Episodisk fremtidstenkning i behandling av risikoatferd

Det er utviklet en teknikk med potensial til å redusere antallet impulsive beslutninger vi tar. Det er kjent som episodisk fremtidstenkning.
Episodisk fremtidstenkning i behandling av risikoatferd
Gorka Jiménez Pajares

Skrevet og verifisert av psykologen Gorka Jiménez Pajares.

Siste oppdatering: 21 mai, 2023

Det er et ekstremt bredt spekter av risikoatferd og omstendigheter. For eksempel røyking, drikking, praktisering av visse idretter eller å være i en presset jobb. De kan føre til hjerteinfarkt, kreft, KOLS og respirasjonssvikt. Risikoatferd refererer til hendelser som vi pleier å mentalt prøve å unnslippe fordi deres tilstedeværelse skaper fare for oss: døden.

Å forhindre disse hendelsene, via sunnere vaner, atferd og livsstil, er et av målene for helsevitenskap og psykologi spesielt. I denne sammenhengen analyserte nyere forskning rapportert i Papeles del Psicólogo hvordan episodisk fremtidstenkning påvirker unngåelse av risikoatferd (Aonso-Diego et al., 2022).

«Å holde kroppen i god form er en plikt … ellers vil vi ikke være i stand til å holde sinnet vårt sterkt og klart.»

– Buddha –

Risikofylt atferd: en forklaring fra atferdsøkonomi

Folk som engasjerer seg i risikofylt atferd er ofte klar over effektene. For eksempel er Anders, 21, en ung cannabisforbruker. Han er klar over at dette stoffet er en ekte russisk rulett for utvikling av ulike kliniske entiteter, som depresjon eller psykose.

Anders fortsetter imidlertid å konsumere cannabis. Hvorfor gjør han det? Faktisk er det ulike faktorer involvert i å opprettholde usunne vaner. For eksempel impulsivitet. Dette refererer til en type «uplanlagt og ekstraordinært automatisk atferd» (Matjasko et al., 2016).

Vi kan vurdere Anders’ avgjørelse som irrasjonell. Dette foreslås av teorien om atferdsøkonomi. Den hevder at oppførselen vår er betydelig påvirket av både miljøet (dvs. kontekst, lover, politikk og kultur) og hvor forsterkende stimulansen (i dette tilfellet cannabis) er.

Når de nevnte faktorene kombineres (impulsivitet og forsterkende verdi) resulterer det i en farlig cocktail. I denne forbindelse utvikles behandlinger som har som mål å redusere beslutninger som dreier seg om impulsivitet (González-Roz et al., 2020). Intervensjon basert på episodisk fremtidstenkning har således tiltrukket seg forskernes oppmerksomhet.

«Risikoatferd kan forstås som en valgforstyrrelse preget av to prosesser: en overdreven vurdering av forsterkeren og impulsiv beslutningstaking.»

– Alba González-Roz –

BMX-rytter som utfører risikoatferd, som episodisk fremtidstenkning er en behandling for
De som utøver risikabel atferd vet hvilke effekter eller konsekvenser de representerer.

Episodisk fremtidstenkning

Episodisk fremtidstenkning (heretter EFT) refererer til menneskets evne til å skape, i sin fantasi, scener av fremtidige hendelser som kan påvirke dem. Underskudd i denne kapasiteten er nært knyttet til sykdommer som fedme, depresjon eller angstsymptomer (Cha et al., 2022).

EFT anses å være en behandlingsteknikk. Fra et kognitivt perspektiv trenes individet i å beskrive og visualisere seg selv i en fremtidig situasjon. En av fruktene av denne opplæringen er at de forbedrer sine beslutningsprosesser.

Videre bidrar EFT til at individet vurderer den forsterkende verdien av andre stimuli. Dette er mellom- og langsiktige forsterkere (uten behagelige effekter i nåtiden), som å trene eller inkludere frukt og grønnsaker i kosten. Imidlertid kan disse forsterkerne potensielt være mer behagelige enn risikofylt atferd som røyking, overspising eller drikking av alkohol.

«Episodisk fremtidstenkning har blitt undersøkt som en psykologisk intervensjon rettet mot personer som lider av fedme for å redusere forbruket av kaloriholdig mat og favorisere beslutningstaking.»

– Tinuke Oluyomi Daniel –

Hvordan EFT bidrar til å forhindre risikoatferd

I samråd fremmer terapeuten EFT ved å veilede pasienter til å projisere seg selv inn i fremtidige situasjoner. De oppnår dette ved å stille dem spørsmål som innebærer å beskrive tid, sted, hvordan hendelsen skjer og hvem som er tilstede. Jo mer ekte og levende den innbilte situasjonen er, jo bedre vil individet utvikle sin EFT.

