Epigenetikk: Kan tragedier arves?
Nesten hver generasjon har gått gjennom vanskelige tider. Om ikke krig, så sult, folkemord, eller harde økonomiske kriser. Man vet om de fysiske og psykiske konsekvensene som folk som lever under disse omstendighetene kan utvikle, men kan tragedier arves?
Disse negative opplevelsene kan etterlate et genetisk spor hos offeret, og overføres til neste generasjon. Studier på dyr har bevist dette.
Forskning på mennesker kan imidlertid være uetisk, så det er veldig vanskelig å etablere hvorfor og hvordan tragedier arves.
Første adkomstvei: Sosialpsykologi
Mest nevneverdig er de massive eksperimentene i fagfeltet til sosialpsykologi. Resultatene er virkelig avslørende. Disse studiene har foregått over generasjoner, og viser at tragedier arves, akkurat som hos dyr.
Sosialpsykologi kan ikke bestemme det påvirkede genet, men det finnes et mønster med arv delt på kjønn. Dette er en revolusjonerende oppdagelse for psykologien, sosiologien og genetikken.
Finland og andre verdenskrig: Kan tragedier arves?
Dr. Torsten Santavirta fra Universitetet i Uppsala fant ut at avkommene til barn som evakuerte fra Finland under andre verdenskrig, hadde høyere rate av innleggelse for psykologiske problemer enn hos avkom av barn som ikke gjennomgikk dette.
Undersøkelsen viser at dette kun påvirket jentene. Denne særegenheten kan være grunnet det faktum at psykiske lidelser er vanligere hos jenter enn hos gutter. Men denne tilfeldigheten er likevel interessant.
“Den psykiatriske risikoen som ble overført til den neste generasjonen er bekymringsverdig, og det er nødvendig å tenke gjennom de potensielle risikoene når man skal lage beskyttelsespolitikk for barn.”
– Dr. Torsten Santavirta –
Konføderasjonssoldater og tragedier som arves
En annen studie med etterkommere av konføderasjonssoldater som har vært i en krigsfangeleir i Georgia, har noen likheter med den som ble gjennomført i Finland.
Barna til de overlevende fangene hadde kortere liv enn barna til andre krigsveteraner som ikke var i fangenskap. Noen av dem døde til og med tidligere enn sine eldre søsken som ble født før krigen. Dette kunne bety at barna kunne ha arvet foreldrenes traumer.
“Det finnes en generasjonsoverføring av menneskelige funksjoner som kan forekomme gjennom velkjente metoder som genetisk arv, kulturell arv eller arv av kunnskap.”
– Neil Youngson –
Barnebarna til ofre for holocaust
Mount Sinai sykehus i New York forsket på den genetiske komposisjonen til en gruppe jøder som hadde vært i konsentrasjonsleir og sammenlignet dem med barna deres.
Studien fokuserte på et spesifikt gen som regulerte stresshormoner. Det ble funnet ut at de overlevendes, i tillegg til barnas, gener hadde blitt påvirket av det arvede traumet. Separate analyser ble gjort for å utelukke muligheten for at barna, den andre generasjonen, kanskje hadde modifisert genet med en traumatisk opplevelse de har opplevd selv.
Den merkelige kjønnsinndelingen
Det finnes et annet uforklarlig aspekt ved dette. Akkurat som at traumene kun hadde blitt overført til døtre i tilfellet i Finland, var det motsatt for krigsfanger. Det ser ut til at traumet ble arvet av gutter.
Disse studiene og undersøkelsene setter emnet om fysisk og psykisk helse under et nytt lys. Det virker som om vi mennesker faktisk kan arve vanskelighetene til forfedrene våre. Det virker imidlertid fortsatt som om det finnes flere spørsmål enn svar.
