En trinn-for-trinn-guide for å ha en selvhevdende samtale
Å kommunisere selvhevdende er nøkkelen til å si våre meninger, forhandle og uttrykke oss med respekt. Denne strategien er veldig nyttig i våre affektive, personlige og profesjonelle relasjoner, men vi vet ikke alltid hvordan vi skal implementere den. Av denne grunn ønsker vi å dele en steg-for-steg guide med deg slik at du kan lære å opprettholde en selvhevdende samtale.
Ulike teknikker, øvelser og forslag hjelper oss å kommunisere fast og respektfullt. Det er viktig å huske at selvhevdelse er mer enn et sett med trinn; det er en holdning og en måte å forholde seg til andre på. Det er nært forbundet med selvfølelse og empati, og det brukes også på ulike måter (González & Kasparane, 2009).
Hvis du ikke vet hvor du skal begynne, vil denne artikkelen gi deg det grunnleggende for å gjøre endringer i interaksjonene dine.
Viktigheten av selvhevdende kommunikasjon
Før vi forklarer hvordan vi opprettholder en selvhevdende samtale, ønsker vi å understreke de mange fordelene denne kommunikasjonsmåten gir oss. Husk at det er en stil som viser en balanse mellom passivitet (underkastelse til den andre) og aggressivitet (få den andre til å underkaste seg). Derfor tillater det oss å uttrykke våre meninger, ønsker og behov bestemt uten noen gang å gi samtalepartneren mangel på respekt.
Denne evnen gir fordeler til forskjellige områder og rapporterer en rekke interessante fordeler (Postolatii, 2017):
- Selvhevdelse fremmer balanse og rettferdighet i menneskelige relasjoner.
- Det lar oss forsvare våre rettigheter og interesser uten frykt og uten å skade andre.
- Det hjelper oss å ta bedre beslutninger og oppnå større suksess i våre profesjonelle karrierer.
- Selvhevdelse dyrker emosjonell intelligens, og det hjelper oss å være lykkeligere, ærligere, sunnere og mindre manipulerende.
- Selvhevdende mennesker føler seg mer dyktige og selvsikre og oppnår lettere mål.
- Det favoriserer mellommenneskelig suksess, enten det er i vennskap, romantiske forhold, familie eller profesjonelle forhold.
- Det forhindrer konflikter, misforståelser og uoverensstemmelser og lar oss derfor nyte mer positive og tilfredsstillende forhold.
En steg-for-steg guide til å ha en selvhevdende samtale
Oppsummert er denne veiledningen for å opprettholde en selvhevdende samtale nyttig hvis du har arbeidskonflikter med sjefer eller kolleger, du synes det er vanskelig å sette grenser, eller du ønsker å forbedre hvordan du kommuniserer med dine kjære, slik at du unngår unødvendig skade på forholdet..
Trinnene vi foreslår, men med noen modifikasjoner, er basert på den ikke-voldelige kommunikasjonsmodellen foreslått av Marshall Rosenberg. Vi håper du kan dra nytte av dem.
1. Baser deg på objektive fakta
Hvor mange samtaler har du startet med setninger som «Du behandler meg alltid dårlig» eller «Denne bedriften verdsetter meg ikke»? Du kan føle det slik, men å si det på denne måten vil bare få lytteren til å ta det som et personlig angrep og bli defensiv. Derfor er hovednøkkelen å uttrykke konkrete og objektive fakta uten å dømme.
Dette innebærer en nøytral dialog om noe som nettopp har skjedd. For eksempel «I går hevet du stemmen da du snakket med meg», «Vi har ikke sett hverandre på flere dager» eller «Rapporten du ga meg mangler viktig informasjon». På denne måten refererer du til udiskutable fakta, og du dømmer eller utsteder ikke vurderinger i denne forbindelse.
2. Snakk fra «jeg-et»
Et andre skritt er å bli bevisst og ta ansvar for egne følelser. Mange ganger har vi en tendens til å fokusere på den andre personen og det vi mener er galt, men vi glemmer at dette bare er tolkninger, og den eneste sannheten vi kan snakke om er hva vi føler.
Å fortelle partneren din at de alltid ignorerer deg er å tolke handlingene deres fra ditt eget perspektiv og legge skylden og ansvaret på den andre. Tvert imot, å si «Jeg føler meg ensom» snakker om dine indre oppfatninger og sansinger, noe som ikke gir mulighet for debatt og ikke utdeler skyld.