Til dette bruker de korte setninger. For eksempel kan Anders verbalisere at «Om tre dager skal jeg klatre med kjæresten min.» Han skriver det ned og visualiserer situasjonen i noen minutter.

Etter denne øvelsen må han vurdere egenskapene til hans mentale projeksjon inn i fremtiden. Han må spørre om det var realistisk og om bildet han skapte i tankene hans var levende. Deretter stiller terapeuten ham spørsmål som «Likte du deg?», «Følte du deg komfortabel?», «Hvor viktig var det å ikke bruke cannabis for deg?»

«Det er helse som er ekte rikdom og ikke gull- og sølvstykker.»

-Mahatma Gandhi –

EFT er en isolert teknikk som er nyttig i protokoller som kognitiv atferdsterapi.

Er EFT effektivt for å forhindre risikofylt atferd?

EFT er en god intervensjonsstrategi for å redusere forhastet adferd. For eksempel er det rapportert om kliniske fordeler ved rusmiddelbruk (Voss et al., 2022) og i omsorgsatferd knyttet til diabetisk sykdom (Epstein et al., 2022).

EFT er i stand til potensielt å redusere beslutningene som enkeltpersoner noen ganger tar, som en konsekvens av impulsivitet. Det er konfigurert som et nyttig verktøy i ulike sammenhenger, som fedme og fremme fysisk trening. Dessuten er det nyttig som en isolert teknikk. Alternativt kan det introduseres i bredere behandlingsprotokoller (som kognitiv atferdsterapi), noe som øker fordelene.

Som du kan se, har EFT ekstraordinær kraft når det gjelder å forhindre risikofylt atferd. Det er forventet at det over tid vil bli en viktig ressurs i arsenalet til ethvert helsepersonell.

«Denne teknikken viser lovende resultater for å redusere impulsive beslutninger og øke helserelatert atferd.»

– Gema Aonso-Diego –


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Aonso-Diego, G., Secades-Villa, R., González-Roz, A. (2022). Pensamiento episódico futuro para la prevención y el tratamiento de conductas de riesgo para la salud. Papeles del psicólogo. https://www.papelesdelpsicologo.es/pii?pii=3005
  • Cha, C. B., Robinaugh, D. J., Schacter, D. L., Altheimer, G., Marx, B. P., Keane, T. M., Kearns, J. C., y Nock, M. K. (2022). Examining multiple features of episodic future thinking and episodic memory among suicidal adults. Suicide y Life-Threatening Behavior, 52(3), 356-372. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/sltb.12826
  • Daniel, T. O., Stanton, C. M., y Epstein, L. H. (2013b). The future is now: Reducing impulsivity and energy intake using episodic future thinking. Psychological Science, 24(11), 2339–2342. https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0956797613488780
  • Epstein, L. H., Paluch, R. A., Mathew, J. B., Stein, J. S., Quattrin, T., Mastrandrea, L. D., Gatchalian, K., Greenawald, M. H., y Bickel, W. K. (2022). Effects of 6-month episodic future thinking training on delay discounting, weight loss and HbA1c changes in individuals with prediabetes. Journal of Behavioral Medicine, 45, 227–239. https://link.springer.com/article/10.1007/s10865-021-00278-y
  • González-Roz, Alba, Secades-Villa, Roberto, Martínez-Loredo, Víctor, & Fernández-Hermida, José Ramón. (2020). Aportaciones de la Economía Conductual a la evaluación, la prevención y el tratamiento psicológico en adicciones. Papeles del Psicólogo41(2), 91-98. Epub 02 de agosto de 2021. https://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0214-78232020000200091
  • Matjasko, J. L., Cawley, J. H., Baker-Goering, M. M., y Yokum, D. V. (2016). Applying behavioral economics to public health policy: Illustrative examples and promising directions. American Journal of Preventive Medicine, 50(5), S13–S19. https://www.ajpmonline.org/article/S0749-3797(16)00063-5/fulltext
  • Voss, A. T., Jorgensen, M. K., Murphy, J. G., Voss, A. T., Jorgensen, M. K., y Murphy, J. G. (2022). Episodic future thinking as a brief alcohol intervention for heavy drinking college students: A pilot feasibility study. Experimental and Clinical Psychopharmacology, 30(3), 313– 325. https://psycnet.apa.org/doiLanding?doi=10.1037%2Fpha0000451

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.