøkkelen i disse tilfellene.
Antidepressiva har ikke euforiske effekter som medikamenter. I noen spesifikke tilfeller kan de generere visse følelser av avhengighet, spesielt hvis behandlingen plutselig avbrytes.
Avhengighet og hvem som opplever det
Noen pasienter konkluderer med at antidepressiva er avhengighetsskapende fordi de opplever tegn på avhengighet. Vi gjentar imidlertid at opplevelsen av å konsumere disse psykofarmaka ikke er den samme for alle. Selv om de ikke er hyppige, kan følgende situasjoner oppstå:
- Misbruk av antidepressiva kan føre til avhengighet og uønskede bivirkninger.
- Personer som fortsetter behandlingen med antidepressiva i mange år kan bli avhengige.
- Avhengighet av antidepressiva kan oppstå hos pasienter som tidligere har tatt benzodiazepiner i lange perioder.
De mest og minst «avhengighetsskapende» antidepressiva
Som vi allerede har antydet, er ikke antidepressiva avhengighetsskapende. Når det er sagt, er det mulig at symptomer knyttet til avhengighet oppstår hvis behandlingens varighet er forlenget.
I dette siste scenariet har noen antidepressiva, på grunn av deres sammensetning, et litt høyere potensial for å gi effekter relatert til abstinenssyndrom. Vi skal utforske hvilke stoffer som har størst og minst effekt i denne forbindelse.
Antidepressiva med økt risiko for avhengighet
- Desvenlafaksin. Nyttig ved behandling av kronisk smerte / binomial depresjon.
- Paroksetin. Brukes til å behandle alvorlig depresjon, posttraumatisk stress, angst og panikklidelse.
- Escitalopram. Brukes til å behandle alvorlig depresjon, generalisert angst, panikklidelse, fobier og OCD.
- Bupropion. Brukes til pasienter med depresjon og for å behandle røykeavhengighet. Det kreves oppfølging i administrasjonen.
De vanligste antidepressiva med færre bivirkninger
- Sertralin
- Fluoksetin
- Mirtazapin
- Agomelatin
De som ikke følger spesifikke retningslinjer fra legen og overdriver bruken av antidepressiva vil oppleve bivirkninger. Blant dem er avhengighet.
Slik kan man unngå negative effekter ved inntak av antidepressiva
Selv om det er en falsk myte om at antidepressiva er vanedannende, er disse medisinene godkjent av medisinske institusjoner, og det finnes ingen bevis for at de har en slik effekt. Men når du tar disse legemidlene, må de anbefalte retningslinjene følges til punkt og prikke.
Det finnes en rekke retningslinjer og anbefalinger som beskytter mot avhengighet. De er som følger:
- Følg anbefalt dosering og ikke hopp over noen tabletter.
- Følg de nøyaktige anbefalingene fra spesialisten.
- Ikke kombiner antidepressiva med andre stoffer, for eksempel alkohol.
- Husk at bruk over tid fører til avhengighet.
- I tilfelle du merker uønskede bivirkninger, varsle spesialisten slik at de kan justere dosen eller foreskrive et annet medikament.
- Ta eventuelt genetiske tester for å finne ut mulige effekter av stoffene.
- Antidepressiva behandler symptomet, men ikke roten til problemet. Psykologisk terapi er nødvendig for å løse diagnosen og la pasienten stoppe den farmakologiske behandlingen.
Konklusjonen er at bare misbruk av disse psykoaktive stoffene kan gjøre dem til avhengighetsskapende midler. Derfor er det viktig å alltid rådføre seg med spesialiserte fagfolk og respektere deres instruksjoner. Men riktig tatt er dette trygge og effektive medisiner som vi alle kan oppleve å trenge på et tidspunkt i livet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Horowitz, M.A., Framer, A., Hengartner, M.P. et al. Estimating Risk of Antidepressant Withdrawal from a Review of Published Data. CNS Drugs 37, 143–157 (2023). https://doi.org/10.1007/s40263-022-00960-y
- Jauhar S, Hayes J, Goodwin GM, Baldwin DS, Cowen PJ, Nutt DJ. Antidepressants, withdrawal, and addiction; where are we now? J Psychopharmacol. 2019 Jun;33(6):655-659. doi: 10.1177/0269881119845799. Epub 2019 May 21. PMID: 31111764; PMCID: PMC7613097.