Det er viktig å forstå at, som Rosenberg påpeker i sitt arbeid The Surprising Purpose of Anger, sinne er en sunn følelse fordi det gjør oss oppmerksomme på at vi har et uløst behov. Hvis vi eksponerer det på riktig måte, vil vi få den andre personen til å føle med oss, ettersom vi viser oss sårbare.
For eksempel, når du sier: «Jeg føler meg engstelig og rastløs når huset ikke er ryddig», er det lettere for den andre personen å føle empati og lytte til deg enn om du bare sier: «Huset er rotete, og du er en latsabb.»
3. Uttrykk spesifikke forespørsler
Hensikten med en selvhevdende samtale er å hjelpe oss å nå det punktet av gjensidig forståelse der begge parter blir respektert og tatt i betraktning når vi kommer til en løsning. Og for dette er det viktig å komme med spesifikke forespørsler. Det vil si å kommunisere til personen hvordan de kan bidra til å løse behovet.
Forespørselen må være klar, spesifikk og uttrykt positivt. Eksempler som «Jeg vil at du skal slutte å ignorere meg» eller «Jeg vil at du skal gjøre jobben din», er ikke effektive kommunikasjonsalternativer. I stedet er det bedre å si ting som «Jeg vil gjerne snakke en stund hver dag» eller «Jeg vil sette pris på om du vil se gjennom elementene på denne listen før du leverer inn en rapport.»
4. Fremhev gjensidig nytte
En forespørsel må imidlertid ikke forveksles med et pålegg eller krav. Det fjerde trinnet under en selvhevdende samtale er å kommunisere til den andre personen hvordan vi har det og hvilke endringer som kan gjøres i denne forbindelse.
Det er imidlertid deres beslutning om å godta forespørselen eller ikke, selv delvis, eller å sette sine egne betingelser. Faktum er at våre rettigheter, meninger og behov er verdifulle, men det er også andres.
Det er mer sannsynlig at samtalepartneren er villig til å samarbeide hvis vi legger vekt på fordelene denne endringen kan gi for begge parter og ikke bare for oss selv.
For eksempel «Hvis vi holder huset ryddig, kan vi bruke mer tid sammen på å gjøre noe morsomt i stedet for å rydde opp» eller «Ved å gå gjennom rapporten før den leveres, holder vi fristene og slipper å gjøre arbeidet igjen».
Hold fiendene til en selvhevdende samtale på avstand
Som du kan se, ved å bruke bare fire enkle punkter, kan vi opprettholde en selvhevdende, positiv og effektiv samtale orientert mot de forventede resultatene. Disse trinnene er en praktisk veiledning når du kommuniserer dine meninger, men som vi sa, selvhevdelse er mer en holdning.
Derfor, ifølge en artikkel i Journal of History Culture and Art Research, vil du oppnå god kommunikasjon hvis du unngår tolkninger og vurderinger, skylder på andre, unngår ansvar, gjør sammenligninger eller prøver å påtvinge dine ønsker og behov. En fast og respektfull holdning, der en rettferdig balanse råder i forholdet, er avgjørende for å nå målet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Azgın, B. (2018). A Review on “Non-Violent Communication: A Language of Life” by Marshall B. Rosenberg. Journal of History Culture and Art Research, 7(2), 759-762. http://kutaksam.karabuk.edu.tr/index.php/ilk/article/view/1550
- Gaeta González, L., & Galvanoski Kasparane, A. (2009). Asertividad: un análisis teórico-empírico. Enseñanza e investigación en psicología, 14(2), 403-425. https://www.redalyc.org/pdf/292/29211992013.pdf
- Postolatii, E. (2017). Assertiveness: Theoretical approaches and benefits of assertive behavior. Journal of Innovation in Psychology, Education and Didactics, 21(1), 83-96. https://jiped.ub.ro/wp-content/uploads/2017/09/JIPED_21_1_2017_7.pdf
- Rosenberg, M. B. (2005). The surprising purpose of anger: Beyond anger management: finding the gift. PuddleDancer Press.
- Rosenberg, M. B., & Chopra, D. (2015). Nonviolent communication: A language of life: Life-changing tools for healthy relationships. PuddleDancer Press.
