Emosjoner som gjør oss voldelige

Emosjoner forutsetter alltid atferd. De setter i gang fysiologiske utløsere og mentale strukturer som hjelper til med å koble minner. Men enda viktigere, emosjoner virker som motivasjon til menneskelig atferd. Så, finnes det emosjoner som gjør oss voldelige?

Emosjoner kan få deg til å oppføre deg på mange forskjellige måter. De kan til og med føre til voldelig oppførsel. For å være mer presis, kan en kombinasjon av emosjoner lede oss til å bruke vold, selv om emosjonene i seg selv ikke gjør oss voldelige.

Vi forstår ofte emosjoner som en psykofysiologisk reaksjon som folk opplever individuelt. Men takket være empati er våre følelser smittsomme. Vi kan få andre til å føle på samme måte som vi gjør.

Dette skjer også på gruppenivå. En gruppe mennesker kan føle de samme emosjonene. De kan føle seg skyldige eller føle sinne mot en annen gruppe. Dette er utgangspunktet for å forstå emosjonene som fører til vold.

ANCODI-hypotesen

ANCODI-hypotesen er oppkalt etter tre følelser: sinne (ANger), forakt (COntempt) og avsky (DIsgust). Hypotesen er at disse tre følelsene kan føre til at folk bruker vold. Fiendtlighet og vold er et resultat av hat og sinne.

Folk bruker narrativ til å spre emosjoner. Narrativ kan være en måte å gjøre en persons emosjoner om til gruppemessige emosjoner på. Et eksempel er hatespråket mot en minoritetsgruppe eller en gruppe som regnes som en rival eller fiende.

ANCODI-hypotesen antyder at en tidligere hendelse eller et historisk narrativ skaper forargelse, noe som igjen forårsaker sinne. Gruppen evaluerer disse hendelsene fra et syn på moralsk overlegenhet, noe som insinuerer den andre gruppens moralske underlegenhet.

Det fører igjen til forakt og avsky. De ser den andre gruppen som separate og fortjener unngåelse og avvisning. I ekstreme tilfeller leder det til ideen om å eliminere en gruppe helt. Emosjonene som fører til vold følger en trefase-prosess som vi skal beskrive videre.

Indignasjon basert på sinne

Den første fasen er sinne-fasen. Sinne er en følelse som vi uttrykker gjennom ergrelse og irritabilitet. Du kan se ekstern manifestasjon av sinne i ansiktsuttrykk, kroppsspråk og fysiologiske responser. I enkelte tilfeller uttrykker folk sinne med offentlige handlinger av aggresjon. Ukontrollert sinne kan påvirke livskvaliteten din negativt.

Visse hendelser kan føre til en persepsjon av urettferdighet. Disse hendelsene gjør at folk ser etter en skyldig part, enten det er en person eller en gruppe. I disse tilfellene tror folk at den skyldige parten truer velferden av “vår” gruppe eller “vår” livsstil. Disse tolkingene blir da ladet opp av sinne som vil bli rettet mot den eller de skyldige.

Moralsk overlegenhet basert på forakt

I den andre fasen legger vi til forakt i blandingen. Forakt er en intens følelse av mangel på respekt eller anerkjennelse og aversjon. Forakt innebærer å benekte og ydmyke den andre. Det innebærer også å betvile den “andres” evner og moralske integritet.

Å føle forakt for en annen person eller gruppe betyr å føle seg moralsk overlegen i forhold til dem. Noen som føler forakt for en annen ser ned på dem. De anser personen eller gruppen som uverdig.

Grupper tolker situasjonene og hendelsen som er identifisert i første fase. De gjør denne evalueringen av tidligere hendelser fra en posisjon av moralsk overlegenhet. Det betyr at de anser den “skyldige” gruppen å være moralsk mindreverdig. Det fører igjen til en følelse av forakt overfor den aktuelle gruppen.

Eliminering basert på avsky

I den siste fasen kommer avsky i spill. Opplevelsen av forurensning og sykdom forårsaker denne grunnleggende, primale emosjonen. Den er universell, ikke bare i dens identifiserende tegn, men også i dens årsaker. Lignende ting forårsaker avsky over hele verden, som for eksempel fordervelse. Avsky er en moralsk emosjon som vi ofte bruker til å sanksjonere tro og moralsk oppførsel.

Også i denne fasen evaluerer folk hendelsene og kommer til en konklusjon. Konklusjonen er veldig enkel: Vi må distansere oss fra den skyldige gruppen. En annen mulighet, som er mye mer voldelig, er konklusjonen at gruppen må elimineres. Men dette er i den ekstreme enden av ting. I disse tilfellene formidler folk idéer som bruker emosjonen avsky.

Som du kan se, kan kombinasjonen av disse tre emosjonene ha katastrofale konsekvenser. Emosjonene som gjør oss voldelige bygger på forvrengte persepsjoner og fører til dårlige konklusjoner og – i ekstreme tilfeller – fiendtlig oppførsel. Derfor er det ytterst viktig å praktisere emosjonell intelligens.