EMOTION-programmet for barn med angst og depresjon

Angst og depresjon er to kliniske bilder som også kan dukke opp i barndommen. Dette er en av årsakene til utviklingen av «EMOTION»-programmet. I denne artikkelen forteller vi deg hva det består av.

Skrevet og verifisert av psykologen Gorka Jiménez Pajares.

Siste oppdatering: 08 mai, 2023

Emosjoner spiller en sentral rolle ved angstlidelser og stemningslidelser. Imidlertid er det vanlig å finne begge kliniske entiteter gruppert under paraplybegrepet emosjonelle lidelser. Denne ideen støttes delvis av forsøk på å finne en felles forklaringsmodell. Det er hvordan transdiagnostiske behandlinger eller transdiagnostiske intervensjoner blir født. En slik intervensjon er EMOTION-programmet.

Hvis vi skulle legge sammen alle de kliniske entitetene som finnes i de forskjellige klassifiseringssystemene for angst- og stemningslidelser, ville vi ende opp med et tall nær 400. Ikke overraskende representerer et så bredt spekter alvorlige vanskeligheter når det gjelder å fastslå deres etiologi, gyldighet og pålitelighet.

Når det er sagt, vet vi at det finnes spesifikke behandlinger for visse lidelser, som depresjon, som også reduserer symptomene til andre, som angstlidelser.

Transdiagnose

Når en person lider av depresjon og angst samtidig, er det kjent som komorbiditet. Bak fenomenet ligger en spesifikk faktor som forklarer dets forekomst.

Dette er tesen om transdiagnose. Den hevder at ulike lidelser har spesifikke mekanismer til felles. Det er ofte tilfellet ved angst og stemningslidelser.

Kognitive biaser: en transdiagnostisk mekanisme

En av mekanismene som kan forklare opprinnelsen til og vedvarende emosjonelle lidelser er kognitive biaser. De utgjør forvrengte måter å behandle informasjon på. Ifølge Fonseca (2021):

• Personer med angst har flere kognitive biaser. De fokuserer også mer av oppmerksomheten på truende stimuli.
• De ulike angstlidelsene er differensiert etter kognitiv bias og type trussel. For eksempel, ved generalisert angstlidelse, konsentrerer individet seg om fremtidige bekymringer. På den annen side fokuserer OCD-lidende på påtrengende tanker og panikk om angstfølelser.
• Kognitive forvrengninger som fokuserer på tap er risikofaktorer for depresjon. Hukommelsesbiaser og kausalitetsattribusjoner forekommer også ved depresjon.

Når de står overfor en stressende stimulans og under omstendigheter med sårbarhet, gjør engstelige individer en tolkning av trusselen. For eksempel tenker de enten at det kommer til å angripe dem eller at de blir stående alene. Dette kan utløse normale emosjonelle reaksjoner av angst eller tristhet.

Kognitive biaser er knyttet til måten vi ivaretar, tolker og håndterer disse reaksjonene på, samtidig som vi implementerer emosjonelle reguleringsstrategier.

Emosjonell regulering

Ifølge Nolen-Hoeksema består «emosjonell regulering av prosessene som mennesker utvikler for å modulere følelsene sine og dermed respondere på omgivelsenes krav». Det finnes fire hovedstrategier for emosjonell regulering: grubling, undertrykkelse, deaktivering og unngåelse. Men hvordan er de relatert til angstlidelser i barndommen og depresjon?

• Grubling og unngåelse er hyppige. De er tilbakevendende utløser av engstelige og depressive symptomer.
• Betydelige kliniske bilder, som depresjon eller angstlidelser favoriserer mestringsstrategier. For eksempel grubling eller unngåelse.

Administrering av kognitiv atferdsterapi for å behandle angstsymptomer i barndommen har også en beskyttende effekt mot utvikling av depresjon i ungdomsårene.

EMOTION-programmet for barn med angst og depresjon

EMOTION-programmet er en form for intensivbehandling i 20 gruppesamlinger. Den er beregnet på barn mellom åtte og 13 år som har symptomer på angst og/eller depresjon. To økter i uken. De varer mellom 45 og 60 minutter.

Målet er at barn skal tilegne seg et bredt spekter av ferdigheter, selv om de går glipp av en økt. Terapien gjennomføres i skolesammenheng. Men foreldrene spiller også en viktig rolle og er med på noen økter.

I EMOTION- programmet begynner alle økter med en dialog rundt de positive hendelsene som har skjedd siden forrige møte. Terapien er delt inn i to store blokker på ti økter.

De første ti øktene

I de første ti øktene lærer barna ferdigheter for å håndtere symptomene på angst og depresjon:

• Økt en. Den søker å fremme samholdet i gruppen (omtrent seks barn) gjennom ulike dynamikker. Terapeuten definerer reglene og påpeker viktigheten av å gjøre lekser. De begynner med å bruke metaforen om emosjonelle solbriller.

• I økt to, med metaforen til de tre c-ene (catching, checking, and changing / oppfatte, sjekke og endre) forklarer terapeuten hvordan tanker, følelser og handlinger er relatert til hverandre. De bruker et følelsestermometer. Med dette tildeler barna en verdi til følelsene de føler, basert på deres intensitet. For eksempel vil 0 være ‘ingen intensitet i følelsen’ mens fem ville være ‘ekstremt sterk’.
• I økt tre presenterer terapeuten metaforen om den emosjonelle detektiven. Målet er at barn skal kunne oppdage koblingene mellom de fysiske følelsene de opplever og deres emosjoner og atferd.
• I økt fire etablerer barnet spesifikke og personlige mål.
• Økter fem, sju, åtte og ni fokuserer på utvikling av problemløsningsferdigheter og strategier. Barna gjennomfører dette med konkrete eksempler som de jobber med i gruppa.
• Økt seks fokuserer på kognitiv restrukturering. Barna gjennomfører dette ved å koble sammen tanker og følelser.
• I økt ti etablerer barnet spesifikke og personlige mål.

De siste ti øktene

I de siste øktene (fra 11 til 20) utfører barna kognitive restrukturerings- og redegjørelsesøvelser. Disse er fokusert på settet med spesifikke problemer som hvert barn manifesterer. Til slutt, i den tolvte økten, introduserer terapeuten den siste metaforen: søppelmonsteret.

De bruker søppelmonstermetaforen som en analogi for negativt selvsnakk. Med dette kan barn ta et mer distansert perspektiv på problemet. De ytrer sine negative tanker, inkluderer dem og gir dem utseendet til et monster. Samtidig gjør dette det mulig for barnet å debattere og stille spørsmål ved dem. I tillegg, for å forbedre sinnstilstandene, utfører de atferdsaktiveringsøvelser.

EMOTION-programmet er uten tvil lovende. Etter å ha utført en intervensjon av denne typen, er det faktisk funnet betydelige reduksjoner i symptomene som klassisk har vært assosiert med angst og depresjon.