En type smerte som ikke har noe navn

Noen typer smerte etterlater et merke på deg og gjør deg målløs. For noen tap er det egentlig ingen ord. Det gjør vondt å være foreldreløs eller å være en enke, men når barnet ditt dør, innser du at ingenting du kan si kan reflektere hva du føler. Dette er en slags smerte som ikke har noe navn.

En smerte som gjør vondt på innsiden, fordi du har mistet en del av deg, en del som du har bygget livet ditt på. Og derfor har livet ditt mistet noe av sin betydning, fordi alt du føler er skyld, fordi du burde ha gått først, du burde ha vært bra nok til å holde dem fra å gå bort.

Selv om nøden du føler er normal, er ikke det å få deg selv til å føle deg skyldig noe mer enn et produkt av selvforakt som du føler fordi du fortsetter å leve når det er barn som skal leve lenger enn sine foreldre.

Det er ikke din feil

Den indre stemmen til samvittigheten din er spesielt intens under disse smertefulle tidene. Lille Timmy Gresshoppe som vanligvis hjelper deg å skille rett fra galt kan plage deg når du husker en fortid som kunne ha vært og ikke var. Det fører til at du klandrer deg selv for en fortid som ikke var under din kontroll.

Det fyller deg med tanker av selvskyld, som for eksempel: Hva om jeg våknet tidligere? Hva om han var syk og jeg ikke så det? Hvis jeg hadde handlet annerledes … Men sannheten er at det sannsynligvis ikke var noe du kunne ha gjort for å endre det som skjedde. Døden skjer. Vi vet vanligvis ikke når, og det er irrasjonelt å prøve å forstå det.

Noen ganger er det svært vanskelig å skille mellom skyld og ansvar. Hvis du blir spist av smerte som omgir deg, vil du forhindre deg selv i å overvinne det og bevege deg fremover. Skyld reagerer ikke på logikk, det invaderer deg helt, fordi du forstår ikke hva som skjedde, og du kan ikke godta det uten å føle deg skyldig over det.

Og selv om forståelsen av smerten er det første skrittet mot aksept, trenger du ikke alltid å forstå alle “hvorfor”-spørsmålene bak tapet, fordi ofte er det ingen grunn til hvorfor; det skjer bare.

Behandle skylden i tider med sorg

Skyld er en av de følelsene som forårsaker de største vanskelighetene under sorgprosessen. Det finnes imidlertid noen trinn du kan følge for å hjelpe deg selv med å overvinne det:

• Snakk om smerten. Snakk med venner og familiemedlemmer som du stoler på. Ikke la tapet bli et tabu-emne. Å godta det som skjedde er viktig, og å høre ulike synspunkter vil hjelpe deg med å overvinne skyldfølelsen.
• Godta dine følelser. Det er normalt at sorgen bringer med seg utallige andre følelser, fra tristhet til utmattelse. Godta dem alle og opplev dem, men ikke bli konsumert av dem.

• Ikke kast livet ditt til side. Under sorgprosessen kan du føle deg så dårlig at du forsømmer rutinene dine selv uten å innse det. Dette gir deg mer tid til å fortsette å søke etter årsaker bak tapet. Ikke slutt å ta vare på deg selv og dine kjære, som også trenger deg.
• Husk livet til din kjære som gikk bort. Barnet ditt er ikke definert bare i det øyeblikket du mistet dem. Husk all kjærligheten de hadde for deg og de gode øyeblikkene dere delte sammen. Dette er den beste hyllesten du kan gi dem.
• Be om profesjonell hjelp hvis du trenger det. Selv om du tror at mange andre mennesker har gått gjennom det samme, er ikke alle de samme, og det å be om hjelp kan hjelpe deg med å overvinne følelsene som har tatt et grep over deg.