Er å flytte hjem igjen et steg bakover?

Å forlate hjemmet er en herlig tid. Følelsen av frihet og selvstendighet er en av de mest emosjonelle følelsene som eksisterer. Når vi forlater redet, åpner det en ny verden av ansvar, situasjoner og uoppdagete opplevelser. Litt etter litt lærer vi å tolerere usikkerhet, vi lærer fra våre mangler. Vi kan bedre organisere våre uker, måneder og sesonger. Men hva med å flytte hjem igjen?

De planene og følelsene vi lever i krever mer eller mindre styrke avhengig av vår alder, personlighet, og livsstadie. Hvis vår frihet kommer i form av å studere langt hjemmefra, vil følelsen av selvstendighet og frihet så klart være sterkere. Og det vil også være viktigere. Hvis det kommer på grunn av forpliktelse på jobb og ansvar i form av husleie, vil vi verdsette organisering og vårt daglig ansvar.

Ikke desto mindre, hvis våre planer på et eller annet tidspunkt blir vridde og vi ser at vi må flytte hjem igjen for å leve med foreldrene våre, er det lett å gå tilbake? Hvordan passer vi inn i noe som allerede er glemt?

Å flytte hjem – gå tilbake tile det (u)kjente

Når vi flytter hjem igjen er det aller viktigste å huske på er viktigheten med empati. Spesielt fordi denne nye levemåten kan bli svært komplisert.

Når du først har adoptert dine egne rutiner borte fra dine foreldrene dine, vil din måte å forstå og relatere deg til verden på endre seg. Når vi flytter tilbake, må vi tenke på mer enn kun våre behov. Vi må tenke på det som får oss til å føle oss ukomfortable eller føle oss skyldig. Ta et øyeblikk til å sette deg selv i dine foreldres ståsted hvis det er nødvendig til å finne en balanse av sameksistens.

Når vi forlater reder, er ikke vi de eneste som endrer oss. Ja, våre rutiner, prioriteringer og tanker blir forskjellige, men det er også sant for våre foreldre. Det er viktig å opprettholde beherskelse gjennom tilpasningsperioden som du og dine foreldre vil oppleve. Dette vil hjelpe deg med å unngå spenning. I tillegg:

• Husk å kommunisere og utveksle ideer.
• Forstå at du har endret på dynamikken som allerede var stabil.
• Forhandle på en timeplan og balanserte forventninger. Ubøyelighet og struktur kan være positivt. Respekter det.
• Husk at disse er foreldrene dine, ikke romkamerater.
• Reduser ditt irritasjonsnivå (hvis du har et) ved å huske at din familie ikke er ansvarlig for situasjonen din.
• Ikke bare se på det som en “situasjon”, husk at hver person som er involvert har tanker, følelser, og oppførsler.
• Del familietider.
• Øv på konfliktløsning innen familien din. Dette vil styrke deg rekontruksjonsprosessen.

Mitt hus, mine regler?

Når et barn flytter hjem igjen, flytter de hjem som noen som har blitt vant til deres egen rutine. De har blitt vant til en annen måte å relatere til verden på som er annerledes til det de hadde som et barn. Det er elementære endringer (som økonomi), men det er også nødvendig å tilpasse seg psykologisk. 

Selv om det er naturlig å hjelpe et barn eller et familiemedlem, er det detaljer du burde huske på det øyeblikket du vet at noen skal flytte inn med deg. Desto klarere prioriteringene er, desto bedre blir den nye bostiuasjonen.

• Husk at rollen til et barn er annerledes for hver person.
• Forhandle og etabler oppgaver og normer for å leve sammen.
• Kommuniser helt klart med barnet ditt eller familiemedlemmet. Faktumet er at de kan ha opplevd noen tunge tider. Men det betyr ikke at du burde være overbeskyttende.
• Noen få dager etter at de har flyttet inn, planlegg fremtiden og bli kjent med hvordan alle tenker på denne nye situasjonen.
• Ikke forsøm dine egne behov og rutiner.
• Ikke snakk kun om perioden av selvstendighet eller personlig krise. Skap tid for psykologisk ro.
• Reduser din eksplosive måte å uttrykke følelser på.

Som vi kan se, å flytte hjem er en prosess av støtte og forståelse av alle medlemmene som er involvert. Kommunikasjon, forståelse, og ømhet vil la oss unngå å gjøre noe som allerede er svært komplisert til noe enda mer vanskelig.